Beslutning om innføring av eCall

Europaparlamentets og råds beslutning om innføring av interoperatibelt paneuropeisk eCall-tjeneste nr. 585/2014/EU av 15. mai 2014

Decision No 585/2014/EU of the European Parliament and of the Council of 15 May 2014 on the deployment of the interoperable EU-wide eCall service

Sakstrinn

  1. Faktanotat
  2. Foreløpig posisjonsnotat
  3. Posisjonsnotat
  4. Gjennomføringsnotat

Opprettet 30.06.2014

Spesialutvalg: Transport

Dato sist behandlet i spesialutvalg:

Hovedansvarlig(e) departement(er): Samferdselsdepartementet

Vedlegg/protokoll i EØS-avtalen: Vedlegg XIII. Transport

Kapittel i EØS-avtalen: II. Veitransport

Status

Rettsakten er under vurdering i EØS/EFTA-statene.

Europaparlaments- og rådsbeslutning nr. 585/2014/EU ble fastsatt 15. mai 2014 og trådte ikraft 23. juni 2014.

Medlemsstatene må ha etablert et operativt mottaksapparat for eCall anrop senest innen 1. oktober 2017. Medlemsstatene pålegges å rapportere til Kommisjonen om implementeringsarbeidet innen 24. desember 2015.

Rettsakten vurderes som EØS-relevant og akseptabel. En gjennomføring av EØS-komiteen beslutning vil kreve Stortingets samtykke, jf. EØS-avtalens artikkel 103. Rettsakten nødvendiggjør lovendring jf. Grl. § 26.

a) Under vurdering

Rettsakten er under vurdering i spesialutvalget for transport, der berørte departementer er representert. Spesialutvalget er ikke ferdig med sin vurdering.

Sammendrag

Europaparlaments og råds beslutning nr. 585/2014/EU ble fastsatt 15. mai 2014 og trådte i kraft 23. juni 2014. Rettsakten inngår i Kommisjonens strategi om innføring av eCall i EU, og omhandler krav om og frister for etablering av et mottaksapparat for eCall. Rettsakten er vedtatt med hjemmel i TEUV artikkel 91 og Råds- og parlamentsdirektiv 2010/40/EU om intelligente transportsystemer (ITS-direktivet).

eCall er et system for automatisk varsling av en trafikkulykke fra kjøretøyet til en alarmsentral. Ved en ulykke vil det automatisk overføres et datasett med opplysninger om ulykken som tidspunkt, lokalisering, kjøreretning og beskrivelse av kjøretøyet til alarmsentralen, samtidig som det opprettes en taleforbindelse mellom kjøretøyet og sentralen. eCall kan også utløses manuelt av personer inne i kjøretøyet.

Rettsakten pålegger medlemsstatene å etablere et mottaksapparat som kan motta og håndtere eCall-anrop, og gjør dermed innføring av eCall obligatorisk for medlemsstatene, jf. artikkel 1. Medlemsstatene skal innføre den infrastruktur av eCall-alarmsentraler som er nødvendige for mottak og håndtering av eCall i overensstemmelse med de spesifikasjoner som følger av Kommisjonsdelegert forordning nr 305/2013. Rettsakten legger opp til at mottaksapparatet skal være fullt operativt senest innen 1. oktober 2017, og at medlemsstatene innen 24. desember 2015 skal rapportere til Kommisjonen om framdrift i implementeringsarbeidet.

Formål og innhold

Formålet med eCall er reduksjon i antall drepte og hardt skadde ved at medisinsk bistand ankommer ulykkesstedet raskere og på den måten å redusere ulykkens alvorlighetsgrad. Det sekundære formålet er å fremme framkommelighet gjennom raskere oppdagelse av hendelsen, bedre varsling av trafikantene og raskere trafikkreguleringstiltak når det er nødvendig.

I dag er ca 0,7 pst. av alle personbiler i EU utstyrt med automatiske alarmoppkallingssystemer, og antallet er kun svakt stigende. Disse systemene, som er opphavsrettslig beskyttet, tilbyr ikke EU-dekkende interoperabilitet eller kontinuitet. EU har derfor valgt å innføre eCall ved lovregulering da frivillig innføring går for langsomt og synes utilstrekkelig.

Rettsakten forplikter alle medlemsstatene til en koordinert og felles innføring av eCall i EU. En felles innføring er viktig for å sikre en interoperatibel tjeneste i og mellom medlemsstatene. For å sikre dette fastsetter rettsakten i artikkel 3 frist for etablering av et operativt mottaksapparat, samt frist for å rapportere om valg av ”samsvarsvurderingsmyndighet” som har til oppgave å vurdere om mottakssentral(ene) fungerer i overensstemmelse med artikkel 3 i Kommisjonsforording 305/2013 m.v. Nærmere krav og spesifikasjoner til mottaksapparatet er fastsatt i Kommisjonsforordning 305/2013 som ble innlemmet i EØS-avtalen 27. juni 2014.

Medlemsstatene må ha etablert et operativt mottaksapparat for både automatisk og manuelt utløste eCall-anrop innen 6 måneder før typegodkjenningskrav om eCall i kjøretøy (Kommisjonsforordning 316/2013) trer i kraft, og senest innen 1. oktober 2017.

Medlemsstatene gis mulighet til å organisere tjenesten på en mest mulig kostnadseffektiv måte, jf. artikkel 1 nr. 2. Dette innebærer at tjenesten kan organiseres slik at det er mulig å filtrere eller sile anrop som ikke er nødanrop, og som dermed ikke må håndteres av en nødsentral. Medlemsstatene står også fritt til å velge et sentralisert eller desentralisert mottaksapparat jf. artikkel 1 nr. 3.

Medlemsstatene er forpliktet til å sikre at data som overføres gjennom eCall-systemet utelukkende benyttes til formålet med eCall, som er å sikre medisinsk bistand ved en trafikkulykke, samt å redusere eventuelle trafikale problemer som en trafikkulykke kan medføre.

Rettsakten åpner for at godkjente private tjenestetilbydere, såkalt tredjepartsleverandører, også kan motta og håndtere eCall-anrop under forutsetning at tjenesten er i tråd med de krav og spesifikasjoner som er fastsatt i Kommisjonsforordning 305/2013.

Medlemsstatene er forpliktet til å sikre at kostnadene ved håndtering av eCall-anrop ikke belastes brukerne av tjenesten jf. artikkel 2.

Medlemsstatene pålegges å rapportere til Kommisjonen om framdriften i implementeringsarbeidet innen 24. desember 2015. Rapporteringen må inneholde:

  • oversikt over hvilke eller hvilken samsvarsvurderingsmyndighet(er) som er ansvarlig for å vurdere om de valgte mottakssentralenes håndtering og mottak av eCall-anrop vil være i samsvar med krav fastsatt i art. 3 i Kommisjonsforordning 305/2013

  • oversikt over hvilke alarmsentraler som skal fungere som mottakssentral og deres geografiske dekning

  • beskrivelse av konformitetstester

  • beskrivelse av hvordan personvern og vern av personopplysninger er ivaretatt

Medlemsstatene må sikre at det er mulig å originere eCall-samtaler fra hele landet forutsatt at det finnes minst et offentlig trådløst mobilkommunikasjonsnett tilgjengelig jf. artikkel 4.

Merknader

Hjemmel i EU-traktaten

Rettsakten er hjemlet i Treaty on the Functioning of the European Union (TEUV) artikkel 91 om transport og er vedtatt etter alminnelige lovgivningsprosedyre.

Økonomisk og administrative konsekvenser

Kommisjonen har foretatt en samfunnsøkonomisk beregning av obligatorisk innføring av eCall i EU, og kommet fram til et kost-nytte forhold på 1,74.[1] Nyttevurderingen er basert på de samfunnsøkonomiske kostnadene av trafikkulykker med drepte og hardt skadde og tiltakets potensial for å redde liv og redusere skadeomfanget. Obligatorisk innføring av eCall vurderes dermed som samfunnsøkonomisk lønnsomt. Effekten er imidlertid avhengig av utbredelsen av eCall, og tiltaket vil først være lønnsomt når en tilstrekkelig andel av kjøretøyparken er utstyrt med eCall. Kommisjonen anslår at hele kjøretøyparken av lette varebiler og personbiler i EU vil være utstyrt med eCall rundt seksten år etter innføringen av typegodkjenningskrav om eCall.

En vesentlig del av kostnadene ved å innføre eCall vil gå til tilrettelegging i den eller de alarmsentralene som skal motta og håndtere eCall-anrop. Kommisjonen har beregnet kostnadene for oppgradering av mottakssentralene per land til anslagsvis 1,1 mill. Euro i gjennomsnitt. Kostnadene er knyttet til etablering av mottak for eCall, tekniske oppgraderinger, opplæring av operatører og ev. økt bemanning.

Etter innføring vil kostnadene ved tiltaket avhenge av antallet eCall-anrop. Anslag fra Kommisjonen viser at antallet anrop årlig vil være om lag 2 automatiske og 19 manuelt utløste anrop per 1.000 kjøretøy. I 2013 var antallet førstegangsregisterte personbiler i Norge 161.256[2], på bakgrunn av dette anslås det at antall eCall-anrop i Norge vil være relativt begrenset de første årene etter innføring av eCall.

Kommisjonen har foretatt beregninger for forventet antall eCall-anrop når alle lette varebiler og personbiler er utstyrt med eCall. I Finland, som har en sammenlignbar kjøretøypark med Norge, er det anslått at eCall-systemet årlig vil generere 6.238 automatisk og 59.260 manuelt utløste anrop. Dette innebærer at mottaksapparatet daglig vil i gjennomsnitt motta rundt 179 eCall-anrop. Til sammenligning mottok Norges 19 AMK-sentraler 852.000 samtaler i 2013.[3] Det legges til grunn at eCall-anrop med personskade vil erstatte ordinære oppringninger til AMK-sentralen.

Det er på det nåværende tidspunkt vanskelig å beregne ytterligere kostnader da det ikke er avklart hvilke eller hvilken etat/alarmsentral som skal håndtere eCall-anrop, og hvorvidt det er aktuelt med en organisatorisk løsning der automatisk og manuelt utløste anrop håndteres av ulike sentraler.

Rettslige konsekvenser

Det finnes i dag ikke regler om en interoperatibel eCall-tjeneste i norsk rett. Departementet arbeider med forslag til en ny lov om intelligente transportsystemer innenfor vegtransport og grensesnittet mot andre transportformer (ITS-loven). Den planlagt ITS-loven er en rammelov der formålet primært er å sikre gjennomføring av ITS-direktivet 2010/40 i norsk rett og gjennomføring av eksisterende og fremtidige rettsakter som følger av direktivet og som det ikke er hensiktsmessig å hjemle i eksisterende spesiallovgivning. Forslag til ny ITS lov og forskrifter er sendt på nasjonal høring med høringsfrist 12. februar 2015.

Forutsatt at forslag til ny rammelov om ITS blir vedtatt i Stortinget kan rettsakten ev. gjennomføres i norsk rett ved inkorporasjon i forskrift med hjemmel i ITS loven §§ 5 og 6.

Rettsakten kan videre medføre behov for enkelte endringer i eKom-lovgivningen og annet regelverk.


[1] Kommisjonen (2011): ’Impact Assessment on the implementation of the harmonised EU-wide in-vehicle emergency call, eCall’. Working paper 8.9.11.

[2] Tall hentet fra SSBs nettsider

[3] Nasjonale data fra Akuttmedisinske kommunikasjonssentraler. Årsrapport 2013.

Vurdering

Formålet med eCall er reduksjon i antall drepte og hardt skadde ved at medisinsk bistand ankommer ulykkesstedet raskere og på den måten å redusere ulykkens alvorlighetsgrad. Det sekundære formålet er å fremme framkommelighet ved å redusere trafikale problemer som kan oppstå ved en trafikkulykke.

De fleste som dør etter en trafikkulykke, dør i løpet av den første timen etter ulykken. Kort responstid og god kvalitet på tjenestene som nødetatene gir er derfor av avgjørende betydning for overlevelse eller reduksjon av varig trafikkskadde. Det er ikke uvanlig at den forulykkede er i sjokk, er bevisstløs eller av annen grunn ikke er i stand til selv å varsle om ulykken. eCall er et trafikksikkerhetstiltak som kan bidra til tidligere varsling av ulykker, samt til veiledning til de som er på ulykkesstedet uavhengig av om de er i stand til å foreta en oppringning til alarmsentral fra mobiltelefon. eCall kan være spesielt nyttig i tilfeller der kommunikasjonen mellom forulykkede og alarmsentralen hemmes av språkbarrierer og/eller manglende kunnskap om ekstakt lokalisering. Ved slike tilfeller vil eCall bidra til formidling av kjøretøyets eksakte geografiske posisjon.

I Sverige har myndigheten för samhällsskydd och beredskap utredet konsekvensene av innføring av eCall.[1] eCall vurderes her som samfunnsøkonomisk lønnsomt selv med konservative anslag for tiltakets potensial for å forkorte nødetatenes responstid og til å redde liv og redusere skadeomfanget ved trafikkulykker. Innføring av tiltaket vurderes til å ha potensial for å forkorte tiden for redningsinnsats i Sverige med 5-6 minutter ved trafikkulykker der personbil eller lett varebil er involvert. Trafikverkets beregninger viser at eCall kan bidra til å redusere antallet trafikkdrepte med 2,5-3,5 pst og antallet hardt skadde med 3-4 pst.

eCall har potensial for å redusere antallet drepte og hardt skadde i trafikken selv om tiltaket ikke er rettet mot å forebygge ulykker slik mange av våre tradisjonelle trafikksikkerhetstiltak er. Det er trolig ved møte- og singelulykker utenfor tettbygd strøk at eCall vil være mest effektivt for tidlig varsling av ulykker. Ulykkesstatistikken for 2013 viser at av de 187 som ble drept i trafikken, omkom 153 personer utenfor tettbygd strøk, noe som tilsvarer 82 pst. av de omkomne. Det foreligger imidlertid ingen analyse av hvorvidt liv kunne vært reddet dersom medisinsk bistand hadde ankommet tidligere ved disse ulykkene.

Kommisjonen[2] har anslått at ved eCall-systemet så kan redningstjenestenes responstid forbedres med 40 pst. i byområder og 50 pst. i distrikter. Ved fullt ut utviklet eCall-system i EU så er det anslått at systemet kan redde opp til 2 500 menneskeliv i året.

Det er lagt opp til at eCall skal være et interoperatibelt system. Dette innebærer at dersom et utenlandsk kjøretøy forulykker i en annen medlemsstat, så vil eCall-anropet overføres til nærmeste alarmsentral i ulykkeslandet uavhengig av kjøretøyets nasjonalitet.

Ved ev. innføring av eCall bør det legges vekt på informasjonsarbeid overfor brukerne av systemet for å bidra til at eCall ikke oppfattes som en generell tjeneste for vegassistanse, og for å informere om aspekter knyttet til personvern.

Norge er et av de fremste landene på trafikksikkerhet, og innen vegtransport har det de siste tiår vært en klar reduksjon i antall alvorlige ulykker. For å sikre at denne utviklingen fortsetter kreves en målrettet innsats, men også utvikling og tilrettelegging av nye trafikksikkerhetstiltak. eCall er et tiltak som kan bidra til å nå regjeringens mål om å halvere antall hardt skadde og drepte i vegtrafikken innen 2023.  I Nasjonal transportplan 2014-2023 har regjeringen lagt til grunn at det er ønskelig å støtte opp om utbredelse av teknologi med dokumentert positiv virkning for trafikksikkerheten.

Arbeidet med forberedelser til en ev. innføring av eCall i Norge
Norge signerte i 2006, i likhet med en rekke av medlemsstatene, en ”Memorandum of Understanding” om deltakelse i utviklingen av eCall. Samferdselsdepartementet har siden 2006 ledet en interdepartemental styringsgruppe for etablering av eCall med Helse- og omsorgsdepartementet, Justisdepartementet og Nasjonalt kompetansesenter for helsetjenestens kommunikasjonsberedskap (KoKom) som deltakere. Datatilsynet har deltatt som observatør.

KoKom har fungert som prosjektleder for arbeidet med å legge til rette for innføring av eCall i Norge, samt deltatt i det forberedende arbeidet i EU. Prosjektgruppen har for øvrig bestått av representanter fra Vegdirektoratet, Politidirektoratet, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Helsedirektoratet og Post- og teletilsynet.

Personvern
eCall-systemet skal ivareta personvernhensyn. Det er ikke mulig å spore eller å overvåke kjøretøy som er utstyrt med eCall da systemet er i dvale (dormant system) og ikke sender ut signaler før det aktiveres i forbindelse med en ulykke eller dersom nødmeldingen blir utløst manuelt. eCall har ikke permanent oppkobling til mobile nettverk. Alarmsentralene (Public Safety Answering Points –PSAPS) skal oppbevare data relatert til eCall for en tidsbegrenset periode etter gjeldende nasjonale regler og i samsvar med personverndirektivet 95/46/EC.

Valg av mottakssentral

Det har vært arbeidet med ulike løsninger og alternativ for valg av mottakssentral. Forslag om Vegtrafikksentralen (VTS) og/eller AMK som mottakssentral(er) har vært utredet og sendt på høring til sakkyndige instanser. Tilbakemeldingene viser at det er uenighet blant høringsinstansene og juridiske, organisatoriske og kompetansemessige utfordringer knyttet til valg av mottakssentral. Det er per i dag ikke konkludert mht. valg av mottakssentral.

Utbedring i telenettet

Dersom eCall skal fungere i Norge forutsetter det at tilbyderne av ekomnettene foretar utbedringer i telenettet slik at eCall-anropet behandles korrekt, dvs. at anropet blir identifisert og overført til den eller de mottakssentralen(e) som er utpekt av myndighetene. Nærmere krav og spesifikasjoner til hvordan eCall-anrop skal behandles er beskrevet i Kommisjonsrekommandasjon 2011/750/EU. Det er lagt til grunn at kostnadene ved utbedringen i ekomnettene skal bekostes av teleoperatørene. Rekommandasjonen ble vedtatt 8. september 2011 og innlemmet i EØS-avtalen 29. september 2012. Mobiloperatørenes interesseorganisasjon, GSM Association, har sluttet seg til rekommandasjonen.

I tillegg til å foreta utbedringer i telenettet, må det avklares hvordan nummertildeling for SIM-kortet i kjøretøyenheten skal skje, samt lengden på telefonnummer for tilbakeoppringing. En ev. innføring av eCall i Norge vil dermed ha konsekvenser for tilbyderne av ekomnettet. Tilbyderne i Norge har stilt seg positive til eCall og mener implementering er gjennomførbar. Under forutsetning at eCall-anrop defineres som et nødanrop, det vil si et anrop som rutes til nødetatenes nødmeldingstjeneste jf. ekomloven § 2-6 , vil det være hjemmel til å pålegge tilbyderne å rute samtalene til valgte mottakssentral. Dersom eCall-anropene ikke skal rutes til en av nødetatenes nødmeldingstjeneste, vil det være behov for hjemmel til å pålegge tilbyderne å rute eCall-anropene til valgte mottakssentral.

Sakkyndige instansers merknader

Sakkyndige instanser er hørt i forhold til ulike alternativer for valg av mottakssentral, men det er så langt ikke fattet en beslutning på hva som vil være den mest hensiktsmessige organiseringen av et mottaksapparat i Norge.

Konklusjon

Rettsakten vurderes som EØS-relevant og akseptabel. Gjennomføring av EØS-komiteens beslutning vil kreve Stortingets samtykke jf. EØS avtalens artikkel 103. Rettsakten nødvendiggjør lovendring jf. Grl. § 26.


[1] Myndigheten för samhällsskydd och beredskap (2013): ’Redovisning av uppdrag om nödlarmsystemet eCall i Sverige’. Rapport 2013-4066.

[2] Jf. Memo/13/547

Innholder informasjon unntatt offentlighet, jf. offl. § 13

Andre opplysninger

Rettsakten inngår i Kommisjonens strategi om eCall. Felles innføring av eCall i EU forutsetter etablering av mottaksapparat, installering av standardisert eCall-system i kjøretøyene og tilrettelegging av telenettet.

Norge har allerede innlemmet to andre rettsakter som omhandler eCall i EØS-avtalen (Kommisjonsdelegert forordning nr 305/2013 og Kommisjonsrekommandasjon 2011/750EU).  Disse to rettsaktene får først materiell virkning dersom/når Norge velger å innføre eCall-systemet.

Kommisjonen har også fremmet forslag (KOM (2013) 316) til forordning om typegodkjenningskrav om eCall i nye kjøretøy for klassene M1 (personbiler) og N1 (varebiler). Rettsakten var opprinnelig foreslått å skulle gjelde fra 1. oktober 2015, men da rettsakten fremdeles er til politisk behandling i EU, er det mer realistisk at typegodkjenningskravet vil bli gjøres gjeldende fra 2018. Rettsakten vil trolig bli behandlet i Europaparlamentet i mars 2015.

Når det gjelder krav til utbedring av telenettet er det så langt ikke fattet noe krav utover ovennevnte rekommandasjon (Kommisjonsrekommandasjon 2011/750/EU). Den enkelte medlemsstat er ansvarlig for å tilrettelegge for at tilbyderne av ekomnettene gjør de nødvendige tilpasninger i ekomnettene.

Nøkkelinformasjon

Institusjon: Parlament og Råd
Type rettsakt: Vedtak/beslutning
KOM-nr.:
Rettsaktnr.: 2014/585/EU
Basis rettsaktnr.: 2010/40/EU
Celexnr.: 32014D0585

EFTA-prosessen

Dato mottatt standardskjema: 03.06.2014
Frist returnering standardskjema: 15.07.2014
Dato returnert standardskjema:
EØS-relevant: Ja
Akseptabelt: Til diskusjon
Tekniske tilpasningstekster: Nei
Materielle tilpasningstekster: Nei
Art. 103-forbehold: Ja

Norsk regelverk

Endring av norsk regelverk: Ja
Høringsstart:
Høringsfrist:
Frist for gjennomføring:

Lenker