Endring av emballasjedirektivet (del av pakke sirkulær økonomi)

Direktiv (EU) 2018/852 - Europaparlaments- og rådsdirektiv om endring av direktiv 94/62/EF om emballasje og emballasjeavfall

DIRECTIVE (EU) 2018/852 OF THE EUROPEAN PARLIAMENT AND OF THE COUNCIL of 30 May 2018 amending Directive 94/62/EC on packaging and packaging waste

Sakstrinn

  1. Faktanotat
  2. Foreløpig posisjonsnotat
  3. Posisjonsnotat
  4. Gjennomføringsnotat

Opprettet 17.10.2014

Spesialutvalg: Miljø

Dato sist behandlet i spesialutvalg:

Hovedansvarlig(e) departement(er): Klima- og miljødepartementet

Vedlegg/protokoll i EØS-avtalen: Vedlegg XX. Miljø

Kapittel i EØS-avtalen: V. Avfall

Status

Rettsakten ble vedtatt 30. mai 2018 og er til vurdering i EØS/EFTA-statene.

Forslaget er formelt vedtatt i EU.

Rettsakten er hjemlet i EU-traktatens (TFEU) artikkel 114 (tidligere artikkel 95 EF) om tilnærming av lover med henblikk på å sikre det indre markeds funksjon.

Rettsakten ble vedtatt 30.05.2018 og inngår i en pakke om sirkulær økonomi som Europakommisjonen foreslo og la fram 2. desember 2015, som blant annet inneholder en handlingsplan for sirkulær økonomi og forslag til endringer av flere avfallsdirektiver: rammedirektivet om avfall (2008/98/EF), emballasjedirektivet (94/62/EF), deponidirektivet (1999/31/EF), direktivet om kasserte kjøretøy (2000/53/EF), batteridirektivet (2006/66/EF) og direktivet om elektrisk og elektronisk avfall (2012/19/EU)

Endringene i det europeiske avfallsregelverket skal blant annet bidra til bedre design av produkter, reduserte avfallsmengder, redusert forsøpling, økt ombruk og materialgjenvinning og redusert deponering. Rettsaktene skal i større grad sikre at alle medlemsland når de fastsatte målene, gjennomfører regelverket og rapporterer bedre.

Handlingsplanen for en sirkulær økonomi er omtalt i eget EØS-faktanotat.

Sammendrag av innhold

Endringene i emballasjedirektivet innebærer høyere mål for forberedelse til ombruk og materialgjenvinning. I tillegg presiseres det hvordan materialgjenvunnet mengde skal måles. Rettsakten medfører en tettere oppfølgning av medlemslandenes måloppnåelse, blant annet gjennom innføring av et system for tidlig varsling.

De viktigste elementene i direktivet er oppsummert i det følgende.


Nye mål for materialgjenvinning

Direktivet gir nye og høyere mål for andel emballasjeavfall som skal materialgjenvinnes innen 2025 og 2030. De nye målene er:

  • Alt emballasjeavfall: 65 % innen 2025 og 70 % innen 2030
  • Plastemballasje: 50 % innen 2025 og 55 % innen 2030
  • Treemballasje: 25 % innen 2025 og 30 % innen 2030
  • Jernholdig metallemballasje: 70 % innen 2025 og 80 % innen 2030
  • Aluminiumsemballasje: 50 % innen 2025 og 60 % innen 2030
  • Glassemballasje: 70 % innen 2025 og 75 % innen 2030

Papir, kartong og bølgepapp: 75 % innen 2025 og 85 % innen 2030

Det gis mulighet til inntil 5 års utsettelse på inntil 15 %-poeng for ett enkelt mål, eller fordelt mellom to mål. Et enkelt mål kan ikke reduseres til mindre enn 30 %, og målene for glassemballasje, papir, kartong og bølgepapp kan ikke settes lavere enn 60 %.

Regler for beregning av materialgjenvunnet mengde

Det presiseres hvordan materialgjenvunnet mengde skal måles. Hovedregelen er at målepunktet er inn til prosess for materialgjenvinning. Dette kan fravikes ved at målepunkt settes til mengde ut fra sorteringsanlegg, gitt at denne mengden deretter materialgjenvinnes og gitt at mengde som eventuelt fjernes før materialgjenvinning ikke inkluderes. Dette tilsvarer føringene gitt i Kommisjonsbeslutning 2005/270/EF. Direktivet pålegger landene å etablere et system for kvalitetskontroll og sporbarhet for emballasjeavfall. Videre gis det føringer for bl.a. hvordan det skal rapporteres på emballasje som er bionedbrytbar, metallemballasje som er utsortert fra forbrenningsanlegg og emballasjeavfall som eksporteres.

Oppfølging og system for tidlig varsling

For å sikre bedre implementering og oppfølging av direktivet skal Kommisjonen i samarbeid med det europeiske miljøbyrået (EEA) samle inn data over medlemslandenes progresjon mot å nå målene for materialgjenvinning minst tre år før de skal nås.

Ombruk

Direktivet gir en overordnet føring om at landene skal gjennomføre tiltak som fremmer økt salg av ombruksemballasje og gjenbruk av emballasje, og nevner bl.a. panteordning, kvalitative og kvantitative mål og bruk av økonomiske insentiver som eksempler på slike tiltak.

Videre gis det en mulighet til å justere målene for materialgjenvinning med inntil fem prosentpoeng ved å trekke fra andel salgsemballasje som er ombruksemballasje basert på gjennomsnittlig salg i de tre foregående årene.

For treemballasje gis det en mulighet til å telle med reparasjon for ombruk i beregning av de nye målene for materialgjenvinning mot 2025 og 2030.

Rapportering

Direktivet stiller krav til årlig rapportering av data på målene for materialgjenvinning og av mengden salgsemballasje for ombruk som er satt på markedet. Videre skal det årlig rapporteres på kvalitetssjekk av data, samt tiltak satt i verk med hensyn til etablering av system for kvalitetskontroll og sporbarhet.

Delegerte rettsakter
Kommisjonen gis myndighet til å vedta delegerte rettsakter ("delegated acts") om unntak for grenseverdier for innhold av tungmetaller, illustrerende eksempler på hva som er emballasje og ikke-emballasje og gjennomføring av spesifikke virkemidler som er nødvendige for å håndtere enkelte emballasjefraksjoner, i hovedsak i svært begrensede mengder.

Gjennomføringsrettsakter

Kommisjonen skal vedta gjennomføringsrettsakter ("implementing acts") for implementering, beregning og rapportering av data for de nye målene for materialgjenvinning, herunder hvordan ombruk skal telle med mot disse målene, innen 31. mars 2019.

Merknader
Rettslige konsekvenser
Direktivet vil gi behov for endringer i avfallsforskriften kapittel 7 om emballasjeavfall.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Revidering av kvantitative mål

For flere av emballasjematerialene (glass, papir, kartong) rapporterer Norge i dag materialgjenvinning på nivå med eller over de nye målene for 2025 og 2030. Norge har også rapportert materialgjenvinningsgrad på metallemballasje over 80 %, men fordelingen mellom aluminium og jernholdig emballasje har hittil ikke vært rapportert på nasjonal basis. For plastemballasje rapporterte Norge en andel på 45 % materialgjenvinning for 2016, som er noe under de nye målene på 50 % og 55 %. For treemballasje har materialgjenvinningsgraden hittil vært betydelig under de nye målene. Direktivet åpner imidlertid for å inkludere reparasjon av treemballasje i beregning av målene for materialgjenvinning. Hvis denne muligheten benyttes vil det bidra i måloppnåelsen, fordi bl.a. trepaller allerede repareres i betydelig omfang.

Økte materialgjenvinningsmål vil kunne medføre økte kostnader for produsenter og importører knyttet til økt innsamling og videre håndtering av emballasjeavfall gjennom gjeldende produsentansvarsordning. Direktivet vil kunne medføre kostnader for kommuner og næringsliv ved etablering av nye innsamlings- og sorteringssystemer for emballasjeavfall. Samtidig vil det være mulig å oppnå økte inntekter fra salg av sekundære råvarer. Totaleffekten påvirkes bl.a. av utviklingen på markedet for sekundære råvarer. Økte materialgjenvinningsmål kan gi bedre vilkår for gjenvinningsindustrien, og for teknologileverandører og -utviklere som følge av at større avfallsmengder skal materialgjenvinnes. Utvikling av tiltak og virkemidler for å nå de foreslåtte målene for materialgjenvinning vil ha administrative konsekvenser.

Økt rapporteringsforpliktelse og etablering av system for kvalitetskontroll og sporbarhet

Nye rapporteringsforpliktelser, samt etablering av system for kvalitetskontroll og sporbarhet, vil gi økte administrative kostander både for næringsliv og myndigheter. Hvor omfattende dette blir, avhenger av kravene som blir stilt i Kommisjonens gjennomføringsrettsakter.

Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten skal behandles i spesialutvalget for miljø, der berørte departementer er representert. Forslaget til rettsakt har tidligere vært forelagt spesialutvalget for vurdering.

Forslaget har vært på offentlig høring. Høringsinstansene var gjennomgående positive til Kommisjonens forslag. Flere instanser pekte på at det vil være krevende å nå målene for hhv. plast- og treemballasje. Grønt Punkt Norge viste til at det er behov for en klarere definisjon av emballasje. Høringsinstansene pekte også på at det blir krevende å finne gode målepunkter for å måle materialgjenvinning etter Kommisjonens forslag, men samtidig vises det til at det vil gi mer interessant og relevant informasjon. Flere pekte også på at det er behov for klargjøring av hvordan gjenvinning av importert/eksportert avfall skal måles. Høringsinstansene var positive til minstekrav til produsentansvarsordninger.

Vurdering

Harmonisering av definisjoner

Erstatning av definisjoner i emballasjedirektivet med henvisning til definisjoner i rammedirektivet om avfall vil i realiteten medføre kun små endringer. Harmonisering anses positivt fordi det styrker gjennomføring av vedtatt EU-regelverk i medlemslandene.

Nye mål for forberedelse til ombruk og materialgjenvinning
Det er behov for å iverksette tiltak for å nå de vedtatte målene. Høye materialgjenvinningsmål gjør at det blir spesielt viktig med økt bruk og utvikling av teknologi for innsamling, sortering og materialgjenvinning av avfallet. En god avfallsinfrastruktur med løsninger som fremmer effektivitet i avfallsbehandlingen vil også være viktig. For emballasje medfører forslagene om høye materialgjenvinningsmål behov for styrket arbeid innen design for materialgjenvinning. Økt dialog gjennom emballasjekjeden fra design til avfallshåndtering, og utveksling av erfaringer fra land og organisasjoner som har oppnådd gode resultater, vil være viktige bidrag for å nå materialgjenvinningsmålene.

Når det gjelder treemballasje, foreligger det analysersom viser at miljøeffekten ved materialgjenvinning er svært usikker under nordiske forhold og at energiutnyttelse kan komme bedre ut enn materialgjenvinning. Denne emballasjen går i dag i hovedsak til energigjenvinning.

Regler for beregning av materialgjenvunnet mengde

Det er positivt at Europakommisjonen presiserer hvordan materialgjenvunnet mengde skal måles. Det er imidlertid behov for ytterligere klargjøring av hvordan materialgjenvunnet mengde skal beregnes og hvordan disse tallene kan innhentes i praksis. Det er videre viktig at det kommer tydelig frem hva som anses som urenheter og at det gis tydelige føringer for hvordan mengde levert til materialgjenvinning skal korrigeres for slike urenheter. I tillegg er det behov for føringer fra Kommisjonen om hvordan generert mengde emballasjeavfall skal beregnes. Denne presiseringen bør tydeliggjøre hvordan varetilførsel i form av grensehandel, tollfri handel og netthandel skal håndteres.

SU-behandling og EØS-relevans

Rettsakten skal behandles i spesialutvalget for miljøsaker, der berørte departementer er representert.

Rettsakten endrer direktiv 94/62/EF om emballasje og emballasjeavfall, som har vært en del av EØS-avtalen siden 1995. Rettsakten er hjemlet i EU-traktatens (TFEU) artikkel 114 (tidligere artikkel 95 EF) om tilnærming av lover med henblikk på å sikre det indre markeds funksjon.

Klima- og miljødepartementet vurderer direktivet som EØS-relevant og akseptabelt. Departementet viser til momentene for vurdering av EØS-relevans i Meld. St. 5 (2012-2013) EØS-avtalen og Norges øvrige avtaler med EU, pkt. 5.3.1. Vurderingen er basert på at direktivet tematisk faller innenfor miljø, som er en del av EØS-avtalen. Direktivet er i tillegg en endring av regelverk som tidligere er innlemmet i EØS-avtalen. Direktivet er relevant for det indre marked, og gir regler med betydning for fri bevegelighet og fri konkurranse over landegrensene, i tillegg til at markedsaktører pålegges plikter som får økonomiske konsekvenser.

Andre opplysninger

Nøkkelinformasjon

Institusjon: Parlament og Råd
Type rettsakt: Direktiv
KOM-nr.:
Rettsaktnr.: (EU) 2018/852
Basis rettsaktnr.: 94/62/EF
Celexnr.: 32018L0852

EFTA-prosessen

Dato mottatt standardskjema: 20.06.2018
Frist returnering standardskjema: 10.10.2018
Dato returnert standardskjema:
EØS-relevant: Til diskusjon
Akseptabelt: Til diskusjon
Tekniske tilpasningstekster: Nei
Materielle tilpasningstekster: Nei
Art. 103-forbehold: Nei

Norsk regelverk

Endring av norsk regelverk: Ja
Høringsstart:
Høringsfrist:
Frist for gjennomføring:

Fylker og kommuner

Berører fylker og kommuner i vesentlig grad.

Lenker

Til toppen