Pakken for sirkulær økonomi og økt ressurseffektivitet

Mot en sirkulær økonomi: Et null-avfallsprogram for Europa

Towards a circular economy: A zero-waste programme for Europe

Sakstrinn

  1. Faktanotat
  2. Foreløpig posisjonsnotat
  3. Posisjonsnotat
  4. Gjennomføringsnotat

Opprettet 04.09.2014

Spesialutvalg: Miljø

Dato sist behandlet i spesialutvalg: 24.09.2014

Hovedansvarlig(e) departement(er): Klima- og miljødepartementet

Vedlegg/protokoll i EØS-avtalen:

Kapittel i EØS-avtalen:

Status

Pakken var en av to hovedsaker på EUs uformelle miljøministermøte i Milano 16.-17. juli 2014 hvor også den norske klima- og miljøministeren deltok. Under diskusjonen om grønne jobber var det felles sesjoner med både miljøministrene og arbeidsministrene (for første gang). Pakken ble behandles på miljørådsmøtet i oktober 2014. Miljøkommissær Potočnik la frem pakken for den nye miljøkomiteen i Europaparlamentet 3. september 2014.

Pakken ble presentert for KLDs EU/EØS-referansegruppe 8. september og Spesialutvalget for miljø 24. september 2014. Ulike departementer og etater er involvert i oppfølgingen av vurderingene av de ulike meldingene og forslagene til tiltak.  Norge deltar i Horisont 2020 hvor Forskningsrådet og Innovasjon Norge har et særlig ansvar. Seksti prosent av aktivitetene skal medvirke til bærekraftig utvikling, og tretti prosent skal være klimarelevant. KLD deltar i styringskomiteen for Kommisjonens pilotprosjekter for grønne produkter og virksomheter og i EUs ekspertgruppe for ”greening of the European Semester”. Når det gjelder bærekraftige bygg har Kommunal- og moderniseringsdepartementet ​(KMD) hovedansvaret for bygg- og boligpolitikken og Direktoratet for byggkvalitet (DIBK) har hovedansvar for miljø- og energistandarder m.m. Olje- og energidepartementet ​(OED) har ansvar for det reviderte bygningsenergidirektivet og økodesigndirektivet hvor det bl.a. etableres miljø- og energikriterier for flere bygningsprodukter.

Meldingen om grønne jobber peker bl.a. på at et grønt skatteskifte kan bidra til å lette utviklingen av nye jobber. Et slikt skifte, der skattebyrden forskyves fra arbeid til forurensning, vil fremme grønt entreprenørskap og grønne offentlige innkjøp. Vår egen grønne skattekommisjon har et mandat som passer godt inn i dette mønsteret. Signalene knyttet til offentlige anskaffelser som et virkemiddel for økt ressurseffektivitet og grønne jobber er relevant for vårt pågående nasjonale arbeid med gjennomføringen av EU-direktivene for offentlige anskaffelser.

Forslaget om endringer i avfallsregelverket ble trukket tilbake av den nye Europakommisjonen i februar 2015, samtidig som kommisjonen varslet at de ville komme med en ny og mer ambisiøs pakke innen utgangen av 2015.

Sammendrag av innhold

Europakommisjonen la 2. juli 2014 frem en omfattende politikkpakke til støtte for en sirkulær økonomi, dvs. en økonomi som bidrar til at ressurser forblir i økonomien. Pakken omtales som «a zero waste programme for Europe» og det er nettopp innenfor avfallsregelverket det legges frem konkrete og bindende revisjonsforslag (se nærmere informasjon i eget faktanotat ”Gjennomgang av regelverk på avfallsområdet”). Økt materialgjenvinning og ombruk skal gi økt ressurseffektivitet og redusert miljøbelastning og fremme økonomisk vekst og sysselsetting. Forslagene skal også bidra til oppnåelsen av EUs klimamål samt redusere EUs avhengighet av å importere råvarer utenfra. Pakken er en sentral del av veikartet for ressurseffektivitet fra 2011 under Europa 2020-strategien. Pakken oppsummerer det som har vært miljøkommissær Potočniks sentrale budskap de siste årene: grønn økonomi og økt ressurseffektivitet er viktig for miljøet, samtidig som det gir gevinster for økonomien og samfunnet. Visjonene for et ressurseffektivt Europa skal også gi klare signaler til næringsliv og investorer, med stor vekt på utvikling av miljøteknologi, bedre produksjonsprosesser og innovasjon i næringslivet. Foruten lovforslagene på avfall består pakken av fire meldinger:

  1. Rammeverk for sirkulær økonomi
  2. Bærekraftige bygg
  3. Et initiativ for grønne jobber
  4. En grønn handlingsplan for små- og mellomstore bedrifter.

Meldingen om rammeverket omtaler økonomiske og miljømessige gevinster knyttet til bedre ressursbruk og fremmer «the business case» for økt ressurseffektivitet i form av sparte materialkostnader og et potensial for nye markeder og produkter. Kommisjonen varsler ytterligere analyse med tanke på mulige reguleringer, markedsbaserte instrumenter, forskning og innovasjon, informasjonsutveksling, frivillige ordinger og andre insentiver som kan skape de riktige rammebetingelsene for en sirkulær økonomi.

I forbindelse med den forestående revisjonen av Europa 2020-strategien i 2015 foreslås det å innlemme et nytt politisk mål om å øke ressurseffektiviteten med 30 % innen 2030. Det foreslås også en ny BNP-indeks basert på råvareforbruk. Det legges opp til at dette spørsmålet tas videre innenfor rammen av European Semester. Det europeiske semesteret ble introdusert i 2010 for at man bedre skulle kunne koordinere den økonomiske- og skattemessige politikken i EU. Arbeidet med ”Greening the European Semester” er å sørge for at makropolitikken er bærekraftig ikke bare økonomisk, men også for miljøet. Produktpolitikken, økodesign og grønne anskaffelser trekkes også frem som sentrale virkemidler.  En av hovedsatsingene er Kommisjonens pilotprosjekter for grønne produkter og virksomheter fram til 2016 ("Building the single market for green products"). Utvikling av innovative demonstrasjonsprosjekter under Horisont 2020 (EUs forsknings- og innovasjonsprogram 2014-2020) vektlegges både når det gjelder å fremme innovative løsninger, skape nye markedsløsninger for små og mellomstore bedrifter (SMBer) og skape nye arbeidsplasser.

Meldingen om bærekraftige bygninger (resource efficiency opportunities in the building sector) gjelder tiltak for å redusere miljøpåvirkningen både i nye og eksisterende bygg. Ca. halvparten av EUs sluttbruk av energi og bruk av utvunnede råstoffer knytter seg i dag til byggsektoren, som også står for ca. 1/3 av EUs vannforbruk og som genererer omtrent 1/3 av alt avfall. Kommisjonen vil bl.a. utvikle et rammeverk med et antall indikatorer for å kunne vurdere bygg ut fra et miljøståsted gjennom hele livssyklusen og redusere livssykluskostnadene. Dagens ulike direktiver er ikke basert på en felles metode.

Meldingen om grønne jobber  (Green Employment Initiative) skal støtte et strukturelt skifte til grønn vekst ved å gjøre jobbmulighetene så store som mulig. Arbeidsmarkeds- og utdanningspolitikk må spille en aktiv rolle for å fremme en slik overgang. Selv under det økonomiske tilbakeslaget (2007-2011) økte antallet grønne jobber med 20 %. Tiltakene på EU-nivå skal fokusere på å fylle kompetanse og ferdighetsgap, forutse endringer og omstruktureringer, sikre overganger i arbeidsmarkedet og fremme mobilitet, støtte jobbskaping og bedre datakvalitet.

Pakken inneholder også en grønn handlingsplan for små- og mellomstore bedrifter ("Green Action Plan for SMEs: turning environmental challenges into business opportunities"). Formålet er å legge til rette for at SMBer utnytter forretningsmulighetene som ligger i overgangen til en grønn økonomi. SMBer kan spare produksjonskostnader og øke sin produktivitet gjennom økt ressurseffektivitet. Det må i tillegg stimuleres til at «grønne» forretningsideer utvikles og bringes til markedet. Den grønne økonomien representerer et eksportpotensial som SMBer også bør kunne ta del i. SMBer er i EU definert til bedrifter under 250 ansatte (og nivå på omsetning eller balanse), dvs. 99% av alle europeiske bedrifter.  Handlingsplanen består av fem hovedområder: Grønnere SMBer for økt konkurransekraft og bærekraft, grønt entreprenørskap for fremtidens bedrifter, muligheter for SMBer i en grønnere verdikjede, markedsadgang for grønne SMBer og styresett (governance).

Merknader
Europa 2020-strategien for smart, inkluderende og bærekraftig vekst er ikke bindende for Norge. Regjeringen arbeider med så godt som alle politikkområdene som strategien omfatter. På noen områder kan det være hensiktsmessig å føre den samme politikken eller ha de samme målene som EU har, men på andre områder bør Norge velge andre løsninger, blant annet fordi vår økonomi har en annen karakter enn i de fleste EU-land. Økonomisk framgang og økt sysselsetting i Europa vil ha betydning for vekst også i Norge. Det vil derfor være viktig for Norge at EU lykkes i gjennomføringen av vekst- og sysselsettingsstrategien.

De delene av tiltakspakken som ikke gjelder revisjon av avfallsregleverket vil foreløpig ikke ha direkte rettslige, økonomiske eller administrative konsekvenser for Norge. Elementer i pakken vil dog ha relevans for flere norske politikkområder, særlig tiltak rettet mot næringslivet og EUs indre marked. Pakken berører flere departementers arbeidsområder. I tillegg er det tiltak direkte knyttet til EU-programmer hvor Norge deltar (Horisont 2020) og pilot- og utviklingsprosesser som kan resultere i forslag til revisjon av eksisterende eller nytt EØS-relevant regelverk.

Vurdering

Viser til beskrivelse under status.  En gjennomgang av de ulike politikkforslagene med berørte departementer vil avdekke om norske myndigheter allerede er involvert i de mest relevante prosessene gjennom deltakelse i ekspertgrupper og styringskomiteer.

Andre opplysninger

Nøkkelinformasjon

Type sak Politiske dokumenter
KOM-nr.: KOM(2014)398
Basis rettsaktnr.:

Norsk regelverk

Høringsstart:
Høringsfrist:
Frist for gjennomføring:

Fylker og kommuner

Berører fylker og kommuner i vesentlig grad.

Lenker

Til toppen