Nytt energimarkedsdesign

Status

Olje- og energidepartementet har sendt Kommisjonens sommerpakke på åpen høring i Norge med frist for innspill 3. september. 

Sammendrag av innhold

Som del av strategien for Energiunionen, presenterte EU-kommisjonen 15. juli 2015 en sommerpakke bestående av flere ulike dokumenter med forslag til ny politikk på energiområdet. Pakken inneholder forslag til reform av kvotesystemet (ETS), forslag til revisjon av direktivet om energimerking, melding om sluttbrukermarkedet og melding om nytt energimarkedsdesign.

Meldingen om nytt markedsdesign er en oppfølging av Juncker-kommisjonens ambisjon, og Kommisjonens arbeidsprogram for 2015, om å utvikle en robust energiunion, med sikker og rimelig tilgang til energi for alle, og en fremtidsrettet klimapolitikk med mål om at EU blir verdensledende innen fornybar energi. Ifølge Kommisjonen krever dette en fundamental endring i Europas energisystem og et nytt markedsdesign.

Europas elektrisitetssystem er allerede i stor endring, med betydelig vekst i produksjon fra fornybare energikilder, økt konkurranse i engrosmarkedene og handel på tvers av landegrensene. Videre er man på vei bort fra en situasjon med store, sentraliserte kraftverk som forsyner passive konsumenter, over til et mer desentralisert produksjonssystem med flere aktive markedsaktører. Kommisjonen fremholder at markedsdesignet må tilpasses slik at det tar innover seg denne nye virkeligheten og bedre integrerer alle markedsaktører, inkludert fleksibelt forbruk, fornybar produksjon og andre tjenestetilbydere.

Med meldingen om nytt energimarkedsdesign har EU-kommisjonen satt i gang en åpen høringsprosess med frist for innspill 8. oktober 2015. Formålet med høringen er å få interessentenes synspunkt på viktige områder som må adresseres i en ny utforming av det europeiske energimarkedet. Herunder har Kommisjonen en rekke forslag når det gjelder (i) forbedring av markedets funksjon og investeringssignaler, (ii) markedsintegrasjon av fornybar produksjon, (iii) tettere kobling mellom engros- og sluttbrukermarkedet, (iv) styrking av regional koordinering i politikkutformingen, (v) tilpassing av det regulatoriske rammeverket for det indre elektrisitetsmarkedet og (vi) en europeisk dimensjon til forsyningssikkerhet. 

i) Forbedring av markedets funksjon og investeringssignaler

I meldingen legges det vekt på at elektrisitet har ulik verdi på ulike tidspunkt og at prisene må få variere for å reflektere dette og gi relevante produksjons- og investeringssignaler. Kommisjonen understreker viktigheten av å etablere felles markedsløsninger på tvers av grensene, herunder et felleseuropeisk intradagmarked og regionale balansemarkeder som dekker større områder enn de gjør i dag.

Videre behøves velfungerende markeder for langsiktige kontrakter som gir aktørene mulighet til å sikre seg mot risikoen knyttet til varierende spotpriser. I tillegg til prissikring for forbrukerne, vil dette gi langsiktige investeringssignaler og redusert risiko ved kapitalintensive investeringer i energisektoren. Kommisjonen ønsker også å se på muligheten for å gjøre tiltak som reduserer kostnadene som energiaktører har ved å stille sikkerhet for langsiktige kontrakter, samtidig som man begrenser risikoen knyttet til mislighold.

En viktig prioritering er også gjennomføring av infrastrukturinvesteringer, og Kommisjonen peker på utbygging av PCI-prosjektene som hovedvirkemiddelet for å fysisk integrere det europeiske kraftmarkedet.

ii) Markedsintegrasjon av fornybar kraftproduksjon

Kommisjonen peker på at markedsdesignet må tilpasses slik at investeringsbeslutninger i fornybar kraftproduksjon tar hensyn til alle forhold som påvirker produksjonskostnadene. Et velfungerende marked med effektiv prisområdeinndeling gir aktørene signaler om hvor og når elektrisitet bør produseres, og fornybar kraftproduksjon må integreres i et slikt marked. Dette krever mer fleksible og integrerte markedsløsninger som blant annet legger til rette for at et bredere sett med aktører kan tilby sin fleksibilitet, inkludert forbrukere og fornybar kraftproduksjon.

Kommisjonen ønsker mer regional tilnærming til fornybar kraftproduksjon og støttesystemer, istedenfor dagens nasjonale tilnærming, og foreslår å utvikle et rammeverk som adresserer de praktiske problemstillingene knyttet til samarbeid om støttesystemer på tvers av landegrenser.

iii) Tettere kobling mellom engros- og sluttbrukermarkedet

I meldingen legges det vekt på at sluttbrukerne må tilbys priser som reflekterer variasjonene i engrosprisene, samt at tariffene designes slik at de ikke motvirker forbrukerfleksibilitet. Regulatoriske barrierer som hindrer forbrukere, eller aggregatorer på deres vegne, fra å tilby sin fleksibilitet bør avskaffes, og da særlig regulerte priser som beskytter forbrukeren fra markedets prissignaler. Det kan også være ønskelig å utvikle en felles tilnærming til markedsdesign som gjør det mulig for etterspørselsfleksibilitet å konkurrere på samme vilkår som produsenter.

iv) Styrking av det regionale samarbeidet i det integrerte kraftsystemet

Kommisjonen peker på viktigheten av økt koordinering og samarbeid mellom naboland når de utvikler sin energipolitikk, samtidig som det sikres at regionale initiativ utvikles i samme retning og leder til et fullt integrert energimarked. På de områder det i dag eksisterer fragmenterte nasjonale systemer, bør regionalt samarbeid bli en viktig del av et effektivt styringssystem for Energiunionen og et første steg mot full europeisk harmonisering der det kreves. Initiativer som nevnes er BEMIP, Det Pentalaterale Forum og NSCOGI. Det understrekes også at regionalt samarbeid ikke må begrenses til EU-stater, men også bør involvere tredjeland.

Når det gjelder overføringsforbindelser viser Kommisjonen til sin tidligere publiserte strategi for å nå 10 %-målet og varsler samtidig en kommunikasjon i 2016 om hvordan EU skal oppnå det nye målet om et nivå på 15 % overføringskapasitet. Kommisjonen peker også på at flaskehalsinntekter, i større grad enn i dag, bør brukes til å finansiere investeringer i nye overføringsforbindelser mellom høy- og lavprisområder.  

Kommisjonen ønsker etablering av regionale driftssentraler, og peker på de eksisterende regionale samarbeidene for sikker drift (RSCIer) som et viktig første steg i retning av mer regional koordinering og integrasjon av systemdriften. Kommisjonen mener disse bør utrustes med beslutningsmyndighet og at de kan legge grunnlaget for det som til sist kan bli en felleseuropeisk koordinering av systemdriften. Kommisjonen mener det i denne sammenheng er behov for å styrke ENTSO-E gjennom blant annet å endre organisasjonens styringsstruktur.

Kommisjonen varsler en gjennomgang av inntektsrammeverket for TSOene (tariffer, flaskehalsinntekter og driftskompensasjon) for å sikre at det gis riktige investeringssignaler. Kommisjonen vil også gjennomgå DSOenes rolle, deres ansvar og insentiver til å ta i bruk lokal fleksibilitet og ny teknologi, eierskap og håndtering av forbrukerdata, samt utformingen av tariffer i distribusjonsnettene. Kommisjonen peker også på behov for tettere samarbeid mellom TSOer og DSOer om planlegging og drift av kraftsystemet.

v) Tilpasse det regulatoriske rammeverket til et integrert marked

Kommisjonen ønsker en styrket rolle for ACER til å føre tilsyn med det integrerte markedet og grensekryssende infrastruktur. Kommisjonen viser til at det økte samarbeidet mellom TSOene børfølges opp med en styrking av ACERs myndighet og uavhengighet styrkes, slik at byrået settes i stand til å gjennomføre regulatoriske funksjoner på Europeisk nivå ved behov. Styrkingen av ACERs myndighet kan innebære å gi byrået myndighet til å fatte direkte anvendbare og bindende beslutninger om initiativer på EU-nivå og i grensekryssende spørsmål, samt myndighet til å håndheve etterlevelsen av slike beslutninger.

I forbindelse med gjennomgangen av ACER og ENTSO-Es roller vil Kommisjonen også vurdere prosessen for utvikling av nettkoder og retningslinjer, hvor disse organisasjonene i dag har en sentral rolle.

En styrking av det regulatoriske rammeverket kan også innebære å integrere aktører som i dag ikke er regulert, slik som kraftbørser.

vi) En europeisk dimensjon til forsyningssikkerhet

Kommisjonen understreker at tett markedsintegrasjon og utvikling av kortsiktige og langsiktige markeder med en effektiv prisdannelse kan gi riktige investeringssignaler og redusere behovet for kapasitetsmekanismer. Likevel tar Kommisjonen innover seg at enkelte land nå innfører kapasitetsbetaling for å sikre tilstrekkelig produksjonskapasitet i kraftsystemet.  

Kommisjonen foreslår at det utvikles en standardisert metode i EU for å analyse av hva som er tilstrekkelig produksjonskapasitet, som tar hensyn til bidrag fra kabler, produksjon over landegrenser, variabel fornybar kraftproduksjon, etterspørselsfleksibilitet, lagringsmuligheter og relevant europeisk politikk, som forventet utvikling i CO2-markeder og energieffektivisering. Kommisjonen mener at beslutninger om behov for kapasitetsmekanismer bør baseres på en slik standardisert analyse.     

Kommisjonen ønsker, i samarbeid med medlemslandene, å etablere et sett med akseptable standarder for forventet ufrivillig utkobling av forbruk, som tar hensyn til kostnadene for samfunnet av uventede avbrudd.

Kommisjonen har allerede utgitt retningslinjer om kapasitetsmekanismer der det legges vekt på at disse ikke skal diskriminere mellom teknologier eller mellom nye og eksisterende kapasitetstilbydere, at det kun skal betales for tilgjengelighet og at ordningene skal være åpne for aktører på tvers av landegrenser. For å sikre det siste hensynet foreslår Kommisjonen å utvikle EU-regler om grensekryssende deltakelse ved implementering av kapasitetsmekanismer. Videre foreslår Kommisjonen å lage en referansemodell for én eller et begrenset antall kapasitetsmekanismer til bruk regionalt, som fremmer grensekryssende deltakelse og minimerer vridninger i markedet.  

Merknader
Rettslige konsekvenser

Kommisjonen varsler at meldingen om markedsdesign vil følges opp med endringer i ulike direktiver og forordninger, og indikerer blant annet endringer i tredje elmarkedsdirektiv, forordningen om grensekryssende elektrisitetshandel, ACER-forordningen, infrastrukturforordningen, forsyningssikkerhetsdirektivet, energieffektiviseringsdirektivet og fornybardirektivet. Videre vil arbeidet påvirke formen på en rekke nettkoder, særlig koden om balansemarkedet (Electricity Balancing) og krisehåndtering og gjenopprettelse (Emergency and Restoration).  

Vurdering

Andre opplysninger

Nøkkelinformasjon

Type sak	Politiske dokumenter
KOM-nr.:	KOM(2015)340
Basis rettsaktnr.:

Norsk regelverk

Høringsstart:
Høringsfrist:
Frist for gjennomføring:

Lenker

• Kommisjonens forslag