Regulering av bor-forbindelser

Forslag til regulering av bor-forbindelser

Draft regulation on boron compounds

Sakstrinn

  1. Faktanotat
  2. Foreløpig posisjonsnotat
  3. Posisjonsnotat
  4. Gjennomføringsnotat

Opprettet 23.01.2015

Spesialutvalg: Matområdet

Dato sist behandlet i spesialutvalg:

Hovedansvarlig(e) departement(er): Helse- og omsorgsdepartementet

Vedlegg/protokoll i EØS-avtalen: Vedlegg II. Tekniske forskrifter, standarder, prøving og sertifisering

Kapittel i EØS-avtalen: XVI. Kosmetikk

Status

Denne rettsakten foreslås behandles gjennom "hurtigprosedyren". Rettsakten under diskusjon i EU Kommisjonen, men ikke vedtatt eller publisert i Official Journal enda. Rettsakten er under vurdering i EØS/EFTA-statene.

Sammendrag av innhold

Denne rettsakten foreslås behandles gjennom "hurtigprosedyren".

Borsyre, borater og tetraborater er listet i vedlegg III (stoffer med betinget tillatelse i kosmetikk og kroppspleieprodukter). Disse forbindelsene er blitt klassifisert som CMR-klasse 1b i del 3 i vedlegg VI i kjemikaliereguleringen ((EU) nr. 1272/2008). I følge kosmetikkdirektivet, skal alle forbindelser klassifisert som CMR kategori 1a eller 1b, bli forbudt for bruk i kosmetikk. Kommisjonen ønsker derfor å fjerne oppføringen av disse stoffene i vedlegg III, slik at det klart går frem at disse stoffene ikke lenger er tillatt brukt i kosmetikk. Forbindelsene vil ikke føres opp i kosmetikkforordningens forbudsliste, da dette anses som unødvendig dobbeltlovgivning.
Flere borater, som ikke er CMR-klassifisert i seg selv, kan brytes ned til CMR-klassifiserte borsyrer i kontakt med vann. Dette gjelder bor-forbindelsene MEA-borat, MIPA-borat, kalium-borat, trioktyldodecyl-borat og zink-borat. Disse boratene har vært vurdert av EUs "vitenskapskomite for forbrukerprodukter" (SCCS), som konkluderte med at alle nevnte borater danner borsyre i kontakt med vann og har kjemiske, biologiske og toksikologiske egenskaper som CMR-klassifisert borsyre. SCCS mener derfor disse kan sidestilles med CMR-klassifisert borsyre. Disse forbindelsene forbys ved at de føres opp i kosmetikkforordningens forbudsliste, da de ikke er omfattet av det automatiske forbudet for CMR-stoffer.

På bakgrunn av klassifisering og SCCS’ vurderinger, foreslås derfor følgende endringer i kosmetikkforordningens vedlegg II (forbudslisten) og vedlegg III (stoffer med bruksbegrensninger):

• CMR-klassifiserte bor-forbindelser er forbudt til bruk i kosmetikk. Forbudet for disse boratene tydeliggjøres ved at tidligere oppføring i vedlegg III slettes. Forbindelsene føres ikke opp i forbudslisten.
• Bor-forbindelser som ikke er CMR-klassifiserte i seg selv, men som brytes ned til CMR-klassifiserte bor-forbindelser, forbys. Disse føres opp på kosmetikkforordningens vedlegg II. Dette gjelder bor-forbindelsene MEA-borat, MIPA-borat, kalium-borat, trioktyldodecyl-borat og zink-borat.

Borforbindelsene som er CMR-klassifiserte er forbudt, og for disse stoffene vil det antakeligvis ikke gis noen overgangstid for at næringen skal kunne tilpasse seg kravet. For bor-forbindelsene som ikke er CMR-klassifisert, men brytes ned til CMR-klassifiserte forbindelser, vil det trolig diskuteres om det skal gis en overgangstid.

Merknader
Rettslige konsekvenser

Forordningen krever endring i forskrift 8. april 2013 nr. 391 om kosmetikk og kroppspleieprodukter.

Økonomiske og administrative konsekvenser

- Administrative konsekvenser
Forordningen medfører en mindre endring av kosmetikkforskriften (vedlegg II og III) og er ikke forventet å medføre administrative konsekvenser for norsk næringsliv eller forvaltning.

- Økonomiske konsekvenser for norsk næringsliv

CMR-klassifiserte bor-forbindelser er allerede forbudt til bruk i kosmetikk og forbudet mot disse boratene tydeliggjøres ved at tidligere oppføring i vedlegg III slettes. Dette er en opprydding i regelverket og vil ikke ha noen negative konsekvenser for næringen.

Reguleringsforslagene foreslår å forby bor-forbindelser som ikke er CMR-klassifiserte i seg selv, men som brytes ned til CMR-klassifiserte bor-forbindelser. Dette kan ha negative konsekvenser for næringen, det være seg i form av behov for reformuleringer av produktets sammensetning eller kassering av produkter. For å minske slike tap, vil det vurderes å gis overgangstid hvor næringen får tid til å reformulere produktene eller selge ut produkter fra lager. Lengden på overgangstiden vil avveies mot stoffenes risiko for forbrukernes helse.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten er til vurdering i Spesialutvalget for næringsmidler, der Helse- og omsorgsdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Klima- og miljødepartementet, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget er ikke ferdige med sin vurdering.

Vurdering

Mattilsynet vurderer at forbudet er fastsatt slik at hensynet til forbrukernes helse ivaretas. Mattilsynet anser rettsakten som EØS-relevant og akseptabel.

Andre opplysninger

Nøkkelinformasjon

Type sak Regelverk i utvikling/komiteer/arbeidsgrupper under kommisjonen
KOM-nr.:
Basis rettsaktnr.: 1223/2009

Norsk regelverk

Høringsstart: 19.12.2014
Høringsfrist: 06.02.2015
Frist for gjennomføring:

Lenker