Styringssystem for energiunionen. Rådskonklusjoner

Rådskonklusjoner om et styringssystem (governance) til EUs energiministermøte av 26. november 2015

Council conclusions on the Governance system of the Energy Union

Sakstrinn

  1. Faktanotat
  2. Foreløpig posisjonsnotat
  3. Posisjonsnotat
  4. Gjennomføringsnotat

Opprettet 22.11.2015

Spesialutvalg: Energi

Dato sist behandlet i spesialutvalg:

Hovedansvarlig(e) departement(er): Olje- og energidepartementet

Vedlegg/protokoll i EØS-avtalen:

Kapittel i EØS-avtalen:

Status

Disse rådskonklusjoner vil nå følges opp av Kommisjonen og et mer konkret forslag til strømlinjeforming av planer og rapportering er forventet medio 2016.

Sammendrag av innhold i rådskonklusjoner av den 26. november 2015

1. Bakgrunn og politisk ramme:

Rådskonklusjoner på det nye styringssystemet for å nå 2030 målene til EU har vært en prioritert oppgave under det  Luxembourgske formannskapet i EU. Det har vært en komplisert forhandlingsprosess å komme frem til enighet og det har vært motsetninger mellom de som har ønsket et sterkere 'governance' system og de som har ønsket et noe svakere og mer fleksibelt system. Resultatet fra den 26. november vil være  et kompromiss som peker ut en retning for videre arbeid med 'governance' og er  ikke et sluttpunkt for drøftelsene og arbeidet med governance i energiunionsprosessen.

Linken til rådskonklusjoner fra 11.november  er publisert og vedlagt over under annen dokumentasjon over.

I innledningen til rådskonklusjonene fremholdes energiartikkelen i Traktaten (TEU) og at medlemslandene har en suveren rett til å bestemme energimiksen i sitt land. Dette gjentas også ved referanse til det Europeiske råds konklusjoner fra oktober 2014, og det blir gjentatt at "….targets will not be translated into nationally binding targets….".

Regionalt samarbeid og strømlinjeforming av planer og rapportering fremholdes i rådskonklusjonene som to svært viktige instrumenter i det videre arbeid med energiunionen.

Det er videre en tydelig referanse til konklusjonene fra det europeiske råd i mars 2015 som understreket betydningen av alle dimensjoner i energiunions-prosjektet og som anmodet om en gjennomgang av alt regelverk innen klimagassreduksjoner, energieffektivisering og fornybar energi.

Det er også referanse til energirådsmøtet den 8. juni 2015 som ba om at det ble presentert initiativer innen 'governance'.

Rådskonklusjonene noterer også tydelig en referanse til "State of the Energy Union" meddelelsen fra 18. november 2015.

2. Prinsipper.

Styringssystemet ('governance') for energiunionen vil være et essensielt element for EU til å nå sine mål. Styringssystemet innebærer en integrasjon av strategisk planlegging og rapportering for implementering av energi og klimapolitikken. Styringssystemet skal bygge på eksisterende byggesteiner og skal bidra til overvåking av kollektiv progresjon av mål mot 2030 innen de fem dimensjoner som inngår i energiunionen.

Det inngår i styringssystemet at forskjellige planleggings- og rapporteringssystemer skal strømlinjeformes. Dette skal redusere de administrative byrder. Fleksibilitet for medlemsland når det gjelder valg av virkemidler ut fra nasjonale spesifikke forhold er viktig.Styringssystemet vil være troverdig og lovgivning vil vurderes og utvikles innen utslippsreduksjoner, energieffektivisering og fornybar energi. Økt regionalt samarbeid vil være et viktig horisontalt element av et fremtidig styringssystem for energiunionen og må styrkes.

Et styringssystem vil også innebære en konstruktiv dialog med Kommisjonen og mellom medlemsland når det gjelder best praksis politikk.

3.  Komponenter i et styringssystem:

Følgende essensielle elementer vil inngå i et styringssystem:

En nasjonal energi og klimaplan som skal vedtas av hvert medlemsland, etterfulgt av framdriftsrapporter om implementering av planen. En manual skal ligge til grunn for både planer og rapporter.

En konstruktiv dialog mellom Kommisjonen og medlemsland. En overvåking og evaluering basert på nøkkelindikatorer.

En første nasjonal plan vil dekke perioden 2021-2030.

Nasjonale planer skal inneholdeindikative framskrivninger ('trajectories') for nasjonale bidrag til EUs 2030 mål. Nasjonale planer blir dermed referanser for bidrag til alle EUs mål på energi og klimaområdet.

Landene skal bidra med data for nøkkelindikatorer.

En plan skal bl.a. spesifiseres og inkludere bl.a. regionalt samarbeid og samarbeid og koordinering mellom naboland.

En framdrifts rapport skal oversendes Kommisjonenhvert annet år.

Nøkkelindikatorer skal utvikles i samarbeid med medlemslandene og vil sikre måling av fremdrift mot EU-mål.

Medlemsland vil trekke opp planer og motta synspunkter fra Kommisjonen og naboland i konteksten regionalt samarbeid.  

Enførste plan skal være ferdig innen utgangen av 2019.  Et toårig vurderingssystem vil etableres med den første fremdriftsrapport og en dialog med Kommisjonen. Planer skal kunne justeres og oppdateres.

Et styringssystem skal være fleksibelt og legge grunnlag for en kostnadseffektiv politikk.

Styringssystemet skal ha en syklus hvor rådet kangi retningslinjer på utviklingen av energiunionen basert på Kommisjonens årlige rapport om "State of the Energy Union".

4. Kommisjonen anmodes om å bidra videre.

Kommisjonen anmodes om å følge opp disse rådskonklusjoner blant annet gjennom å utvikle manualer ('templates') for planer og to-årige framdriftsrapporter.

Kommisjonen skal også utvikle et grunnlag for indikatorer og en metode for nøkkelindikatorer.

Vurdering

Andre opplysninger

Nøkkelinformasjon

Type sak Politiske dokumenter
KOM-nr.:
Basis rettsaktnr.:

Norsk regelverk

Høringsstart:
Høringsfrist:
Frist for gjennomføring:

Lenker

Til toppen