Vegpakken- revisjon av Eurovignettdirektivene

Forslag til revisjon av direktiv 2006/38/EC og 2011/76/EC om endring av direktiv 1999/62/EC(Eurovignettdirektivet) om avgifter for tunge godskjøretøy for bruk av visse typer infrastruktur...

Road package- revision of Directive 2006/38/EC and 2011/76/EC amending Directive 1999/62/EC on the charging of heavy goods vehicles for the use of certain infrastructures..

Sakstrinn

  1. Faktanotat
  2. Foreløpig posisjonsnotat
  3. Posisjonsnotat
  4. Gjennomføringsnotat

Opprettet 19.11.2015

Spesialutvalg: Transport

Dato sist behandlet i spesialutvalg:

Hovedansvarlig(e) departement(er): Samferdselsdepartementet

Vedlegg/protokoll i EØS-avtalen: Vedlegg XIII. Transport

Kapittel i EØS-avtalen: II. Veitransport

Status

Kommisjonen la ut direktivet på høring (pre-consultation) med svarfrist 2. oktober 2016. Dette skulle danne grunnlag for KOM i sitt arbeid mot et forslag til endring av Eurovignettedirektivene. Kommisjonen har signalisert at et forslag til endring av regelverket vil legges fram i andre kvartal 2017.

Prosess mot Kommisjonen vurderes fortløpende i lys av prosessen i EU. Norge gjennomførte møte i desember 2015 med DGMOVE for å diskutere framtidig regelverk fra EU og orientere om den norske bompengeordningen og bompengereformen. SD deltok også på en konferanse i april 2016 i regi av KOM hvor vegtransportinitativene (tidligere kalt vegpakken) var tema. SD fortsetter å arbeide for norske interesser i den videre prosessen med konkretisering av forslag til endring av regelverket.

Sammendrag av innhold

Kommisjonen (KOM) vil første halvår i 2017 fremme et  forslag til revisjon av direktivet om bompengeinnkreving for tunge godskjøretøy over 3,5 tonn (Eurovignette). I denne forbindelse gjennomførte Kommisjonen en offentlig høring (public consultation) med høringsfrist 2. oktober 2016. Informasjon om høringen og SDs høringssvar er lagt ut på Regjerings nettside.

Høringen er en del av en rekke varslede vegtransportinitativ fra KOM. Initiativenes formål er å skape flere arbeidsplasser, økt økonomisk vekst, økt energieffektivitet, reduserte CO2-utslipp, mer rettferdig marked, økt konkurranseevne, tilrettelegge for innovasjon, nye investeringsmuligheter og styrke Europas rolle som en global aktør.

KOM har tidligere varslet at de ved en revisjon av Eurovignettdirektivene ønsker å sikre økt grad av rettferdig og effektiv vegprising. Den offentlige høringen sommeren 2016 tyder på at KOM ønsker å tilrettelegge for mer omfattende, varig brukerbetaling som i tillegg til kostnader som dekker bygging/vedlikehold av veger, også internaliserer eksterne kostnader knyttet til miljø og kø. Høringen indikerer også at det kan bli aktuelt å utvide virkeområdet for direktivene til å utvide det geografiske virkeområde til byområder og til lette kjøretøy. Denne tilnærmingen begrunnes både med det finansielle behovet og at det vil sikre riktigere prising av vegbruken ved at brukerne tar med eksterne miljø- og kø-effekter i sine valg av bruk av infrastruktur. Det er også essensielt for EU å ivareta hensynet til ikke-diskriminering.

På bakgrunn av høringens innhold og tidligere signaler fra KOM , valgte SD å kommentere følgende sentrale elementer i et posisjonsnotat til KOM:

Obligatorisk øremerking av inntekter og internalisering av eksterne kostnader

Det kan se ut som om KOM nå vurderer å prøve seg på nytt med forslag til bestemmelser om obligatorisk øremerking av inntekter, selv om flere medlemsland tidligere har vært svært negative til det prinsippet og ment at bruk av inntektene må være opp til nasjonale myndigheter. KOM har tidligere signalisert at dette vil være et viktig aspekt å skape aksept for.

"Forurenser betaler" er et sentralt prinsipp i Eurovignettedirektivet, og KOM ønsker antageligvis å heve avgiftskomponenten knyttet til eksterne miljøkostnader. I dag er det svært variabelt om, og i så tilfelle hvordan det tas hensyn til eksterne kostnader i medlemslandene. Dagens inntekter fra vegbruksavgiftene er ikke tilstrekkelige i forhold til behovet for midler til å ivareta bygging og vedlikehold av veginfrastrukturen, og det er begrenset med midler over statsbudsjetter i den økonomisk vanskelige tiden i EU.  Kommisjonen har uttalt et velfungerende europeisk system for vegprising ifølge det skisserte opplegget blant annet vil føre til mer miljøvennlig transport. De antyder i denne forbindelse at det i 2011-direktivet kan ha for lave grenser for hvor høy avgift som kan knyttes til eksterne eksterne miljøkostnader. For kø er det i henhold til 2011-direktivet kun adgang til å variere vegbruksavgiften- ikke til å øke vegbruksavgiften for å inkludere eksterne kostnader (inntektsnøytralitet). Kommisjonen har antydet at det ønsker de nå å endre ved å gi medlemslandene mulighet til å få ekstra inntekt for køprisingen, og gi medlemslandene større rom for å internalisere eksterne kostnader samt forenkle beregning av komponenten knyttet til disse kostnadene KOM er riktignok godt kjent med norske synspunkter på en slik endring på bakgrunn av dialogen i forbindelse med Eurovignettdirektiv 2011/76, men vi nevnte likevel dette spesielt i posisjonsnotatet til KOM.

Utfasing av vignettordninger

KOM ser ut til å foreslå at de ønsker å fase ut såkalte vignetter (tidsbegrenset vegbruksavgift for en viss periode, typisk, år, måned, uke eller dag). Dette begrunnes med at slike avgifter i liten grad er knyttet til faktisk bruk av vegen og at den lett blir diskriminerende for de som sjelden bruker vegen (dagskort uforholdsmessig mye dyrere enn for eksempel årskort). KOM har også i tidligere sammenhenger vist til at vignettene genererer lite inntekter. Etter gjeldende direktiv er det ikke tillatt å ha både bompenger og vignett på samme vegstrekning, unntatt fra for broer og tunneler.  

Utvidelse av direktivets virkeområde

a) Private/lette kjøretøy

Eurovignettdirektivet gjelder idag kun tunge godskjøretøy (over 3,5 tonn). Kommisjonen har signalisert at de vurderer å utvide direktivets virkeområde til å omfatte lette/private kjøretøy. Signalene kan tyde på at det er viktig for Kommisjonen at særlig reglene om ikke-diskriminering også skal omfatte denne gruppen.

b) Byområder

Bompengeringer rundt byområder er idag unntatt Eurovignettdirektivene. Det kan tyde på at Kommisjonen ønsker å utvide direktivets virkeområde til også å omfatte denne typen bompengeopplegg.

Merknader

Rettslige konskevenser

En endring av Eurovignettedirektivene vil kunne medføre for endring i veglova og forskrift om bompengeinnkreving fra tunge kjøretøy.

Økonomiske og adminsitrative konskevenser

Foreløpig er det uklart hvilke økonomiske eller adminstrative konskevenser er revisjon av regelverket vil ha.

Sakkyndige instansers merknader

Faktanotatet har vært fremlagt for Spesialutvalget for Transport.

Vurdering

For Norge vil den kommende revisjonen av Eurovignettdirektivene være viktig for handlingsrommet for norsk bompengepolitikk. Det er en utfordring at det norske bompengesystemet er fundamentalt forskjellig fra det systemet Kommisjonen tar utgangspunkt i når de skal utarbeide sitt regelverk. For Norge sin del handler det om å ha et system som finansierer byggingen av nye veger og der det er mulig til en viss grad å skjerme lokale/storbrukere i den grad at det er mulig å oppnå lokalpolitisk støtte til finansieringen av det enkelte prosjekt. Det vil være lite konsistent å internalisere eksterne kostnader på de vegene som har bompenger, og ikke på veger som ikke har bompenger eller når bompengeperioden avsluttes.

Norge har også i forbindelse med 2011/76-direktivet signalisert overfor Kommisjonen at vi legger til grunn at regelverk som omfatter bestemmelser om internalisering av eksterne kostnader og obligatorisk øremerking av inntektene faller inn under skatte- og avgiftspolitikk, som er unntatt EØS-avtalen.Fra norsk side er ikke øremerking av bompengeinntekter problematisk i seg selv, siden inntektene fra bompenger går til hver enkelt prosjekt. Prinsipielt kan det likevel være problematisk at EU-regelverk legger føringer for bruken av inntekter fra nasjonale vegbruksavgifter.

Det er uproblematisk for Norge å utfase vignettordningen, da dette ikke er en del av den norske bompengeordningen.

Norge må vurdere om vi skal ta opp rabattspørsmålet i forbindelse med forslaget til utvidelse av direktivets virkeområde til private-/lette kjøretøy. Dagens rabattgrense på 13 prosent kan synes for lav i forhold til de administrative besparelsene ved bruk av brikke, særlig for utenlandske kjøretøy. Det er dyrere å kreve inn avgifter for denne gruppen da det er vanskelig å få tak i rett fakturaadresse. På den bakgrunn vil det være hensiktsmessig å kunne sette en høyere brikkerabatt for å gi brukerne incentiv til å anskaffe brikke. Norge vil i framtiden legge til grunn 20 prosent flat rabatt for lette kjøretøy, ref. tilleggsproposisjon til budsjettet for 2016.

Norge presiserte i sitt høringssvar i høst at byene må ha fleksibilitet i bruken av virkemidler, og argumenterte for at det ikke legges for sterke bindinger for byene i forhold til å finne hensiktsmessige løsninger dersom byområder skal omfattes av regelverket.

Innholder informasjon unntatt offentlighet, jf. offl. § 14

Andre opplysninger

Nøkkelinformasjon

Type sak Regelverk i utvikling/komiteer/arbeidsgrupper under kommisjonen
KOM-nr.:
Basis rettsaktnr.: 1999/62/EC

Norsk regelverk

Høringsstart:
Høringsfrist:
Frist for gjennomføring:

Lenker