Verdipapiriseringsforordningen

Europaparlaments- og rådsforordning om felles regler for verdipapirisering og etablering av et europeisk rammeverk for enkel, gjennomsiktig og standardisert verdipapirisering og om endring av direktiv 2009/65/EF, 2009/138/EF, 2011/61/EU og forordning (EF) nr. 1060/2009 og (EU) nr. 648/2012

Regulation (EU) 2017/2402 of the European Parliament and of the Council of 12 December 2017 laying down a general framework for securitisation and creating a specific framework for simple, transparent and standardised securitisation, and amending Directives 2009/65/EC, 2009/138/EC and 2011/61/EU and Regulations (EC) No 1060/2009 and (EU) No 648/2012

Sakstrinn

  1. Faktanotat
  2. Foreløpig posisjonsnotat
  3. Posisjonsnotat
  4. Gjennomføringsnotat

Opprettet 18.11.2015

Spesialutvalg: Kapitalbevegelser og finansielle tjenester

Dato sist behandlet i spesialutvalg: 22.05.2018

Hovedansvarlig(e) departement(er): Finansdepartementet

Vedlegg/protokoll i EØS-avtalen: Vedlegg IX. Finansielle tjenester

Kapittel i EØS-avtalen: II. Banker og andre kredittinstitusjoner

Status

Forordningen ble vedtatt i EU 12. desember 2017 og trer i kraft 1. januar 2019. Den er til vurdering på EFTA-siden for innlemmelse i EØS-avtalen. 

Som en del av EU-kommisjonens handlingsplan med sikte på å skape en fungerende kapitalmarkedsunion er det vedtatt en forordning for å revitalisere enkel, transparente og standardisert europeisk verdipapirisering (såkalt STS - simple, transparent and standardised).

Forordningen innebærer at en i større grad skiller mellom enkle og transparente, og mer kompliserte verdipapiriseringer.

Forordningen (foreløpig benevnt Securitisation regulation på engelsk, verdipapiriseringsforordningen på norsk) definerer STS og medfører endringer i direktivene 2009/65/EF (Ucits), 2009/138/EF (Solvens II) og i forordningene (EF) 2009/1060 (ratingbyråer) og (EU) No 648/2012 (EMIR).

Forordningen definerer nærmere krav til STS. Konseptet til en STS er relatert til strukturen i verdipapiriseringen og ikke til de underliggende aktiva. STS-verdipapiriseringer er nærmere definert i artikkel 6 og 7. Kredittinstitusjoner mv. er ikke forhindret fra å investere i verdipapiriseringer som ikke kvalifiserer som STS, men investeringer i ikke-STS verdipapiriserte produkter vil få høyere kapitalkrav. Det fastslås også at Kommisjonen ikke har til hensikt å endre verdipapiriseringsreglene som ble innskjerpet etter finanskrisen. Fra Baselkomiteen foreligger det retningslinjer som foreløpig ikke er tatt inn i EU-lovgivningen. Det skal utpekes en myndighet som har ansvar for å føre tilsyn med verdipapirisering.

STS-verdipapiriseringer skal kunne benyttes både for verdipapiriseringer med lang og kort løpetid, inkludert såkalte ABCP-verdipapiriseringer (asset-backed commercial paper). Regelen om 5 pst. tilbakeholdelse av egne papirer videreføres. Det er "originator" og "sponsors" ansvar å påse at STS-verdipapiriseringene tilfredsstiller kravene og at dette rapporteres til ESMA for videre publisering. Det fremheves at investor selv må gjennomføre en virksomhetsgjennomgang (due dilligence).

Forordningen omfatter tradisjonell verdipapirisering (true sale). Syntetisk verdipapirisering godtas ikke som STS, men EBA er gitt mandat til å utrede et rammeverk for STS som skal gjelde for syntetisk verdipapirisering.

Vurdering

Rettsakten er EØS-relevant.

Gjennomføring av forordningen i norsk rett vil kreve endringer i finansforetaksloven med tilhørende forskrifter.

Andre opplysninger

I norsk rett er verdipapirisering regulert i  finansieringsvirksomhetsloven §§ 2-36 til 2-39.  Bestemmelsene om verdipapirisering gjelder i korte trekk bankers adgang til å overdra en fastsatt låneportefølje til et aksjeselskap som ikke er finansforetak, og som skal finansiere ervervet av låneporteføljen ved opptak av obligasjonslån i verdipapirmarkedet. Disse reglene er (som en del av vedtaket til ny finansforetakslov) besluttet opphevet fra 1. januar 2016. I forarbeidene til opphevelsen, Prop. L. 125 (1013-2014), er det vist til at regelverket for verdipapirisering ikke er godt nok, blant annet ved at foretakene som overtar låneporteføljene ikke er underlagt krav om konsesjon, kapitalkrav eller tilsyn. Det er også vist til den negative rollen slike transaksjoner spilte under finanskrisen i 2007-2008. Videre vises det til at kan det bli aktuelt å gi nye regler om verdipapirisering på et senere tidspunkt, blant annet avhengig av hva som skjer på dette området i EU. Det sentrale er at et slikt regelverk må stille betryggende krav til slike transaksjoner. Regelverket om obligasjoner med fortrinnsrett (som videreføres i finansforetaksloven) – som kan sees som en form for verdipapirisering –  er et eksempel på et slikt regelverk.

Innholder informasjon unntatt offentlighet, jf. offl. § 13

Nøkkelinformasjon

Institusjon: Parlament og Råd
Type rettsakt: Forordning
KOM-nr.:
Rettsaktnr.: (EU) 2017/2402
Basis rettsaktnr.:
Celexnr.: 32017R2402

EFTA-prosessen

Dato mottatt standardskjema: 01.01.2018
Frist returnering standardskjema: 01.01.2018
Dato returnert standardskjema: 01.01.2018
EØS-relevant: Ja
Akseptabelt: Til diskusjon
Tekniske tilpasningstekster: Nei
Materielle tilpasningstekster: Nei
Art. 103-forbehold: Ja

Norsk regelverk

Endring av norsk regelverk: Ja
Høringsstart:
Høringsfrist:
Frist for gjennomføring:

Lenker

Til toppen