Endring grenseverdier PAH i kosttilskudd m.m.

Kommisjonsforordning (EU) 2015/1933 av 27. oktober 2015 som endrer forordning (EF) nr. 1881/2006 når det gjelder grenseverdier for polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) i kakaofiber, bananchips, kosttilskudd og tørkete urter og kryddere

Commission Regulation (EU) 2015/1933 of 27 October 2015 amending Regulation (EC) No 1881/2006 as regards maximum levels for polycyclic aromatic hydrocarbons in cocoa fibre, banana chips, food supplements, dried herbs and dried spices

Sakstrinn

  1. Faktanotat
  2. Foreløpig posisjonsnotat
  3. Posisjonsnotat
  4. Gjennomføringsnotat

Opprettet 30.09.2015

Spesialutvalg: Matområdet

Dato sist behandlet i spesialutvalg: 20.11.2015

Hovedansvarlig(e) departement(er): Helse- og omsorgsdepartementet

Vedlegg/protokoll i EØS-avtalen: Vedlegg II. Tekniske forskrifter, standarder, prøving og sertifisering

Kapittel i EØS-avtalen: XII. Næringsmidler

Status

Rettsakten er innlemmet i EØS-avtalen.

Sammendrag av innhold

Rettsakten endrer forordning (EF) nr. 1881/2006 som inneholder grenseverdier for visse forurensende stoffer i mat, blant annet polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH). Polysykliske aromatiske hydrokarboner er en stoffgruppe med flere såkalte gentoksiske karsinogener (kan gi kreft ved å skade arvematerialet). PAH dannes gjennom ulike industrielle prosesser og finnes i maten som tradisjonelle miljøgifter, men også som et resultat av behandlingen/produksjonen av næringsmidler (for eksempel røyking og tørking). Grenseverdiene er gitt som en totalsum av de fire kreftframkallende PAH-forbindelsene benzo(a)pyren (BaP), chrysen, benzo(a)anthracen og benzo(b)fluoranthene i tillegg til en verdi for BaP alene. Verdiene skal være helsemessig trygge og så lave som mulig (ALARA) ut fra god produksjons-, landbruks- og fiskeripraksis.

Rettsakten gir grenseverdier for PAH i produkter som ikke har slike i dag. Kakaofiber framstilles av skallet på kakaobønner og kan derfor inneholde større mengder PAH enn de delene som brukes i framstillingen av sjokolade og andre kakaoprodukter. Kakaofiber benyttes gjerne som en ingrediens i fiberrike produkter med lavt kaloriinnhold. Det er ansett som formålstjenlig å gi kakaofiber og kakaofiberbaserte produkter egne, noe høyere grenseverdier enn de som allerede gjelder for kakao. Bananchips selges som knask eller som en ingrediens i bl.a. frokostblandinger. De høye nivåene av PAH som er påvist i bananchips, er sannsynligvis knyttet til friteringsoljen. Grenseverdiene settes derfor på de samme nivåene som for kokosolje. Forekomstdataene for bananchips er så begrensete at grenseverdiene skal revideres innen to år. Det rapporteres jevnlig om funn av høye PAH-nivåer i visse typer kosttilskudd. Det er særlig plantebaserte produkter som blir forurenset gjennom ulike tørkeprosesser. Forurensningen kan reduseres betraktelig ved god produksjonspraksis. Det settes derfor grenseverdier også for denne produktgruppa - inkludert kosttilskudd basert på spirulina, propolis og dronninggelé. Også for tørkete urter og kryddere fører dårlig kontrollerte tørkeprosesser til en uakseptabel PAH-forurensning. Disse næringsmidlene får de samme grenseverdiene som kosttilskuddene. Krydder av røykt paprika og kardemomme er tradisjonelle produkter som unntas fra disse kravene. De nye grenseverdiene skal gjelde fra 1. april 2016.

Merknader
Rettslige konsekvenser

Rettsakten krever endring i forskrift 3. juli 2015 nr. 870 om visse forurensende stoffer i næringsmidler. Hovedrettsakten, forordning (EF) nr. 1881/2006, som denne rettsakten endrer, er allerede innlemmet i EØS-avtalen.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Rettsakten medfører ingen vesentlige økonomiske aller administrative konsekvenser. Rettsakten innebærer flere krav for produktene den gjelder, noe som både myndighetene og virksomhetene må ta hensyn til i arbeidet sitt. Få av produktene produseres i Norge, så det er først og fremst ved import at virksomhetene må ta kravene med i kvalitetssystemene sine. Myndighetene må sikre at grenseverdiene overholdes i sitt tilsynsarbeid.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for matområdet, der Landbruks- og matdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Finansdepartementet, Klima- og miljøverndepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

Vurdering

PAH-nivåene som fastsettes i denne rettsakten utgjør i de fleste tilfellene en lav helserisiko pga. det begrensete inntaket av disse typene produkter, men de oppstår like fullt ofte som følge av dårlig produksjonspraksis. Nivåene bør være så lave som mulig for denne typen stoffer i mat. Mattilsynets generelle holdning er at det er viktig å arbeide for å endre dårlig produksjonspraksis, noe disse grenseverdiene bidrar til. Det er utviklet flere veiledningsdokumenter for hvordan mat kan røykes og tørkes uten å tilføres helseskadelige mengder PAH, for eksempel en "Code of Practice" i Codex Alimentaruis. Rettsakten er relevant og akseptabel.

Andre opplysninger

Nøkkelinformasjon

Institusjon: Kommisjonen
Type rettsakt: Forordning
KOM-nr.:
Rettsaktnr.: 2015/1933
Basis rettsaktnr.: 1881/2006
Celexnr.: 32015R1933

EFTA-prosessen

Dato mottatt standardskjema: 24.07.2015
Frist returnering standardskjema: 13.11.2015
Dato returnert standardskjema: 17.12.2015
Dato innlemmet i EØS-avtalen: 02.12.2016
Nummer for EØS-komitebeslutning: 228/2016
Tekniske tilpasningstekster: Nei
Materielle tilpasningstekster: Nei
Art. 103-forbehold: Nei

Norsk regelverk

Endring av norsk regelverk: Ja
Høringsstart: 30.11.2015
Høringsfrist: 11.01.2016
Frist for gjennomføring:
Dato for faktisk gjennomføring:
Dato varsling til ESA om gjennomføring:

Lenker

Til toppen