Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Ny kontrollforordning

Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2017/625 av 15. mars 2017 om offentlig kontroll og annen offentlig virksomhet for å sikre anvendelsen av næringsmiddel- og fôrvareregelverket samt regler dyrs helse og velferd, plantehelse og plantevernmidler

Regulation (EU) 2017/625 of the European Parliamant and of the Counsil on official controls and other official activities performed to ensure the application of food and feed law, rules on animal health and welfare, plant health and plant protection products

Sakstrinn

  1. Faktanotat
  2. Foreløpig posisjonsnotat
  3. Posisjonsnotat
  4. Gjennomføringsnotat

Opprettet 15.06.2016

Spesialutvalg: Matområdet

Dato sist behandlet i spesialutvalg: 27.02.2019

Hovedansvarlig(e) departement(er): Helse- og omsorgsdepartementet / Landbruks- og matdepartementet / Nærings- og fiskeridepartementet

Vedlegg/protokoll i EØS-avtalen: Vedlegg I. Veterinære og plantesanitære forhold

Kapittel i EØS-avtalen: I. Veterinære forhold

Status

Rettsakten ble vedtatt i EU 15. mars 2017.

Rettsaktene er under vurdering i EØS/EFTA-statene.

Sammendrag av innhold

EU har en kontrollforordning fra 2004: Forordning(EU) nr. 882/2004 om offentlig kontroll for å sikre verifisering av etterlevelse av fôr og mat lov samt dyrehelse og dyrevelferds regelverk. Forordningen stiller krav til kontrollmyndighetene og setter rammer for tilsynet. Forordningen er evaluert og gjennomgått og ny forordning ble vedtatt 15. mars 2017. Den har i stor grad samme mål som tidligere men omfanget er utvidet betraktelig. Den nye forordningen gjelder nå også plantehelse og klargjør at også biprodukter, økologiske produkter og plantevernmidler er omfattet (Plantehelse er unntatt fra EØS-avtalen).

Forordningen har som mål å sikre at europeiske myndigheter er harmoniserte, at de har systemer, organisering og tiltak på plass for å sikre etterlevelse av regelverket på matområdet (inkl. dyrehelse, plantehelse og fôr). Den stiller som tidligere dyptgående krav til ressurser, opplæring, risikobasering, gjennomføring av kontroll, etatsrevisjon, EU inspeksjon mm. Målet er at den nye forordningen skal være en overordnet paraply for alle kontrollbestemmelser i hele matkjeden. Kontrollbestemmelser fra andre rettsakter er flyttet inn i den nye forordningen. Dette skal bidra til harmonisering mellom områdene, forenkling og sikre kontroll med hele matkjeden. Det medfører bl a at importkontrollbestemmelsene blir samlet og harmonisert, det opprettes flere EU referansesenter, datasystemer skal integreres og samles under en paraply (IMSOC).

Det utarbeides mye utfyllende regelverk etter denne forordningen. Det er gitt over 70 hjemler til Kommisjonen til å fastsette gjennomførende eller delegerte rettsakter. Hoveddelen i forordningen trer i kraft 14. desember 2019. Dette er også en frist for Kommisjonen til å utarbeide nye rettsakter til erstatning for gamle som på det tidspunktet vil slutte å gjelde. Norge vil delta i arbeidsgrupper i EU for å utarbeide disse. Det antas at det kan ta flere år før alt utfyllende regelverk er utformet. Siden ikke alt utfyllende regelverket  er ferdig ennå, som kan ha betydning for  konsekvensutredningen, er det ikke mulig å gi helt nøyaktig redegjørelse for alle administrative og økonomiske konsekvenser.

Det er en gjort en del presiseringer, klargjøringer og forbedringer i den nye forordningen. Det er også gitt bestemmelser for å imøtekomme mangler som er avdekket, presiseringer og endringer. Blant annet reguleres nå også «annen offentlig virksomhet» i tillegg til kontroll. Her vil f. eks. utstedelse av sertifikater og forebygging av dyresykdommer være omfattet. Det er også kommet inn enkelte bestemmelser for å avdekke svindel og for å imøtekomme utfordringer med internetthandel.

Kommisjonen har fått hjemmel til å utpeke et referansesenter for dyrevelferd. Oppgavene til senteret er fastlagt i art. 96. Senteret skal være en støttespiller for medlemslandene i deres arbeid med dyrevelferd. Det skal ikke drive med tolkning av regelverket.

De gis også hjemmel til å utpeke et referansesenter for ekthet og redelighet i matkjeden.

Det er EU-kommisjonen som utpeker et referansesentre etter bestemte prosedyrer og det er bare EU medlemsland som kan søke om å få det lagt til seg. Norge har ingen oppgaver knyttet til referansesentrene, men vil kunne dra nytte av den informasjonen og kunnskapen som referansesentrene besitter.

Kontrollforordningen retter seg for det vesentligste mot myndigheter og stiller krav til dem. Enkelte av disse pliktene vil også innebære noen rettigheter for virksomhetene, for eksempel stilles det økte krav til at dokumenter og rutiner skal være offentlig tilgjengelig. (eks flerårig kontrollplan, hvordan avgifter beregnes, rapportering av kontroller). Forordningen stiller også noen plikter til virksomheter om å bistå og samarbeide når kontroll gjennomføres og hjemler for å ilegge gebyrer og rammer for hvordan de kan beregnes.

Nærmere om noen av endringene som har vært gjenstand for større politiske diskusjoner i EU eller som medfører behov for endringer i norsk forvaltning

Art. 11 i forordningen stiller mer detaljerte krav til hva som skal offentliggjøres av resultater fra tilsynsvirksomheten enn tidligere. Mattilsynet vil få plikt til å offentliggjøre art, antall og resultat av offentlig kontroll. Vi antar at vi vil kunne oppfylle kravet gjennom vår årlige rapportering.

Art. 17 gir særlige definisjoner om delegering av den offentlige veterinærens oppgaver til offentlig kontrolltekniker.

Art. 18 gir regler for offentlig kontroll med produksjon av animalske produkter, herunder kjøtt.
En av de rettsaktene som revideres er animaliekontrollforordningen 854/2004. I forbindelse med dette arbeidet er hele kjøttkontrollen og alt annet tilsyn med produksjon av animalske produkter til mat gjennomgått i detalj.

I henhold til art. 18 (7 og 8), vil Kommisjonen fastsette nye underordnede rettsakter for offentlig kontroll av animalske produkter. Forordning (EU) 2019/624 gir utfyllende regler for gjennomføring av offentlig kontroll av produksjon av kjøtt og produksjon av skjell. Og forordning (EU) 2019/627 gir utfyllende bestemmelser for gjennomføring av offentlig kontroll av produkter av animalsk opprinnelse.

Store deler av regelverket videreføres slik det er i dag, men på en del punkter er det større eller mindre endringer.

Det vil i de nye forordningene gis tydeligere bestemmelser om hvilke oppgaver den offentlige veterinæren må utføre selv, hvilke oppgaver som kan delegeres og hvor oppgavene skal/kan utføres. Det er også omfattende krav til hvilken opplæring den offentlige veterinæren eller de han delegerer oppgaver til, må ha. Opplæring av offentlige veterinærer og andre som oppgaver er delegert til, vil kreve ressurser. Også krav til hva kontrollen skal inneholde vil i enkelte tilfeller kreve mer ressurser ved at kontrollen blir mer omfattende enn i dag. Krav til palpering av lymfeknuter på tarmsettet hos storfe som en del av post mortem kontrollen. Dette vil kreve at flere fra Mattilsynet må være tilstede under slakting på mange slakterier. På enkelte områder vil kontrollen bli mindre ressurskrevende. Dette gjelder spesielt kontroll av reinsdyrkjøtt.

Art. 36 - omhandler prøver som tilsynsmyndigheten bestiller anonymt gjennom internett. Bestemmelsen krever ikke at vi skal ha en slik hjemmel, men regulerer hvordan vi skal gå fram dersom slike prøver bestilles. For det første fastslås det at slike prøver kan anvendes med henblikk på offentlig kontroll, videre at tilsynsobjektet må underrettes straks etter at prøve er tatt ut og få mulighet til å komme med en supplerende ekspertuttalelse. Mattilsynet forutsetter at forvaltningsloven § 15 tredje ledd om unntak fra normal framgangsmåte ved tilsyn kommer til anvendelse. Vi legger også til grunn at anonym bestilling ikke vil komme i konflikt med straffeprosessuelle prinsipper (provokasjon) ettersom den eventuelle straffbare overtredelsen skjer allerede ved at virksomheten tilbyr varen eller har den på lager, jf. definisjonen av omsetningsbegrepet i matloven § 4.

Art. 140 om anonym varsling stiller krav om å sikre hensiktsmessig beskyttelse av varslere (f.eks. personer som jobber innen en virksomhet som de selv mener bryter regelverket). Vi har system for anonym varsling, og vi forutsetter at den skjønnsmessige adgangen til å unnta varslere fra partsinnsyn og innsyn fra offentligheten er tilstrekkelig for å etterkomme kontrollforordningens krav.

Metoder for prøvetaking og analyser i offentlige laboratorier Referanselaboratorier, kapittel IV og vedlegg III

Art 34 stiller mer detaljerte krav når det gjelder analysemetoder. Mer detaljer rundt dette skal utarbeides i utfyllende og gjennomførende bestemmelser. Dette arbeidet har ikke Kommisjonen startet enda.

Art. 35 gir den det blir tatt ut prøver hos rett til, for egen regning, at en anerkjent og tilstrekkelig kvalifisert ekspert kan foreta en dokumentgjennomgang av Mattilsynet sitt prøveuttak, samt analysen, undersøkelse eller diagnostiseringen. Dette stiller økte krav til at Mattilsynets må tilrettelegge for dokumentasjon. Dette kan medføre en del ekstra arbeid.

Art. 37 og 38 gir mer detaljerte krav for å utpeke offentlige laboratorier som skal foreta laboratorieanalyser av prøver som er tatt ut i forbindelse med offentlig kontroll og strengere krav til laboratoriet for at de skal kunne utpekes.

Art. 39 krever at kompetent myndighet skal gjennomføre revisjon av de offentlige laboratorier som de har utpekt, med mindre de etter en vurdering anser en slik revisjon som overflødig tatt i betraktning laboratoriets akkreditering.

Art. 40 gir i motsetning til tidligere tidsbegrensede fritak for laboratorier som kun analyserer for trikiner nå permanent fritak for en del krav men under visse forutsetninger og på visse vilkår.

Kommisjonen utpeker EU referanselaboratorier (EURL) på stadig nye områder. Når det utpekes nye EURL er kompetent myndighet forpliktet til å følge opp med å utnevne et nasjonalt referanselaboratorium (NRL) på samme område, jf art 100.

Grensekontroll – krav til toll mv, art. 49, 57 og 61

Ny kontrollforordning samler og harmoniserer reglene om importkontroll av dyr, animalske- og ikke-animalske produkter m.m. Disse overføres fra rettsakter som nå oppheves (eks. 882/2004, 97/78, 91/496). Det blir nå harmonisert og felles bestemmelser for: dyr, animalske produkter, animalske biprodukter, produkter omfattet av beskyttelsestiltak og andre særlige tiltak (planter er unntatt fra EØS-avtalen), som skal gjennom offentlig kontroll ved ankomst til grensekontrollstasjon.

Den nye forordningen legger opp til en klarere hjemmel for å kunne kontrollere transportmidler i forhold til dyrevelferd, og sikre en effektiv gjennomføring av grensekontrollen for å ikke belaste dyrene mer enn nødvendig, jf. art. 47.

Kommisjonen er videre gitt fullmakter til å gi nærmere regler om importkontrollen for å sikre en helhetlig regulering av dette området, samt angivelse av frekvenser for identitets- og fysisk kontroll av forsendelsene.

Art. 55 stiller krav til tolletatens håndtering av forsendelsene, der de ikke kan frigis (eller legges inn på frilager) før riktig utfylt innførselsdokument (CHED, tidligere CVED og CED) er presentert. Kommisjonen tenker å bruke det kommende IMSOC (et informasjonsstyringssystem) for å sikre hurtig tilgang og deling av informasjon vedrørende offentlig kontroll av andre aktiviteter (TRACES, RASFF og AAC). For å sikre at tolletaten får tilgang til den nødvendige informasjonen for å kunne gjennomføre denne oppgaven er det viktig at de får tilgang til dette systemet eller at Norge får en løsning som sikrer denne informasjonsflyten mellom etatene.

I forbindelse med den nye kontrollforordningen vil alle godkjennelser av grensekontrollstasjoner (GKS) oppheves og de må re-godkjennes. GKS som er oppnevnt etter direktivene 97/78, 91/496, og forordningene 669/2009 og 284/2011, kan re-godkjennes gjennom en forenklet metode så lenge de oppfyller minimumskravene gitt i art. 64.

Kapittel VI Finansiering av offentlig kontroll

Etter art. 79 vil det som tidligere være obligatorisk å ha gebyr for grensekontroll, kjøttkontroll, tilsyn med nedskjæringsvirksomheter for kjøtt, melkeproduksjons-virksomheter og virksomheter som produserer sjømat, samt for oppfølgende tilsyn.

Obligatoriske gebyrer for tilsyn og kontroll må tilpasses de nye kravene. Den nye forordningen klargjør at også biprodukter, økologiske produkter og plantevernmidler er omfattet. Plikt til å betale gebyr for grensekontroll og oppfølgende tilsyn vil derfor også måtte  innføres på disse områdene.. Det må utvikles regelverk og støtte for gebyrileggelse, og utvidete gebyrordninger må driftes. Gebyr skal som hovedregel kun dekke utgiftene som er knyttet til Mattilsynet tjeneste. Gebyrordningen er ikke en del av beregningen av de årlige utgiftene som følge av forordningen.

Departementet vurderer at reglene gir nasjonalt handlingsrom til å benytte gebyrer eller avgifter også på andre områder enn de som følger av artikkel 79, med mindre det ikke er tillatt etter artikkel 80.

Regelverket åpner videre for at man kan redusere gebyrene i særskilte tilfeller. Samtidig er det mulighet til å hente inn betaling for andre kostnader som har direkte tilknytning til kontrollen, jf. art. 81.

Art. 82 omhandler krav til beregning av gebyrer, mens artikkel 85 innebærer økte krav til åpenhet om grunnlaget for gebyrene og avgiftene som kreves inn.

Merknader

Rettslige konsekvenser

De fleste bestemmelsene retter seg mot myndighetene og stiller krav til hvordan de skal innrette seg, ha effektive systemer og rutiner for å sikre godt og risikobasert tilsyn. Indirekte har bestemmelsene også betydning for næringen og befolkningen som får et system å ha tillit til. Det er også enkelte bestemmelser som vil få mer direkte betydning - som finansieringsbestemmelsene og bestemmelser om åpenhet, rettssikkerhet mv.

Forordningen må implementeres i en forskrift og Mattilsynet må endre endel av sine rutiner og instrukser for hvordan tilsynet skal følge opp.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Gjennomføring av forordningen i norsk rett vil medføre kostnader som krever Stortingets samtykke. Nedenfor gjøres det rede for disse kostnadene.

Den nye forordningen er mer omfattende enn den forrige, og vi vil derfor gjøre rede for hvilke nytte- og kostnadsvirkninger den vil få. Disse er beregnet i tråd med krav til forenklet samfunnsøkonomisk analyse. Kostnadsvirkningene er beregnet så langt det er mulig uten at utfyllende regelverk foreligger. Nyttevirkningene, som er kvalitative på samfunns- og brukernivå, er av en slik art at det ikke lar seg pris-sette. Disse er derfor verdsatt ved hjelp av pluss-minusmetoden (se vedlegg 1). Nullalternativet, dagens forordning, er ikke et reelt alternativ, men danner et grunnlag som de nye kravene beregnes i forhold til.

Den nye reviderte kontrollforordningen berører i likhet med den forrige følgende grupper:

  • Forbrukerne eller befolkningen (berøres indirekte)
  • Dyrene, som er en del av matkjeden (berøres indirekte)
  • Miljøet (berøres indirekte)
  • De som omfattes av offentlig kontroll, næringsaktørene i hele matkjeden (berøres direkte).
  • Vedkommende myndighet som utfører offentlig kontroll, Mattilsynet (berøres direkte)
  • De som offentlig myndighet delegerer ansvar for offentlig kontroll til, og til de som er utpekt til visse oppgaver, eksempelvis laboratorier, offentlige veterinærer mm (berøres direkte).

    Ikke prissatte nyttevirkninger

    Den nye reviderte kontrollforordningen skal i likhet med den forrige sikre et høyt vernenivå for menneskers og dyrs helse og miljøet.

    Nedenfor er det forsøkt å synliggjøre nyttevirkninger relativt til dagens forordning (nullalternativet) ved hjelp av pluss-munismetoden (se vedlegg 1).

Nyttevirkning

Betydning

Omfang

Konsekvens

Forbrukere skal sikres et høyt vernenivå for menneskers helse som følge av ny formålseffektiv forordning.

+

+

+

Dyrenes skal sikres et høyt vernenivå for dyrs helse.

+

+

+

Miljøet skal sikres blant annet mot plantevernmidler og genmodifiserte organismer mm.

+

+

+

Næringene skal sikres tydeligere regelverk, mer åpenhet og likebehandling.

+

+ +

+ +

Den offentlige myndighet pålegges mer detaljerte krav til systemer, opplæring, åpenhet mv. Dette gjelder også de som organer og personer som er delegert ansvar på vegne av offentlig myndighet.

+

+ +

+ +

Nyttevirkninger for forbrukere, dyr og miljø

Kontrollforordningen skal bidra til å sikre verifisering av etterlevelse av regelverk i hele matkjeden. I ny forordning tas plantehelse inn i regelverket. Selv om dette ikke vil omfattes av EØS-avtalen, vil bedre regulering av plantehelse innenfor EU bidra til at import fra EU på lengre sikt også hos oss vil gi tryggere plantebasert mat, såvarer og fôr. Bedre regulering av eksempelvis plantevernmidler og genmodifiserte organismer i EU vil påvirke miljøet i positiv retning også for oss. Den nye kontrollforordningen imøtekommer utfordringer med internetthandel og svindel. Det er vurdert at betydningen er liten (+) og omfanget av endringene som litt positivt for miljøet, dyr og forbrukere generelt (+), som gir en liten positiv konsekvens.

Nyttevirkninger for Mattilsynet og andre med delegerte oppgaver på våre vegne

Kontrollforordningen retter seg i stor grad mot myndigheter og stiller krav til oss ved å legge føringer for vår organisering og gjennomføring av risikobasert kontroll. Harmonisering av europeiske myndigheter og mellom områder i matkjeden skal bidra til enklere og sikrere håndheving av regelverket (også rettssikkerhetsmessig). Det legges også opp til mer samarbeid mellom de europeiske matmyndigheter i tillegg til effektivisering av samarbeidet.

Datasystemer skal integreres og samles under en paraply (IMSOC), slik at myndighetene kan utveksle informasjon på en effektiv måte. Flere EU referansesentre data kan også gi oss økt tilgang til kunnskap.

Formålseffektivitet skal også oppnås gjennom tydeligere krav til ressurser, opplæring, risikobasering, gjennomføring av kontroll, etatsrevisjon, EU inspeksjon mm.

Videre stilles økte krav til at dokumenter og rutiner skal være offentlig tilgjengelig. (eks flerårig kontrollplan, hvordan avgifter beregnes, rapportering av kontroller). Det kan bidra til å opprettholde forbrukernes og næringenes tillit til myndighetene.

Det er gitt flere unntak og lettelser i post mortem kontrollen (PMI) av reinsdyrkjøtt. Dette kunne ha ført til noe mindre tidsbruk for Mattilsynet, og noen færre kostnader for slakteriene. Med dagens situasjon med fortsatt bekjempelse av skrantesyke (CWR), og uklarhet knyttet til hvordan smitten oppsto, er det usikkert om dette er en nyttevirkning som lar seg realisere i nærmeste fremtid. Relativt til dagens myndighetsutøvelse vurderes betydningen til liten (+) og omfanget til litt positivt (+), som gir en liten positiv konsekvens.

Nyttevirkninger for næringsaktørene

Formålet med EØS-avtalen er å styrke handelen og de økonomiske forbindelser med like konkurransevilkår gjennom overholdelse av de samme reglene.

Forenkling av reglene, tydeliggjøring av krav og mer like regler på ulike områder i matkjeden, inkludert importkontrollbestemmelsene, vil gjøre det lettere å forstå og etterleve regelverket.

Som omtalt ovenfor vil kontroll av myndighetene bidra til å sikre næringene en riktig og ensartet behandling. Næringsaktørene får flere rettigheter bl.a. knyttet til åpenhet rundt tilsynsresultater og beregning av gebyrer. Det stilles krav til virksomheter om å bistå og samarbeide med de offentlige myndigheter når de utøver kontrolloppgavene sine, og det gis åpning for belønning av virksomheter som etterlever regelverket i form av lavere gebyrbelastning, noe som belønner de som følger reglene. Relativt til dagens situasjon vurderes betydningen som liten (+) og omfanget som middels positivt (+ +), som gir en middels positiv konsekvens.

Kontrollforordningens art. 40 gir unntak fra vilkåret om obligatorisk akkreditering for laboratorier hvis den eneste virksomheten er å påvise trikiner i kjøtt. Forutsetningen er at det benyttes en EU-godkjent metode og at analysen skjer under tilsyn av vedkommende myndighet. Nyttevirkningen ligger først og fremst i at slakterier som har etablert trikinlaboratorier vil kunne få undersøkt trikinprøvene i løpet av et par timer etter slakting, mens det vil ta en dag dersom prøvene må sendes til et eksternt laboratorium

Kostnadsvirkninger

  1. Nye krav i ny forordning med budsjettkonsekvenser for Mattilsynet med behov for finansiering.
  2. Nye krav i ny forordning med budsjettkonsekvenser for Mattilsynet som håndteres med omprioriteringer innenfor egen ramme.
  3. Nye krav i ny forordning med kostnadsvirkninger for andre (private aktører)
  4. Krav i eksisterende forordning som ved evt. stadfesting med ny forordning må innføres med budsjettkonsekvenser for Mattilsynet med behov for finansiering

    Nedenfor følger en oversikt over investerings- og driftskostnader, drifts- og vedlikeholdskostnader samt offentlige finansieringskostnader for kategori 1 og 4.

    Kategori 1: Nye kostnadsmessige virkninger med direkte følge for Mattilsynet som følge av ny kontrollforordning (behov for finansiering).

    Først følger en beskrivelse av kostnadene pr. artikkel. Deretter følger en tabell som oppsummerer kostnadene pr. kostnadstype (investerings- og utviklingskostnader, drifts- og vedlikeholdskostnader og offentlige finansieringskostnader.

    Utvikling av opplæringsopplegg, engangsbehov og løpende behov for opplæring knyttet til art. 34

    Kravene til prøvetakings-, analyse-, undersøkelses- og diagnostiseringsmetoder blir mer eksplisitte og detaljerte, og vil kreve økt kompetanse og innsikt for at Mattilsynet skal ivareta sin rolle som bestiller overfor laboratoriene. Utviklingskostnader for opplæring som gir bestillingskompetanse til laboratorier er beregnet til mellom kr. 0,5 til 1. mill.

    Det vil være behov for opplæring i anslagvis 2 uker av en person fra hver region og en person fra hver av de ni fagseksjonene på hovedkontoret, tilsammen 28 ukesverk. Kurset bør gjentas med jevne mellomrom, eksempelvis annet hvert år. Kostnadene vil være kr. 100.000 til kursholdere samt tidsbruk. Opplæringsmateriell kan gjenbrukes, men utgifter til kursholdere, ca. kr 100.000 og 2 ukesverk pr deltaker må påregnes hvert annet år.

    Revisjon og inspeksjon utpekte offentlige laboratorier (art. 37)

    Revisjon og inspeksjon av de laboratorier Mattilsynet har utpekt forutsetter at opplæringen beskrevet i art. 34 og 39 er gjennomført. Den årlige revisjon og inspeksjon vil kreve 15 ukeverk.

    Utvikling av opplæringsopplegg, engangsbehov og løpende behov for opplæring knyttet til art. 39

    Utviklingskostnader for opplæring i revisjon av laboratorier er beregnet til kr. 250.000. Opplæring i revisjon av laboratorier og akkrediteringskrav det første året vil kreve 1 ukesverk per region og fagseksjon på HK, det vil si 14 ukesverk. Kurset bør gjentas hvert femte år.

    Engangsbehov og løpende behov for opplæring samt veiledning av trikinlaboratorier (art. 40)

    Artikkel 40 om unntak fra krav om obligatorisk akkreditering av offisielle laboratorier medfører opplæringsbehov, da forutsetningen for at trikinlaboratorier ikke behøver akkreditering er at analysene utføres under veiledning av Mattilsynet. Utgifter til opplæringsmateriale og kursholdere fra Veterinærinstituttet er anslått til 100 000 kroner. I tillegg kommer tidsbruk for de som skal delta på kurs i 2 dager, til sammen 4 ukeverk. Kursene bør gjentas med jevne mellomrom, eksempelvis hvert 5 år. Veiledning av trikinlaboratorier, offentlige laboratorier med unntak fra krav om obl. akkreditering, er beregnet til en uke pr. laboratorium, til sammen 9 ukeverk.

    Utvikling og vedlikehold av IKT systemer (art. 113)

    Det arbeides med å få oversikt over endringsbehov i MATS (Mattilsynets saksbehandlingssystem) som følge av kontrollforordningen. MATS har funksjonalitet for registrering av tilsyn knyttet til virksomheter og personer, men ikke produkter, noe som er nødvendig for å oppfylle den nye kontrollforordningen og det avledede regelverket når det gjelder rapportering til ESA. Det er også nødvendig med en løsning for rapportekstrahering og filoverføring til EU sitt dataverktøy. Utvikling av system knyttet til registrering av produkter er anslått til 8 mill. Løsning for rapportekstrahering og dataoverføring er anslått til 2 mill. Drift av systemene er anslått til ca. 2 millioner kroner pr år.

    Opplæringsbehov tenkes løst gjennom utvikling av e-læring kurs i registrering i nye systemer. Utviklingskostnaden er beregnet til kr. 200.000. Opplæring i nye systemer er beregnet til 3 timer for 579 årsverk det første året, og 1 timer annet hvert år de påfølgende årene.

    Dokumentasjon og tilgjengeliggjøring gjennom rapportering til Kommisjonen er fram til nå blitt løst ved å oversette årsrapporten til departementene til engelsk, men det blir vedtatt en forpliktende mal for årsrapportering. Konsekvensen av denne malen er at vi må levere to ulike årsrapporter, en til departementet og en til ESA/EU. Det meste av data som kreves i EUs årsrapport kan vi generere fra vårt nåværende system, men MATS inneholder ikke løsning for registrering av produkttilsyn. Endringer i MATS som beskrevet ovenfor er derfor en forutsetning for å kunne rapportere.

    Kostnadsvirkninger av opplæring av inspektører ble omtalt, ovenfor, men i tillegg vil det medføre økt ressursbruk for inspektørene å registrere produkttilsyn. Det er vanskelig å estimere den økte ressursbruken da det vil være mange som må bruke litt mer tid enn det de gjør i dag. Vi har anslått økt tidsbruk til å være mellom 0,5 time mer pr årsverk og opp mot 0,5 til 1 årsverk. Automatisert uthenting av data, analyser og fritekst er anslått til 35 timer pr. år.

    Sammenstilt oversikt kategori 1:

Engangs behov

Årlig løpende behov

PRISSATTE VIRKNINGER

Investerings- og utviklingskostnader

Utvikling av IKT systemer (art. 113)

10 000 000

Utvikling av opplæring (art. 34,39 og 113)

1 200 000

Opplæring (art. 34, 39, 40, og 113)

1 582 196

SUM Investerings- og utviklingskostnader

12 782 196

Drifts- og vedlikeholdskostnader

Drift og vedlikehold IKT systemer (artikkel 113)

2 000 000

Opplæring (art. 34, 39, 40 og 113)

600 468

Revisjon og inspeksjon utpekte laboratorier (art. 37)

240 900

Veiledning laboratorier (art. 40)

144 540

Dokumentasjon og tilgjengeliggjøring (art. 113)

138 886

SUM Drifts- og vedlikeholdskostnader

3 124 794

Skattefinansieringskostnad (20 prosent av fin.behov)

2 556 440

624 959

SUM kostnader pga. ny revidert forordning med finansieringsbehov

15 338 636

3 749 753

Kategori 2: Kostnadsmessige virkninger som vil medføre omprioriteringer i Mattilsynet

Først følger en beskrivelse av kostnadene pr. artikkel. Deretter følger en tabell som oppsummerer kostnadene pr. kostnadstype (investerings- og utviklingskostnader og drifts- og vedlikeholdskostnader.

Utvikling av opplæringsopplegg og opplæring knyttet til art. 5

Utviklingskostnader knyttet til utvikling av opplæringsopplegg er beregnet til kr. 200.000 for generell informasjon om den nye forordningen. Ved innføring av ny kontrollforordning må vi informere og lære opp for alt relevant personale, anslagsvis 900 personer. Dette kan gjøres gjennom et sentralt opplegg som regionene følger. Vi anslår en tidsbruk på 3 timer pr. medarbeider, dvs. 1,4 årsverk totalt.

Regodkjenning av grensekontrollstasjoner (art. 61)

Vi vet foreløpig ikke hvilke krav Kommisjonen vil stille for gjennomføring av regodkjenning av grensekontrollstasjoner. En avklaring av dette vil komme senere. Hvis det velges en løsning der det er krav om dokumentgjennomgang (alternativ 1) vil ressursbehovet være 2 personer i 2 dager pr stasjon, til sammen 60 dagsverk beregnet til en engangskostnad på ca. kr. 200.000. Hvis det blir krav om fysiske tilsyn (alt. 2) vil det koste ca. 15.000,- pr pers pr stasjonen i reisekostnader, tilsammen kr. 450.000. I tillegg vil arbeidstiden antakelig fordobles. Vi har benyttet det høyeste anslaget i beregningene.

Koordineringsoppgaver knyttet til utpekte laboratorier (art. 101)

Mattilsynet må forholde seg til NRL som andre utpekte laboratorier, jevnfør krav om gjennomført opplæring angitt i art. 34 og art. 39 for å kunne gjennomføre revisjon og inspeksjon. Mattilsynet har i dag utpekt 9 laboratorier som NRL og det krever 9 ukeverk å koordinere deres oppgaver. Mattilsynet må for hvert NRL verifisere overfor EURL at de er utpekt som Norges NRL. Nye eller endringer i NRL må notifiseres. På de områder hvor Mattilsynet har utpekt flere NRL per EURL, er det en oppgave å samordne deres aktivitet. Mattilsynet fører en oversikt over hvilke NRL som er utpekt., jf vedlegg VII til (EF) 882/2004 som videreføres inntil videre når (EU) 2017/625 trer i kraft.

Sammenstilt oversikt kategori 2:

Engangs behov

Årlig løpende behov

PRISSATTE VIRKNINGER

Investerings- og utviklingskostnader

Utvikling av opplæring (art. 5)

200 000

Informasjon og opplæring alle ansatte (art.5)

1 155 600

Regodkjenning grensekontrollstasjoner (art. 61)

835 440

Koordinering oppgaver utpekte laboratorier (art. 101)

144 540

SUM Investerings- og utviklingskostnader

2 335 580

I tillegg krever implementering av ny forordning et betydelig omfang arbeidstimer blant ansatte i mattilsynet. Det er en kostnad som ikke er beregnet.

Andre kostnadsvirkninger som sannsynligvis vil medføre omprioriteringer:

I tillegg gjelder for en rekke artikler at mattilsynet kan oppfylle de nye kravene med de systemene og rutinene vi har. I disse tilfellene vil konsekvensene være at handlingsrommet for å gjøre endringer blir mindre. Nedenfor følger en oversikt over hvilke artikler dette kan være aktuelt for, men som det ikke er beregnet kostnadsvirkninger for.

Frekvensen av inspeksjoner (art. 20 og 21)

Her gis Kommisjonen myndighet til å fastsette underliggende forordninger om tilsynsfrekvens når det gjelder dyrs helse, folkehelse og dyrevelferd. Kommisjonen skal utarbeide nærmere bestemmelser, blant annet når det gjelder frekvensen av inspeksjoner. Disse endringene kan innebære krav til hyppigere inspeksjoner, noe som vil kreve merarbeid.

Kontroll av dyr som ikke skal via grensekontroll (art. 44)

Art. 44 om kontroll av dyr og produkter som ikke skal via en grensekontrollstasjon ved import til EU/EØS ser ut til å medføre noen økte krav. Det er vanskelig å vurdere det økte kontrollbehovet dette vil medføre før det er gjort risikovurderinger. Arbeidet med risikovurderinger vil sannsynligvis inngå i arbeidet med risikovurderinger på vårt forvaltningsområde.

Utpeking av laboratorier og kjøp av analysetjenester (Artikkel 100)

Norge må utpeke NRL når EU utpeker EURL. Landbruks- og matdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet må øke bevilgningene til VI og NIBIO, og HI når de blir utpekt som NRL på nye områder. Mattilsynet må betale for NRL der VI, NIBIO, og HI ikke har kompetanse, dette beløper seg i 2017 til ca. 10 millioner. Det er usikkert om den nye kontrollforordningen vil medføre økt kostnader på dette området.

Finansiering av offentlig kontroll (art. 78-85)

Den nye forordningen klargjør at også biprodukter, økologiske produkter og plantevernmidler er omfattet. Gebyrer for grensekontroll og oppfølgende tilsyn vil derfor måtte omfatte også disse områdene. Det må utvikles regelverk og støtte for gebyrileggelse, og utvidete gebyrordninger må driftes.

Art. 82 innebærer mer rigide krav til beregning av gebyrer, mens artikkel 85 innebærer økte krav til åpenhet om grunnlaget for gebyrene og avgiftene som kreves inn.

Ressursbruken knyttet til ansvar for en økt gebyrportefølje, dokumentasjon og beregning av gebyrer, samt tilgjengeliggjøring av beregningen vil øke både initialt og løpende. Dette vil kunne medføre økt tidsbruk, men siden vi er usikre på omfanget, er dette ikke beregnet.

Kategori 3: Kostnader for andre enn mattilsynet (private aktører)

Offentlig kontroll av animalske produkter til humant konsum (art. 18).

Kravet om at alle privatpraktiserende veterinærer som driver stordyrpraksis og skal utøve offentlig kontroll skal være offentlig godkjente, vil kreve kompetanseheving. For å bli utpekt som offentlig veterinær, må veterinærer bestå en test. Det er omfattende krav i underliggende forordninger til hvilke temaer testen skal dekke. Det er også krav til omfattende praktisk opplæring. Eksempler på hva opplæringen skal omfatte er risikoanalyse, HACCP, revisjoner, overvåknings og kontrollsystemer.

Testen og opplæringen kan ta hensyn til hvilke av disse områdene som dekkes av veterinærutdannelsen. Det kan også gjøres unntak i henhold til hvilke oppgaver den enkelte skal utføre som offentlig veterinær.

Det er anslått en kostnadsvirkning på ca. et halvt ukeverk pr. utpekt privatpraktiserende veterinær. Det er i dag 850 privatpraktiserende veterinærer i stordyrpraksis. Opplæringen er samlet anslått med en kostnadsvirkning for næringsaktørene på kr. 6,75 mill. kroner. Det er for tidlig å si sikkert hvordan opplæringen vil administreres.

Etter art 79 er det som tidligere obligatorisk å kreve inn av næringen i forbindelse med offentlig grensekontroll, kjøttkontroll, tilsyn med nedskjæringsvirksomheter for kjøtt, melkeproduksjons-virksomheter og virksomheter som produserer sjømat, samt for oppfølgende tilsyn. Gebyr må også innføres for de nye områdene i  forordningen.

Engangs behov

Årlig løpende behov

PRISSATTE VIRKNINGER

Investerings- og utviklingskostnader

Opplæring privatpraktiserende veterinærer (art. 18)

6 750 000

SUM Investerings- og utviklingskostnader pga. ny forordning

6 750 000

Drifts og vedlikeholdskostnader

x

Nye gebyrer

x

Sum drifts og vedlikeholdskostnader

x

SUM KOSTNADSVIRKNINGER PRIVAT SEKTOR

x

Dette vil bety økte kostnader for virksomheter som omfattes av denne kontrollen

Kategori 4: Kostnadsvirkninger for Mattilsynet som følge av eksisterende regelverk, men som ikke blir fulgt opp i dag.

Offentlig kontroll av animalske produkter til humant konsum (art. 18)

Kommisjonen utarbeider nærmere bestemmelser med kriterier og betingelser for når tilstrekkelige garantier er på plass for at utførelsen av de ulike oppgavene kan delegeres. Disse endringene kan få betydning for bemanning av kjøttkontrollen i Norge.

En eventuell klar stadfestelse av gjeldende krav om palpering av lymfeknuter på tarmsettet hos storfe knyttet til post-mortem kontrollen vil medføre behov for et ekstra årsverk pr. storfeslakteri. Det er 15 slike slakterier og kostnadsvirkningen vil bli på 11,25 millioner pr. år. Hvor stort behovet for en ekstra person for å gjennomføre kontrollen blir, avhenger av utforming og slaktehastighet på det enkelte slakteri, og er dermed svært usikre tall. I tillegg kan det innebære ombyggingskostnader for slakteriene, som ikke er beregnet. Denne oppgaven kan delegeres til offentlig tekniker som arbeider under den offentlige veterinæren, men vi har ikke beregnet noen kostnadsreduksjon for dette. Når det gjelder opplæring, er det mer omfattende krav til offentlige teknikere ettersom disse ikke har veterinærutdannelse i bunnen.

Obligatoriske gebyrer (art 79)

Etter art. 79 vil det som tidligere være obligatorisk å ha gebyrer eller avgifter for grensekontroll, kjøttkontroll, kontroll med melkeproduksjon og produksjon av sjømat, samt oppfølgende tilsyn.

Den offentlige kontrollen med kjøtt i nedskjæringsvirksomheter og med melkeproduksjon og sjømatproduksjon ble til og med 2011 finansiert ved matproduksjonsavgifter. Matproduksjonsavgiftene ble avviklet fra og med 1.1.2012. Ettersom det den gangen var stor usikkerhet om finansieringsbestemmelsene i den nye kontrollforordningen valgte man å vente med å innføre nye gebyrer som tettet hullene som oppstod da matproduksjonsavgiftene ble fjernet.

Behovet vil være knyttet til å utvikle og innføre nye gebyrordninger (regelverk, IKT-støtte/veiledning/kompetanseutvikling) samt drifte de. Utviklings- og innføringsarbeidet vil muligens skje i sammenheng med annet forbedringsarbeid på gebyrområdet og det er derfor vanskelig å tallfeste behovene som spesifikt gjelder de nevnte gebyrene. Behovene kan også avhenge av hvordan en velger å avgrense oppgavene som skal utløse gebyrplikt. Kostnadene må utredes nærmere. Det er størst usikkerhet knyttet til kostnadene til utvikling av IKT systemstøtte.

Kostnadsvirkninger inkludert offentlig skattefinansieringskostnad:

Engangs behov

Årlig løpende behov

PRISSATTE VIRKNINGER

Innvesterings- og utviklingskostnader

Utvikle og innføre nye gebyrordninger (art. 79)

x

Sum investerings- og utviklingskostnader

x

Drifts- og vedlikeholdskostnader

x

Tilsynsfaglige oppgaver (art. 18)

11 250 000

Drift av nye gebyordninger

x

SUM Drifts- og vedlikeholdskostnader*

11 250 000

Skattefinansieringskostnad (20 prosent av beløp merket med *)

x

2 250 000

SUM kostnader stadfesting og ny praksis eksisterende forordning med finansieringsbehov

x

13 500 000

Samlet oversikt over nytte- og kostnadsvirkninger

Kategori 1: Nye krav i ny forordning med budsjettkonsekvenser for Mattilsynet med behov for finansiering.

Kategori 2: Nye krav i ny forordning med budsjettkonsekvenser for Mattilsynet som håndteres med omprioriteringer innenfor egen ramme.

Kategori 3: Nye krav i ny forordning med kostnadsvirkninger for andre (private aktører)

Kategori 4: Krav i eksisterende forordning som ved evt. stadfesting må iverksettes med budsjettkonsekvenser for Mattilsynet med behov for finansiering

 KONTROLLFORORDNINGEN

SAMLET VIRKNING

VIRKNING KATEGORI 1

VIRKNING KATEGORI 2

VIRKNING KATEGORI 3

VIRKNING KATEGORI 4

PRIS-SATTE VIRKNINGER (nåverdier)

KOSTNADSVIRKNINGER

Mattilsynet

Investerings- og utviklingskostnader

15 117 776

12 782 196

2 335 580

Drifts- og vedlikeholdskostnader

14 374 794

3 124 794

11 250 000

Privatpraktiserende veterinærer

Investerings- og utviklingskostnader

6 750 000

6 750 000

Skattefinansieringskostnad

5 431 398

3 181 398

2 250 000

SUM kostnadsvirkninger

41 673 968

19 088 388

2 335 580

6 750 000

13 500 000

NÅVERDI AV KOSTNADSVIRKNINGER (10 år) Bør oppdateres

-174 497 020

-20 610 370

-2 335 580

-6 750 000

-113 876 977

IKKE-PRISSATTE VIRKNINGER

NYTTEVIRKNINGER

Forbrukerne, bedre vern av helse

+

Dyr, bedre vern av helse

+

Miljø. bedre vern mot plantevernmidler og GMO mm

+

Næringsaktørene, tydeligere krav, likebehandling, innsyn mm

+ +

Mattilsynet

+ +

Usikkerhet

Det er en rekke usikkerheter knyttet til beregning av kostnadsvirkninger både fordi noe av det utfyllende regelverket ikke er påbegynt og skal tre i kraft senere.

Informasjonsstyring (art. 131-136)

Det skal innføres en ny elektronisk plattform for forvaltning, håndtering og utveksling av data mellom medlemsstatene og mellom medlemsstatene og kommisjonen (IMSOC), som skal integreres med de eksisterende systemene som Kommisjonen forvalter. IMSOC vil først og fremst brukes i forbindelse med innførsel, men plattformen vil også brukes i andre sammenhenger, bl.a. ved rapportering til Kommisjonen.

Kommisjonen vil fastsette nærmere bestemmelser for plattformen og driften og bruken av den, og evt. krav om integrasjoner mellom IMSOC og medlemsstatenes systemer. Vi forventer at Kommisjonen vil finansiere utvikling og drift av systemet og har derfor ikke regnet med at Mattilsynet får utgifter til dette. Det er videre for tidlig å vurdere behovene for integrasjoner mellom IMSOC og Mattilsynets IKT-systemer og evt. kostnader det vil medføre.

Samarbeid mellom myndigheter (art. 75)

Vi har et godt samarbeid med Toll per i dag, men dette må også ses i sammenheng med IKT-arbeidet for å sikre at våre datasystemer (TRACES) kommuniserer med deres systemer. Toll ser på problemstillingen med deling av informasjon i forbindelse med en tenkt oppgradering av sine systemer. Hva dette vil koste er uklart før Kommisjonen kommer med klare regler om dette, og avhenger av hva Toll beslutter. Toll har i dag adgang til TRACES.

Reststoffer (art. 19)

Det utarbeides underliggende regelverk for overvåkningsprogram av reststoffer - og de økonomiske konsekvensene vil avhenge av hvor omfattende den pålagte og/eller anbefalte prøvetakingen blir.

Det ser ikke ut til at det blir større kostnadsvirkninger knyttet til legemiddelovervåking. Det kan imidlertid bli innført et obligatorisk overvåkings- og kartleggingsprogram knyttet til kontaminanter. Det kan medføre økte kostnader, men arbeidet med dette er ikke påbegynt.

Opplæring og kompetanse (art. 47-58 og 65-72)

For å vurdere omfang av opplæring er vi avhengige av at sekundær lovgivning, som presiserer reglene er på plass.

Tilsynsfaglige oppgaver

Generelt er det vanskelig å beregne kostnadsvirkninger av innføring av ny kontrollforordning før underliggende regelverk er fastsatt. Enkelte artikler kan også skape økte forventninger til omfanget av offentlig kontroll selv om kravene som sådan ikke er endret. Vi har ikke inkludert denne typen konsekvenser i vurderingen.

Usikkerhet som følge av flere mulige løsninger med ulike kostnadsvirkninger

Det er også usikkerhet knyttet til endringer som allerede er kjent kan løses på flere ulike måter, med ulike kostnadsvirkninger. I denne kategorien faller også usikkerheter knyttet til hvordan man kan løse endringer som overlapper mattilsynets utviklingsbehov, spesielt knyttet til større digitaliseringsløft som er krevende å gjennomføre innen egne rammer.

Systemer (art. 35)

Nye krav om sporbarhet i verdikjeden (applied qualified expert, artikkel 35) forutsetter etter vårt skjønn at datasystemer utvikles slik at de enkelt legger til rette for en utvidet dokumentasjon av prøvetaking og analyseresultat. Vi har foreløpig ikke utredet kostnadene til å utvikle løsninger for informasjonsflyt med laboratorier, men disse kan komme opp i mellom 5 til 15 mill. kroner. Det er vanlig å beregne at drifts- og vedlikeholdskostnadene utgjør 20 prosent av utviklingskostnadene. Tiltaket ville også vært aktuelt å gjennomføre uten ny kontrollforordning.

Internetthandel (art. 36)

Artikkelen i seg selv pålegger oss ikke nye plikter. Artikkelen legger til rette for at vi kan benytte analyser av anonymt innkjøpte varer fra nettet som en del av vår offentlige kontroll. I den presiseringen ligger en forventning på oss om at vi faktisk fører ordinært tilsyn med internett handel. Dette er en tilsynsform som krever helt annen kompetanse enn vi har i dag, og krever også at vi legger bedre til rette i MATS for registrering av slike virksomheter og resultater av kontroll med dem. Konsekvensene er utvikling av tilsynsmetodikk, opplæring av inspektører, utvikling av MATS og etablering av regionale søkeenheter med egnet utstyr. Kostnadsvirkninger knyttet til dette er ikke beregnet.

Matsvindel (art. 9 og 97-98)

Med referanse til art. 9 pkt.2 der det spesifikt beskrives offentlig ansvar for kontroll med matsvindel, forventes det økt fokus som vil medføre økt ressursbruk i hver sak med mistanke om svindel. Denne forventningen vil sannsynligvis kreve økt ressursbruk i enkeltsaker for inspektørene som sådan, og tid til evt. forberedelse og oppfølging av de saker som skal gå via AAC systemet. Videre vil det være en forventning om å utvikle spesialkompetanse i tilsynet f. eks ved å etablere flere matkrimteam regionalt og økt ressursbruk for opplæring av disse. Det kan tenkes at det også vil bli behov for rekruttering av mer spesialisert kompetanse, slik det er gjort i andre europeiske mattilsyn.

Videre er det behov for å utvikle et bedre tilpasset tidsregistrerings verktøy for bruk på matkrimsaker, for å måle effekt og planlegge effektivt på området. I tillegg forventes det at vi tar i bruk trusselvurderinger som verktøy for prioritering av arbeidet og det vil trolig være behov for en prosess vedrørende utvikling av eksisterende avtaler med nasjonale laboratorier mht. Matkrim spesielt, og prosess for eventuelt avtaler med andre laboratorier generelt mht. spesielle analyser. Kostnadsvirkninger knyttet til dette er ikke beregnet.

Rapportering (art 113)

Når det blir krav om rapportering elektronisk, og etter en detaljert mal fastsatt av Kommisjonen må det påregnes at det vil medføre at det vil oppstå utfordringer med å få rapporteringen tilfredstillende fra alle land. Alle land har tidligere hatt sin egen måte å rapportere på, vi inkludert og det blir veldig synlig forskjeller både i systemer, utøvelse og rapportering. Det vil være usikkerheter rundt hvor store justeringer og endringer som vil komme her, de kan fort bli store da det vil involvere mange av våre ansatte og kan også medføre behov for endringer i vårt saksbehandlings- og rapporteringssystem.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten er har vært vurdert av Spesialutvalget for matområdet der berørte departementer og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel med visse tilpasninger.

Vurdering

Vurderinger i forhold til særskilte EØS-rettslige aspekter

Bestemmelser hvor det er vurdert at det er behov for tilpasningstekst

1. Tilpasning til virkeområde-bestemmelsen som presiserer at forordningen ikke gjelder for plantehelseområdet

Kontrollforordningen omfatter også kontroll av regelverk på områder som ikke er en del av EØS-avtalen. Som hovedregel har det ikke vært ansett nødvendig med tilpasning som presiserer at rettsakten ikke skal gjelde områder utenfor avtalen, da dette gir seg selv ved vanlig avtalerettslig tolkning (EØS-relevans). Av klarhetshensyn har man likevel vurdert at det er nødvendig å presisere at visse bestemmelser ikke skal gjelde. Det er flere bestemmelser i forordningen som pålegger offentlige kontroll på plantehelseområdet. En del av disse er så innviklet sammenvevd med de andre kontrollforpliktelsene og samtidig så omfattende at det av klarhetshensyn vurderes best å presisere i tilpasning til virkeområdebestemmelsen at plantehelse ikke er omfattet av kontrollforordningen. Man har vært skeptisk til at en slik tilpasning kan skape uheldig presedens, men har i dialog med EFTA-sekretariatet og UD kommet til at dette kan være den beste løsningen.

2. Tilpasning til bestemmelse om eksport til tredjeland som presiserer at den ikke gjelder

Handelspolitikk og eksport til tredjeland er ikke en del av EØS-avtalen og det har vanligvis ikke vært ansett nødvendig med tilpasning som presiserer at eksportbestemmelser ikke skal gjelde. Artikkel 124 angår myndighetene i mottakerlandets mulighet for kontroll i avsenderlandet og at Kommisjonen skal notifiseres om dette. Av klarhetshensyn er det nødvendig å presisere at denne bestemmelsen ikke gjelder slik at det er tydelig at ESA ikke må notifiseres dersom det planlegges en slik kontroll i ett av EFTA-landene.

3. Tilpasning mht EUs Union Custom Code som presiserer at den ikke gjelder

Det er flere henvisninger til EUs Union Custom Code (forordning 952/2013)i forordningen, som ikke er en del av EØS-avtalen. Det har vært praksis for å tilpasse bort henvisninger til denne rettsakten og det foreslås derfor også en slik tilpasning her som sier at EFTA-landenes tollprosedyrer er ekvivalente.

4. Tilpasning til bestemmelser om overvåkningsmyndiget ved manglende oppfyllelse av regelverket og alvorlige avvik

Art. 108 og 141 dreier seg om Kommisjonens overvåkningsmyndighet og mulighet til oppfølging når medlemsstatene ikke selv er i stand til å bli enige om tiltak for å håndtere hhv manglende oppfylling av regelverket eller det er alvorlige avvik i et medlemslands kontrollsystem. Kommisjonens myndighet skal etter to-pilar prinsippet utføres av ESA. Det foreslås tilpasninger til begge bestemmelsene (108(1)(2) og 141(1), som klargjør at det er ESA som fyller denne rollen overfor EFTA-statene.

5. Tilpasning til bestemmelse om hastevedtak slik at de kan innlemmes raskt etter forenklet prosedyre.

Artikkel 27(3) sier at når det er alvorlig risiko for menneskers eller dyrs helse eller for miljøet og det er godt begrunnede hasteårsaker, kan kommisjonen fastsette gjennomføringsrettsakter som blir umiddelbart gjeldende. Det foreslås en tilpasning som sikrer at EFTA-landene kan innlemme disse rettsaktene raskt og samtidig med EU, etter forenklet prosedyre.

Andre bestemmelser som har vært vurdert, men hvor det er konkludert at det ikke er behov for pasningstekst: 

Artikkel 102 stiller opp et krav om oppnevnelse av et nasjonalt kontaktpunkt for å sikre utvekslingen av informasjon i AAC-systemet (administrative assistance and cooperation). Kommisjonen skal sikre at denne kontaktinformasjonen gjøres tilgjengelig for alle via nettsiden til EU.

Kommunikasjonen i dette systemet er ment å gå mellom brukerne av systemet (medlemsstatene + EFTA-statene) og ikke via kommisjonen. ESAs delaktighet i dette systemet er sikret gjennom at de har fått et tilgangspunkt i dette systemet, slik at de kan følge med på det som sendes av informasjon i systemet. Det er også avklart mellom Norge og ESA om hvordan informasjon i og utenfor systemet skal bli delt.

Norge er i dag listet opp sammen med de andre EU-statene, og gjør det enkelt for andre medlemsstater å kontakte det norske kontaktpunktet i systemet, som igjen sikrer en bilateral rask og effektiv kommunikasjon i enkeltsaker. Norge har oppnevnt kontaktpunkt for AAC-systemet i Mattilsynet og har informert kommisjonen (som systemeier) om oppnevnelsen, samt at ESA er varslet om denne oppnevnelsen.

Art 106 sier at Kommisjonen skal koordinere tiltak som skal gjøres av de nasjonale myndighetene, hvis:
- forekommer manglende etterlevelse av regelverket nevnt i art. 1 (2)
- ikke etterleves i flere medlemsstater (MS),
- manglende etterlevelse som kan forgrene seg til flere MS
- MS ikke klarer å bli enige om hvilke tiltak som må til for å løse saken.

Art 131: Kommisjonen skal etablere og forvalte databasen IMSOC Information Management System for Official Controls. Databasen skal brukes for utveksling av informasjon mellom medlemslandene og mellom medlemslandene og Kommisjonen og i noen tilfeller også mellom myndigheter og aktører. Ifølge to-pilar prinsippet er det vanligvis ESA som skal utøve denne myndigheten, men dette er noe uklart når utveksling av informasjon og håndtering skal skje via en database. Det ble vurdert å be om en tilpasning til artikkel 131 som klargjør ESAs rolle og tilgang til databasen. Men i dialog med ESA kom man frem til at en slik tilpasning evt. vil være mer hensiktsmessig til de utfyllende reglene som vil komme om IMSOC.

Mattilsynet anser rettsakten som EØS-relevant og akseptabel med tilpasninger.

Andre opplysninger

Nøkkelinformasjon

Institusjon: Parlament og Råd
Type rettsakt: Forordning
KOM-nr.:
Rettsaktnr.: 2017/625
Basis rettsaktnr.:
Celexnr.: 32017R0625

EFTA-prosessen

Dato mottatt standardskjema: 27.04.2017
Frist returnering standardskjema: 08.09.2017
Dato returnert standardskjema: 11.03.2019
EØS-relevant: Ja
Akseptabelt: Ja
Tekniske tilpasningstekster: Ja
Materielle tilpasningstekster: Ja
Art. 103-forbehold: Ja

Norsk regelverk

Endring av norsk regelverk: Ja
Høringsstart:
Høringsfrist:
Frist for gjennomføring:

Lenker

Til toppen