Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Retningslinje for systemdrift

Kommisjonsforordning om etableringen av en retningslinje for systemdrift

Commission Regulation establishing a guideline on electricity transmission system operation

Sakstrinn

  1. Faktanotat
  2. Foreløpig posisjonsnotat
  3. Posisjonsnotat
  4. Gjennomføringsnotat

Opprettet 06.06.2016

Spesialutvalg: Energi

Dato sist behandlet i spesialutvalg:

Hovedansvarlig(e) departement(er): Olje- og energidepartementet

Vedlegg/protokoll i EØS-avtalen: Vedlegg IV. Energi

Kapittel i EØS-avtalen:

Status

Kommisjonsforordningen er vedtatt i EU og ble publisert i Official Journal den 25. august 2017.

Sammendrag av innhold

Kommisjonsforordningen om etablering av en retningslinje om systemdrift (SOGL) er vedtatt i EU med hjemmel i forordningen om grensekryssende krafthandel (forordning (EF) 714/2009). Denne gir hjemmel for at Europakommisjonen kan vedta underliggende forordninger om nettkoder og retningslinjer. Disse legger til rette for et integrert marked for elektrisitet, med krav til samarbeid og harmoniserte regler for alle som er involvert i planlegging, drift og utnyttelse av det europeiske energisystemet.

Forordningen om systemdrift (SOGL) setter krav til driftssikkerhet og tiltak for å opprettholde normal drift, og legger utgangspunktet for felles metoder, prinsipper og tidsfrister for driftsplanlegging og driftssikkerhetsanalyser. Forordningen inneholder også regler for frekvensregulering og reserver, inkludert tekniske krav til blant annet responstider og volum.

Hovedinnhold i forordningen

Hoveddel 1: Generelle bestemmelser

Artikkel 1 til 4 har innledende bestemmelser. Formålet med forordningen er å sikre god driftssikkerhet og frekvenskvalitet, samt effektiv utnyttelse av ressurser og infrastruktur i det sammenkoblede europeiske kraftsystemet. Forordningen inneholder krav og prinsipper for driftssikkerhet, og fastsetter regler og ansvarsforhold for koordinering og datautveksling mellom transmisjonssystemoperatører (TSO), distribusjonssystemoperatører (DSO) og viktige nettbrukere (SGU), i forbindelse med både driftsplanlegging og nærmere selve driftstimen. Forordningen gir også bestemmelser om opplæring og sertifisering av ansatte hos systemoperatøren, og stiller krav til planlegging av driftsstanser og til driftsplanlegging mellom TSOenes ansvarsområder, samt regler som søker å etablere et felles rammeverk for frekvensregulering og reserver i EU.

Artikkel 5 til 7 har bestemmelser om utvikling og godkjenning av metoder og krav, rapportering mv. Det er krav om at TSOene skal utvikle ulike metoder, avtaler, betingelser med mer, og detaljerte regler for hvordan disse skal godkjennes. Dels skal dette gjøres på nasjonalt, regionalt eller europeisk nivå. Forordningen har også bestemmelser om kostnadsfordeling, konfidensialitet, konsultasjoner og involvering av aktører.

Hoveddel 2: Driftssikkerhet

Artikkel 18-26 har bestemmelser om driftstilstanden i kraftsystemet. Forordningen definerer i artikkel 18 når kraftsystemet er i ulike driftstilstander som normal, anstrengt, nødsituasjon, blackout og gjenoppretting. Dette bestemmes ut i fra hvorvidt ulike grenser for blant annet spenning og frekvens er overholdt eller overskredet. TSOene skal forberede og bruke ulike avbøtende tiltak for å opprettholde eller forbedre driftstilstanden i kraftsystemet.

Artikkel 20-23 inneholder bestemmelser om kategorier av tiltak, samt hva slags prinsipper og kriterier som skal legges til grunn for bruk av tiltakene. Artikkel 25 sier at hver TSO skal spesifisere grenseverdier for driftssikkerheten. Artikkel 26 sier at TSOen skal utarbeide en konfidensiell sikkerhetsplan med en risikoanalyse som skal dekke scenarioer for fysiske trusler eller cybertrusler bestemt av medlemsstaten.

Bestemmelser om spenningskontroll, reaktiv effekt, kortslutningsstrøm og kraftflyt fremgår av artikkel 27-32. TSOen skal sørge for at spenningen holdes innenfor gitte grenser. Artikkel 28 omtaler forpliktelser for viktige nettbrukere (eksempelvis store produsenter og forbrukere) om spenning og reaktiv effekt. Dersom spenningen i et punkt er utenfor grenseverdiene, skal TSOen skal bruke avbøtende tiltak for å få spenningen tilbake innenfor grenseverdiene. TSOen må blant annet sørge for å ha reaktiv effekt reserver for å holde spenningen i sitt ansvarsområde innenfor grenseverdiene.

Det er bestemmelser om analyse av uforutsette hendelser og beskyttelsestiltak i artikkel 33-39. Artikkel 33 pålegger hver TSO å lage en liste over ulike typer uforutsette hendelser som kan true driftssikkerheten, som skal være basert på sannsynlighet for at hendelsen inntreffer. Hver TSO skal utføre en analyse av de uforutsette hendelsene for å og identifisere avbøtende tiltak for å håndtere hendelsene, samt vurdere risikoen forbundet med de uforutsette hendelsene. Dersom en hendelser medfører driftsforstyrrelser, skal TSOen benytte tiltakene for å oppnå normal driftstilstand igjen. TSOen skal drifte transmisjonssystemet med beskyttelsestiltak og vern for å automatisk unngå spredning av driftsforstyrrelser som kan sette driftssikkerheten i fare. Ved bruk av spesielle planer for vern, må TSOene følge bestemte prinsipper.

Artikkel 40-53 har bestemmelser om datautveksling. Artikkel 40 forteller hva slags informasjon TSOen skal samle inn og dele med andre TSOer i den grad det er nødvendig for å gjennomføre driftssikkerhetsanalysen som følger av artikkel 72. Dette gjelder blant annet informasjon om produksjon, forbruk, mm. Alle TSOer skal bli enige om krav til organisering, roller og ansvarsforhold for datautveksling. TSOene skal utveksle teknisk informasjon og informasjon om driftstilstanden i systemet med sanntidsdata. Det er også bestemmelser om hva slags informasjon som skal utveksles mellom TSOer og DSOer, samt mellom TSOer og eiere av forbindelser eller produksjonsenheter som er knyttet til transmisjonssystemet. Videre er det bestemmelser om datautveksling mellom TSOer, DSOer og produksjonsenheter som er knyttet til distribusjonsnettet, samt mellom TSOer og forbruksenheter.

Artikkel 54-63 har bestemmelser om roller og ansvarsforhold. Viktige nettbrukere skal gi beskjed til TSOen eller DSOen der de er tilknyttet, dersom de planlegger å gjøre tekniske endringer på eget utstyr som kan få innvirkning på oppfyllelsen av retningslinjen. Artikkel 55 fastslår tydelig at det er TSOen som er ansvarlig for driftssikkerheten i sitt ansvarsområde. Artikkel 56-57 gir bestemmelser om testing av anlegg i ulike simulerte driftssituasjoner. TSOen skal også å utvikle og gjennomføre program for opplæring og sertifisering av ansatte.

Hoveddel 3: Driftsplanlegging

Forordningen har bestemmelser om nettmodeller og analyser av driftssikkerheten i artikkel 64-75. For å utføre driftssikkerhetsanalyser som følger av forordningen, skal hver TSO utarbeide en individuell nettmodell for ulike tidsrammer. Det er bestemmelser om hvordan disse skal utarbeides, hvilke elementer som må inkluderes mv. TSOene skal sammen utarbeide et forslag til metode for hvordan en felles nettmodell for de ulike tidsrammene skal utarbeides basert på de individuelle nettmodellene. Hver TSO skal utføre koordinerte analyser av driftssikkerheten for de ulike tidsrammene. Et forslag til metode for koordinering av driftssikkerhetsanalysene skal i henhold til artikkel 75 utvikles av alle TSOene.

Det er bestemmelser om regional driftssikkerhetskoordinering i artikkel 76-81. Artikkel 76 sier at alle TSOer i en kapasitetsberegningsregion (CCR) sammen skal utvikle et forslag til bestemmelser om regional driftssikkerhetskoordinering. Dette skal benyttes av den regionale driftssikkerhetskoordinatoren (RSCen) og TSOene i regionen. Dette forslaget skal ifølge artikkel 77 også omfatte organiseringen av den regionale driftssikkerhetskoordineringen, herunder utpeking av RSCer som skal gjøre spesifikke oppgaver, regler for drift av RSCene mv. I artikkel 77 (3) er det nærmere bestemmelser om hva TSOene i hver CCR skal foreslå av delegering til en RSC. Alle TSOer skal være dekket av minst en RSC, og antallet RSCer i EU skal ikke være høyere enn seks. Hver TSO skal i henhold til artikkel 78 og 79 gi RSCen informasjon og data den trenger for å kunne utføre en koordinert regional driftssikkerhetsvurdering, og TSOene skal også gjøre de individuelle nettmodellene tilgjengelige for RSCen slik at den kan utarbeide felles nettmodeller.

Det er bestemmelser om koordinering av driftsstanser i artikkel 82-103. TSOene i de ulike regionene innenfor EU skal utvikle en prosedyre for regional koordinering av driftsstanser. Det skal også i henhold til artikkel 84 utarbeides en metode for å vurdere hvilken relevans ulike forbruks- og produksjonsenheter og nettelementer har for koordineringen av driftsstanser. Basert på denne metoden skal det utarbeides en liste i hver region over forbruks- og produksjonsenheter og nettelementer som har betydning for koordinering av driftsstanser. Det er bestemmelser om oppdatering av listene, planer for tilgjengelighet for disse enhetene, klassifisering av status for tilgjengelighet og oppdatering av planene. Hver TSO skal planlegge driftsstanser for nettelementer de selv driver. For andre enheter skal eieren utpeke eller selv være, den som planlegger driftsstanser.

I artikkel 104 til 117 er det bestemmelser om tilstrekkelig kapasitet, systemtjenester og planlegging. I henhold til artikkel 105 skal hver TSO utføre en analyse av kapasiteten i sitt ansvarsområde for å vurdere om produksjon og importmuligheter kan møte den totale etterspørselen under ulike driftsmessige scenarioer, hensyntatt reserver. Slike analyser skal gjøres for ulike tidsrammer. Hver TSO skal også ifølge artikkel 108 overvåke tilgjengeligheten av systemtjenester, samt utarbeide og gjennomføre anskaffelser av systemtjenester, og overvåke om nivået på og lokaliseringen av tilgjengelige systemtjenester er tilstrekkelig for å ivareta driftssikkerheten. TSOene skal videre etablere prosedyrer for et planleggingsområde, og gjøre nødvendige tilpasninger for å behandle planene som sendes inn. ENTSO-E skal i henhold til artikkel 114 og 115 utarbeide og drive et system for lagring, utveksling og håndtering av all relevant data for driftsplanlegging, nettmodeller, driftssikkerhetsanalyser, koordinering av driftsstanser og analyser av kapasitet.

Hoveddel 4: Frekvensregulering og reserver

Artikkel 118 til 126 har bestemmelser om typer avtaler TSOene skal inngå og innholdet i disse. Det er krav til innholdet i driftsavtalen for synkronområdet, og TSOene skal blant annet utvikle forslag til dimensjonering av primærreserver (FCR) og mål for frekvenskvalitet. Avtalen skal godkjennes av regulatorene i synkronområdet. Artikkel 119 omhandler innholdet i driftsavtalen for frekvensreguleringsblokken, og artikkel 120 for frekvensreguleringsområdet. For TSOer som deltar i den samme aktiveringsprosessen for reserver for frekvensgjenoppretting og erstatningsreserver (FRR og RR) mellom land, skal det etableres avtaler som spesifiserer TSOenes roller og ansvar. Alle TSOer som deltar i den samme prosessen for å dele på FCR, FRR eller RR skal utarbeide en avtale for hvordan delingen og utvekslingen skal foregå.

Artikkel 127-138 har bestemmelser knyttet til frekvenskvalitet. Det stilles krav til ulike parametere som skal definere frekvenskvalitet, samt bestemmelser om datainnhenting og kriterier for evaluering av frekvenskvaliteten i synkronområdet. Artikkel 136 sier at alle TSOene i synkronområdet skal spesifisere en felles rampingperiode i driftsavtalen for synkronområdet. TSOene skal også i henhold til artikkel 137 ha rett til å spesifisere restriksjoner på HVDC-forbindelsene ved å bestemme en samlet maksimum rampingrate for alle HVDV-forbindelser som forbinder et synkronområde med et annet, for å begrense påvirkningen disse har på frekvenskvaliteten.

I artikkel 139-152 er det bestemmelser om struktur for frekvensregulering. Alle TSOer i synkronområdet skal spesifisere strukturen for frekvensregulering i driftsavtalen for synkronområdet. Det er bestemmelser om stabilisering av frekvensen, automatisk og manuell prosess for å gjenoppbygge frekvensen mv. Videre er det bestemmelser som legger til rette for at TSOene kan gjenoppbygge frekvensen ved grensekryssende utveksling av reserver. Det er også generelle krav for grensekryssende kontrollprosesser. I henhold til artikkel 152 skal hver TSO drive sitt ansvarsområde med tilstrekkelige opp- og nedreguleringsreserver for å håndtere ubalanser mellom forbruk og produksjon.

Det er bestemmelser om forskjellige reguleringsressurser i artikkel 153-162. TSOene i synkronområdet skal bestemme hvor stor kapasitet av FCR som er påkrevd. Dimensjoneringen av FCR skal blant annet ta hensyn til den dimensjonerende feilen i synkronområdet. TSOene skal også sørge for at tekniske minimumskrav til FCR oppfylles, og kan spesifisere ytterligere egenskaper for FCR for å sørge for driftssikkerheten i synkronområdet. Artikkel 155 gir bestemmelser om prekvalifiseringsprosessen for FCR-tilbydere som skal utvikles av TSOene, og artikkel 156 gir mer utfyllende bestemmelser om blant annet hvor lenge FCR-ressursene skal være aktivert. Artikkel 157-162 gir relativt tilsvarende bestemmelser for FRR og RR om dimensjonering, tekniske minimumskrav og prekvalifiseringsprosess.

I artikkel 163-170 er det bestemmelser om utveksling og deling av reserver innenfor et synkronområde. TSOer som er involvert i utveksling av reserver innenfor synkronområdet skal følge bestemmelser og blant annet opprettholde grenseverdier.

I artikkel 171-182 er det bestemmelser om utveksling og deling av reserver mellom synkronområder, blant annet om at den som eier eller driver en HVDC-forbindelse som forbinder synkronområder skal tilby muligheten til å utføre utveksling og deling av reserver, dersom slik teknologi er installert. Roller og ansvar for TSOene i forbindelse med dette skal spesifiseres i driftsavtalen i synkronområdet. TSOer og DSOer skal også tilrettelegge for at enheter som er lokalisert i distribusjonssystemet kan tilby reserver.

Hoveddel 5: Sluttbestemmelser

I artikkel 183-190 er det bestemmelser om hva slags informasjon som skal gjøres tilgjengelig, herunder informasjon om driftsavtaler, frekvenskvalitet og om de ulike typene reserver.

Etter artikkel 192 trer forordningen trer i kraft 20 dager etter at den er publisert i Official Journal of the European Union, med noe lenger frist for bestemmelsene om datautveksling.

Merknader
Rettslige konsekvenser

SOGL er hjemlet i forordning 714/2009 om grensekryssende krafthandel, som er innlemmet i EØS-avtalen ved EØS-komiteens beslutning nr. 93/2017 av 5. mai 2017. SOGL er omfangsrik og vil utfylles ytterligere av forslag til vilkår og metoder som utvikles og godkjennes etter prosedyrene i forordningen. Spørsmål om EØS-tilpasninger avklares i dialog med EU-siden. Det er foretatt en gjennomgang av innholdet i rettsakten sammenholdt med norsk regelverk, og forslag til forskrifter til gjennomføring av SOGL er sendt på offentlig høring ved brev av 26. september 2019 fra Olje- og energidepartementet. Vurderingen av behovet for forskriftsendringer er for øvrig ikke ferdigstilt.

Sakkyndige instansers merknader

Innspill fra høring med frist 20. desember 2019 finnes her: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/horing--gjennomforing-av-tre-kommisjonsforordninger-gitt-i-medhold-av-tredje-energimarkedspakke/id2670188/?expand=horingsnotater

Økonomiske og administrative konsekvenser

Departementet vurderer at gjennomføringen av SOGL vil bidra til å sikre et godt samarbeid om driften av kraftsystemet, god driftssikkerhet og frekvenskvalitet. Dette kan legge til rette for et mer velfungerende kraftmarked og en mer effektiv nettvirksomhet. SOGL vil i stor grad føre til formalisering av eksisterende prosesser og eksisterende samarbeid mellom TSOene i Norden. SOGL anses å kunne gjennomføres uten større økonomiske og administrative konsekvenser.

Gjennomføringen av SOGL i Norge innebærer at Statnett som TSO medvirker i utvikling av vilkår og metoder i henhold til forordningen. Reguleringsmyndigheten for energi, NVE v/RME skal godkjenne disse, og føre tilsyn med hvordan regelverket i SOGL praktiseres i Norge. Innlemmelse av forordningen innebærer at RME gis flere oppgaver, og at RME må samarbeide med andre lands reguleringsmyndigheter for energi og i ACER, som RME allerede gjør i dag. Statnett samarbeider også med andre lands TSOer i dag.

Gjennomføring av SOGL vurderes ikke å medføre endringer i den grunnleggende ansvarsfordelingen mellom myndighetsorganer på energiområdet i Norge som ble lagt til grunn ved Stortingets behandling av Prop. 5 L (2017-2018).

På denne bakgrunn anses SOGL å kunne gjennomføres uten større økonomiske og administrative konsekvenser.

Vurdering

Denne forordningen er en del av en rekke detaljerte forordninger under tredje elmarkedspakke. Det er viktig med regional koordinering av håndtering av hendelser som påvirker og berører aktører utover landegrensene. En god forsyningssikkerhet gjennom bedre koordinering av regionale utfordringer vil kunne være en styrke ved dette regelverket. Det er også viktig at det så langt som mulig legges markedsmessige prinsipper til grunn for systemdriften i Europa, forutsatt at dette ikke går på bekostning av driftssikkerheten.

Norges utgangspunkt er at ansvaret for driftssikkerheten og systemansvaret er, og skal fortsette å være, en kompetanse for nasjonale myndigheter. Det er også allerede et eksisterende samarbeid mellom de nordiske TSOene gjennom den nordiske systemdriftsavtalen, der flere av momentene i forordningen allerede finnes. En nordisk regional sikkerhetskoordinator (RSC) er for øvrig opprettet i Danmark.

Formuleringene blant annet i artikkel 55 og artikkel 77 om RSC er gir tilstrekkelig sikkerhet for at ansvaret fortsatt vil være hos den nasjonale TSOen, og at RSCen ikke har et ansvar for driften. RSCen skal bistå TSOene med å gjennomføre oppgaver, som en tjenesteleverandør.

Det er i stor grad TSOene som sammen skal utarbeide forslag til vilkår og metoder for hele EU eller for nærmere bestemte regioner i EU, og det er gitt detaljerte prosedyrer for hvordan utarbeidelsen og godkjenningen av slike vilkår og metoder skal foregå. Prinsippet er at forslag til vilkår og metoder utvikles og avstemmes mellom TSOene, og deretter godkjennes av de nasjonale reguleringsmyndighetene i EU eller den relevante regionen. Dersom de nasjonale reguleringsmyndighetene ikke kommer fram til enighet om å godkjenne et forslag, eller i fellesskap ber om det, skal byrået for samarbeid mellom energireguleringsmyndigheter, ACER, fatte bindende vedtak. I Norge legges det opp til at det er NVE v/Reguleringsmyndigheten for energi (RME) som vil få ansvaret for å godkjenne forslag til vilkår og metoder. Når det gjelder vedtak fra ACER, er myndighet til å fatte vedtak overfor EFTA-statene lagt til EFTAs overvåkingsorgan, ESA. Dette følger av EØS-komiteens beslutning nr. 93/2017 av 5. mai 2017 om innlemmelse av den tredje energimarkedspakken i EØS-avtalen. Det legges opp til at denne løsningen anvendes også for SOGL.

Andre opplysninger

Nøkkelinformasjon

Institusjon: Parlament og Råd
Type rettsakt: Forordning
KOM-nr.:
Rettsaktnr.: (EU) 2017/1485
Basis rettsaktnr.:
Celexnr.: 32017R1485

EFTA-prosessen

Dato mottatt standardskjema: 30.08.2017
Frist returnering standardskjema: 20.12.2017
Dato returnert standardskjema: 03.10.2018
EØS-relevant: Ja
Akseptabelt: Ja
Tekniske tilpasningstekster: Ja
Materielle tilpasningstekster: Ja
Art. 103-forbehold: Ja

Norsk regelverk

Endring av norsk regelverk: Ja
Høringsstart:
Høringsfrist:
Frist for gjennomføring:

Lenker

Til toppen