Forordning om langsiktig kapasitetstildeling (FCA)

Kommisjonsforordning (EU) 2016/1719 av 26. september 2016 om etablering av en retningslinje for langsiktig kapasitetstildeling

Commission Regulation (EU) 2016/1719 of 26 September 2016 establishing a guideline on forward capacity allocation

Sakstrinn

  1. Faktanotat
  2. Foreløpig posisjonsnotat
  3. Posisjonsnotat
  4. Gjennomføringsnotat

Opprettet 19.05.2016

Spesialutvalg: Energi

Dato sist behandlet i spesialutvalg:

Hovedansvarlig(e) departement(er): Olje- og energidepartementet

Vedlegg/protokoll i EØS-avtalen:

Kapittel i EØS-avtalen:

Status

Kommisjonsforordningen er vedtatt i EU og ble publisert i Official Journal 26. september 2016.

Sammendrag av innhold

Kommisjonsforordningen om etablering av en retningslinje for langsiktig kapasitetstildeling (FCA) er hjemlet i grensehandelsforordningen (Regulation (EC) 714/2009).

Grensehandelsforordningen introduserer et nytt system for å etablere bindende felleseuropeiske regler gjennom nettkoder og retningslinjer. Formålet er å skape et velfungerende indre energimarked gjennom bindende samarbeid og harmoniserte regler for alle som er involvert i planlegging, drift og utnyttelse av det europeiske energisystemet. Det skal blant annet lages harmonisert regelverk om marked, nettilknytning og drift av kraftsystemet.

FCA er en av flere rettsakter om markedsforhold og skal gi grunnlaget for å etablere likvide og konkurransedyktige terminmarkeder (forwardmarkeder) på en koordinert måte over hele Europa. FCA fastsetter regler om kapasitetsberegning, tildeling og nominering av langsiktige transmisjonsrettigheter samt utformingen av terminmarkedet generelt. Formodningen har som mål å legge til rette for og å sikre aktørenes mulighet til å sikre seg i, og mellom, budområder.

FCA retter seg mot en rekke aktører i energimarkedet, som pålegges ulike plikter og rettigheter. Dette inkluderer blant annet nasjonale regulatorer (NRAer), systemoperatører (TSOer), ENTSO-E og ACER.

Hovedinnhold i forordningens artikler

Formålet med forordningen utdypes i artikkel 3. Det fremgår at forordningen skal fremme effektiv handel med langsiktig overføringskapasitet med mulighet for grenseoverskridende sikringsmuligheter, optimal beregning og tildeling av langsiktig overføringskapasitet, ikke-diskriminerende tilgang til overføringskapasitet, rettferdig og ikke-diskriminerende behandling av alle aktører, transparent og pålitelig informasjon og et velfungerende marked og prisdannelse.

Forordningen legger opp til at vilkår, betingelser og metoder som er nødvendige for å etablere likvide og konkurransedyktige terminmarkeder skal utvikles av TSOer og godkjennes av NRAer. Artikkel 4 punkt 6 og 7 lister opp hvilke typer vilkår betingelser og metoder som skal fastsettes på henholdsvis europeisk og regionalt nivå. For at prosessen med utvikling og godkjenning av vilkår, betingelser og metoder ikke skal forsinke gjennomføringen av det indre markedet, inneholder forordningen spesielle bestemmelser om hvordan samarbeidet og beslutningsprosessene mellom TSOer og NRAer skal foregå.

Når flere TSOer i fellesskap skal fastsette forslag til vilkår, betingelser og metoder skal dette avgjøres med kvalifisert flertall hvis ikke alle blir enige. I de felleseuropeiske beslutningene består et kvalifisert flertall av TSOer som representerer minimum 55 % av medlemslandene og 65 % av befolkningen i EU. I regionale beslutninger består et kvalifisert flertall av TSOer som representerer 72 % av medlemslandene og 65 % av befolkningen i den aktuelle regionen. I regioner som består av færre enn fem land skal det være konsensusbaserte avgjørelser.

Når godkjenning av vilkår, betingelser eller metoder krever en beslutning fra flere NRAer, skal disse konsultere med hverandre og samarbeide for å forsøke å oppnå enighet. Dersom NRAene ikke kommer til enighet innen seks måneder fra de får tilsendt forslagene, eller dersom de spesifikt ber om det, skal ACER fatte vedtak om de aktuelle vilkår, betingelser og metoder innen seks måneder.

Forordningens artikkel 5 og 6 inneholder krav til involvering av interessenter og høring av alle forslag til vilkår, betingelser før disse vedtas. Artikkel 7 inneholder krav til taushetsplikt.

Kapittel 1 inneholder regler for kapasitetsberegning. Disse er nært knyttet til reglene i Kommisjonsforordning (EU) 2015/1222 (CACM).

Artikkel 8 stiller krav om at regionene for kapasitetsberegning skal være de samme som de som ble etablert i henhold til artikkel 15 i CACM. Av artikkel 9 følger det at TSOene i en region for kapasitetsberegning, som fastsettes i CACM, skal sikre at langsiktig overføringskapasitet beregnes minst for månedlige og årlige tidsrammer. Artikkel 10 fastsetter at det skal utarbeides en felles metode for kapasitetsberegning. Metoden for kapasitetsberegning skal være forenelig med metodene for kapasitetsberegning som utarbeides for day-ahead- og intradagmarkedene i CACM. Av artikkelen fremgår det også hvilke hensyn som må tas ved utforming av metoden, og at metoden kan være basert på enten flytbasert metode eller metode for koordinert netto transmisjonskapasitet (NTC). Artikkel 11-16 inneholder nærmere krav til metodene for kapasitetsberegning.

Artikkel 17-22 fastsetter krav til TSOenes utarbeidelse av en felles nettmodell. Som for day-ahead- og intradaghandelen i henhold til CACM, skal TSOene legge frem forslag til metode for fremleggelse av forbruks- og produksjonsdata som er nødvendig for å lage en felles nettmodell for de langsiktige tidsrammene. Prosessen med å slå sammen de individuelle nettmodellene til en felles nettmodell som er etablert i CACM, skal benyttes når man slår sammen de individuelle nettmodellene for langsiktige tidsrammer til en felles nettmodell for langsiktige tidsrammer. Det skal finnes en felles nettmodell for hver tidsramme.

Artikkel 23-26 fastsetter krav til prosessen for kapasitetsberegning. Selve beregningen av langsiktig overføringskapasitet skal gjennomføres av den koordinerte kapasitetsberegneren, som etableres i henhold til CACM.

Av artikkel 27 fremgår det at budområdene som gjelder for day-ahead- og intradagmarkedet også skal gjelde for terminmarkedet. I tilfeller der et budområde opphører å eksistere, og det finnes innehavere av transmisjonsrettigheter i budområdet, har innehaveren av transmisjonsrettigheten rett til erstatning basert på den opprinnelige prisen som ble betalt for transmisjonsrettigheten.

Hovedregelen i forordningen er at TSOene skal utstede transmisjonsrettigheter mellom budområder. Transmisjonsrettighetene kan være fysiske eller finansielle. En finansiell transmisjonsrettighet viser til en rettighet kjøpt i en transmisjonsrettighetsauksjon og er basert på overføringskapasiteten mellom to budområder. Rettigheten gir eieren rett til å innhente eller betale (avhengig av om det er en opsjon eller enforpliktelse) en finansiell kompensasjon basert på prisforskjellen mellom de to budområdene som rettigheten hører til. Rettigheten gjelder for en spesifikk tidsperiode og i en bestemt retning. Definisjonen generell og kontraktstypen finansielle transmisjonsrettigheter (FTR) kan igjen deles inn i FTR-opsjoner og FTR-forpliktelser.

I henhold til forordningen har TSOen ansvaret for hvor mye kapasitet på en overføringsforbindelse som skal gis til transmisjonsrettigheter. Tildelingsprosedyren skal harmoniseres mellom medlemslandene for få økt åpenhet. Der det finnes transmisjonsrettigheter i dag, er det vanligvis TSOen som er ansvarlig for auksjonen av transmisjonsrettigheter. En viss tid etter at forordningen trer i kraft skal en tildelingsplattform (single allocation platform) settes opp og sentralisere auksjonene.

Artikkel 30 spesifiserer under hvilke omstendigheter en regulator kan bestemme at en TSO må utstede transmisjonsrettigheter eller ikke. Det er de kompetente regulatorene på hver side av den aktuelle budområdegrensen som beslutter om TSOen skal utstede transmisjonsrettigheter. Regulatorene har plikt til å konsultere de andre regulatorene i regionen og ta hensyn til deres meninger. Beslutningen om å ikke utstede langsiktige transmisjonsrettigheter skal gjøres på bakgrunn av en analyse som utføres av de kompetente regulatorene på hver side av budområdegrensen. Analysen skal identifisere om det finnes tilstrekkelige sikringsmuligheter i budområdene.

Dersom analysen viser at det finansielle markedet i budområdene ikke kan anses å tilby tilstrekkelige sikringsinstrumenter, skal de kompetente regulatorene be de relevante TSOene om å utstede transmisjonsrettigheter eller å sørge for sikringsprodukter gjøres tilgjengelig for å støtte driften av engrosmarkedet. Om transmisjonsrettigheter i henhold til hovedregelen bestemmes å utstedes gjelder de følgende artiklene.

Artikkel 31 inneholder krav om at tildelingen av transmisjonsrettigheter skal skje i form av fysiske transmisjonsrettigheter med UIOSI (use it or sell it) eller i form av finansielle transmisjonsrettigheter. Transmisjonsrettighetene skal utstedes for årlige eller månedlige tidsrammer. TSOene i hver region for kapasitetsberegning kan også foreslå andre tidsrammer. Av punkt 3 fremgår det at TSOene i hver region for kapasitetsberegning skal fremme et forslag om hvilke transmisjonsrettigheter som skal utstedes for hver budområdegrense. Artikkelen inneholder også andre ytterligere bestemmelser, blant annet er det ikke anledning å utstede fysiske og finansielle transmisjonsrettigheter parallelt på en budområdegrense. Videre inneholder artikkelen bestemmelser om hvem som kan ta initiativ til en revidering av modellen for transmisjonsrettigheter og hva en slik skal inneholde.

Artikkel 32-35 angir grunnregler for de ulike finansielle instrumentene og prissetting samt erstatning for disse. Artikkel 36 inneholder en prosess for å utarbeide nomineringsregler for fysiske transmisjonsrettigheter.

For at aktørene skal få delta i handelen (auksjoner og videresalg) med transmisjonsrettigheter skal aktørene registrere seg og oppfylle visse krav. Disse kravene skal være ikke-diskriminerende og transparente.

Forordningen skisserer en prosess for auksjonering av transmisjonsrettigheter. Artikkel 37-47 inneholder blant annet regler for utarbeidelse av allokeringsregler for transmisjonsrettigheter, rollefordelingen, prissettingen på transmisjonsrettigheter, krav til finansiering, informasjonsinnhenting, avregningsprosess med mer. Artikkel 46 inneholder krav til TSOene om å iverksette alternative prosedyrer dersom tildelingsplattformen er ute av stand til å gjennomføre allokeringen.

Kapittel 4 inneholder bestemmelser om tildelingsplattformen. Tildelingsplattformen skal fungere som samlet kontaktpunkt for markedsaktørene og ha ansvaret for å gjennomføre tildelingen av transmisjonsrettigheter, registrere markedsaktører, håndtere avregning m.m. Artikkel 49 angir at TSOene skal utvikle en kravspesifikasjon for tildelingsplattformen, og det angis et antall krav som kravspesifikasjonen skal inneholde.

Artikkel 51 angir at TSOene skal utarbeide et forslag til harmoniserte tildelingsregler i fellesskap. Artikkel 52 angir minimumsregler for hva de harmoniserte tildelingsreglene skal inneholde, for eksempel skal det finnes harmoniserte definisjoner og anvendelsesområder, beskrivelse av prosessen for allokering, hvordan bud meldes inn, publisering m.m.

Kapittel 6, artikkel 53-56 inneholder regler om garanti for bindende tildeling av transmisjonsrettigheter.

Kapittel 7 at TSOene i fellesskap skal utarbeide metode for fordeling av flaskehalsinntekter i terminmarkedet. Kapittel 8 inneholder bestemmelser for regulatorenes vurdering av kostnader som TSOer pådrar seg som følge av deres forpliktelser etter forordningen, og hvordan kostnadene til å utvikle og drive tildelingsplattformen skal fordeles mellom TSOer som anvender den, m.m.

Forordningen trer i kraft 20 dager etter at den er publisert i Official Journal of the European Union.

Merknader
Rettslige konsekvenser

FCA er hjemlet i forordning 714/2009 om grensekryssende handel, som er vurdert som EØS-relevant og skal innlemmes i EØS-avtalen.

OED anser rettsakten som EØS-relevant. Behov for eventuelle EØS-tilpasninger må vurderes nærmere. Det vil også foretas en gjennomgang av innholdet i rettsakten sammenholdt med norsk regelverk ved gjennomføring i norsk rett. Behovet for å fastsette norsk regelverk som utfyller rettsakten må også vurderes.

Sakkyndige instansers merknader

Innspill fra høring med frist 28. april 2016
Energi Norge og Advokatforeningen hadde innspill i høringsrunden. Utenriksdepartementet, Statistisk sentralbyrå, Landbruks- og matdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Kunnskapsdepartementet, Forsvarsdepartementet, Samferdselsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Arbeids- og sosialdepartementet har svart på høringen, men har ingen merknader til FCA.

LO skriver de ikke ønsker å svare på høringen.

Energi Norge viste til sitt høringsinnspill til CACM av 20. mai 2015. Energi Norge viser også til sitt høringsinnspill av 31. mars 2016 til NordREGs høring av rapporten "Measures to support the functioning of the Nordic financial electricity market" av THEMA Consulting Group og Hagman Energy. Energi Norge mener langsiktige transmisjonsrettigheter ikke er produkter som norske produsenter eller leverandører behøver for å prissikre seg. Energi Norge peker på at langsiktige transmisjonsrettigheter bare vil erstatte områdeprisrisikoen med områdeprisrisikoen i naboprisområdet, og at langsiktige transmisjonsrettigheter kan redusere likviditeten i markedet for futureskontrakter basert på systemprisen. Dette mener Energi Norge svekker det viktigste prissignalet for fremtidige kontrakter i Norden, og vil få negative konsekvenser for investeringer og planlegging.

Advokatforeningen viser til sine høringsuttalelser av 28. januar 2016 vedrørende tilknytningskodene og 15. februar 2016 vedrørende retningslinjene for systemdrift. Advokatforeningen anser at det i høringen ikke foreligger tilstrekkelig grunnlag eller tid til å sette seg inn i det aktuelle forslaget, spesielt fordi departementet ikke har vurdert forslagets EØS-relevans. Advokatforeningen understreker at forordningen må ses i sammenheng med øvrig internasjonal regelverksutforming på området. Advokatforeningen mener norske myndigheter snarest mulig bør gjøre en vurdering av EØS-relevansen av regelverket, og hvilken konkret betydning reglene vil få for Norge. Advokatforeningen peker på at forordningen blant annet kan få betydning for utviklingen og driften av mellomlandsforbindelser mellom Norge og utlandet og forvaltningen av Norges naturressurser. 

Vurdering

Det nordiske kraftmarkedet har et relativt likvid finansielt marked som tilbyr aktørene mulighet til prissikring, hovedsakelig mellom systemprisen og områdeprisen, og dermed også mellom ulike budområder. I dag utsteder ikke de nordiske TSOene transmisjonsrettigheter, med unntak av enkelte forbindelser mellom Danmark og Tyskland.

Det er en risiko forbundet med å innføre transmisjonsrettigheter i det etablerte nordiske markedet. Disser er i hovedsak knyttet til at markedet blir mer komplisert og mindre transparent, og at likviditeten i det finansielle markedet dermed blir redusert. Dette vil påvirke alle interessenter, og til slutt sluttbrukerne. Dessuten vurderes det som lite positivt at TSOene må ta en posisjon i markedet. Det er derfor positivt at forordningen gir handlingsrom for at regulatorene på hver side av den aktuelle budområde kan beslutte om TSOen skal utstede transmisjonsrettighet, og at det er fleksibilitet til valg av tiltak dersom det ikke er tilstrekkelige prissikringsmuligheter i alle områder. Likviditeten i det nordiske finansielle kraftmarkedet vil derfor måtte gjennomgås når forordningen gjennomføres i norsk rett.

FCA gir overordnede prinsipper og retningslinjer for hvordan terminmarkedet skal utvikles og fordeler en rekke ulike oppgaver og beslutninger til TSOer, nasjonale regulatorer og ACER. Blant annet dreier dette seg om utvikling av felles nettmodell og kapasitetsfastsettelse for langsiktige tidsrammer, fastsetting av metode for fordeling av flaskehalsinntekter, utviklingen av en tildelingsplattform og utforming av diverse markedsregler. Generelt innebærer FCA at mange av beslutningene knyttet til utviklingen av markedet nå skal tas av de europeiske regulatorene i fellesskap, eller av ACER dersom regulatorene ikke blir enige. Beslutningene vil være basert på forslag som TSOene har utarbeidet og stemt over på regionalt eller europeisk nivå. I dag er dette beslutninger som typisk fattes på nasjonalt eller nordisk nivå.

Andre opplysninger

Nøkkelinformasjon

Institusjon: Kommisjonen
Type rettsakt: Forordning
KOM-nr.: KOM(2016)1719
Basis rettsaktnr.: 714/2009

Norsk regelverk

Høringsstart:
Høringsfrist:
Frist for gjennomføring:

Lenker