Utkast til ny basisforordning om alkoholsterke drikker

Utkast til Europaparlaments- og Rådsforordning om definisjon, presentasjon og merking av alkoholsterke drikker, bruk av navnene på alkoholsterke drikker i presentasjonen og merkingen av andre næringsmidler og om beskyttelse av geografiske betegnelser på alkoholsterke drikker.

Proposal for a Regulation of the European Parliament and of the Council on the definition, presentation and labelling of spirit drinks, the use of the names of spirit drinks in the presentation and labelling of other foodstuffs and the protection of geographical indications for spirit drinks.

Sakstrinn

  1. Faktanotat
  2. Foreløpig posisjonsnotat
  3. Posisjonsnotat
  4. Gjennomføringsnotat

Opprettet 11.01.2017

Spesialutvalg: Matområdet

Dato sist behandlet i spesialutvalg:

Hovedansvarlig(e) departement(er): Landbruks- og matdepartementet

Vedlegg/protokoll i EØS-avtalen: Vedlegg II. Tekniske forskrifter, standarder, prøving og sertifisering

Kapittel i EØS-avtalen: XXVII. Alkoholsterke drikker

Status

Kommisjonens utkast til forordning er oversendt til Europaparlamentet og Rådet for vurdering og eventuell fastsettelse. 

Sammendrag av innhold

NB! Selv om det i dette tilfellet foreløpig bare dreier seg om Kommisjonens utkast til ny basisforordning om alkoholsterke drikker, omtaler vi nedenfor utkastet til forordning som «forordningen», som om den allerede var fastsatt i EU. NB!

Forordningen skal tas inn i EØS-avtaleverket etter «ordinær prosedyre».

Forordningen opphever og erstatter forordning (EF) nr. 110/2008 om alkoholsterke drikker. Hovedformålet med den nye forordningen er å tilpasse bestemmelsene om Kommisjonens fullmakter og kompetanse til bestemmelsene i Lisboatraktaten om «delegated acts» og «implementing acts». Bestemmelsene i den nye forordningen er også modernisert i tråd med retningslinjene for bedre lovgivningspraksis («better regulation»). Den nye forordningen inneholder derfor få materielle endringer sammenliknet med bestemmelsene i forordning (EF) nr. 110/2008. Den nye forordningen omtales i EU derfor bare som en såkalt «recast» av forordning (EF) nr. 110/2008, og det er derfor heller ikke utført en egen konsekvensvurdering i denne sammenheng.

Eksempler på viktige endringer:

•    De detaljerte bestemmelsene om sammensatte betegnelser og henvisninger, som per i dag framgår av gjennomføringsforordning (EU) nr. 716/2013, er nå tatt inn i artikkel 9 den nye basisforordningen.
•    I artikkel 12 nr. 1 er det innført en ny bestemmelse om at det i tilfeller der det er gitt opplysninger om opprinnelsen til en alkoholsterk drikk, skal dette gjøres i samsvar med bestemmelsene om hva som skal regnes som opprinnelsesstat eller opprinnelsesterritorium etter artikkel 60 i forordning (EU) nr. 952/2013 (EUs tolltariff). Videre framgår det av artikkel 12 nr. 2 at alkoholsterke drikker er unntatt fra kravet om opprinnelsesmerking av ingredienser (jf. artikkel 26 nr. 3 i forordning (EU) nr. 1169/2011 (matinformasjonsforordningen) med tilhørende gjennomføringsbestemmelser).
•    Bestemmelsene om prosedyrer for søknader, endringer, registrering, innsigelser og oppheving av beskyttede geografiske betegnelser på alkoholsterke drikker, er i kapittel III i den nye forordningen bygget opp på tilsvarende måte som bestemmelsene som regulerer dette for øvrige næringsmidler i forordning (EU) nr. 1151/2012 med tilhørende gjennomføringsrettsakter. Beskyttelse av geografiske betegnelser på alkoholsterke drikker skal imidlertid fortsatt være en særskilt ordning, med vekt på de forholdene som er spesielle for alkoholsterke drikker. Per i dag er det også fastsatt særskilte bestemmelser om beskyttelse av geografiske betegnelser på aromatiserte vinprodukter og vin i henholdsvis forordning (EU) nr. 251/2014 og forordning (EU) nr. 1308/2013. De bestemmelsene er i all hovedsak bygget opp på tilsvarende måte som bestemmelsene om dette i forordning (EU) nr. 1151/2012.
•    Det framgår av artikkel 30 i den nye forordningen, at Kommisjonen skal etablere et eget, nytt elektronisk register som skal inneholde de geografiske betegnelsene på alkoholsterke drikker som til enhver tid er beskyttet i EU. Per i dag inneholder vedlegg III i forordning (EF) nr. 110/2008 listen over de beskyttede geografiske betegnelsene på alkoholsterke drikker i EU. På grunn av etableringen av det nye elektroniske registeret, inneholder ikke den nye forordningen et vedlegg som tilsvarer vedlegg III i forordning (EF) nr. 110/2008. Det er allerede etablert tre tilsvarende elektroniske registre i EU, som inneholder de betegnelsene som til enhver tid er beskyttet for henholdsvis vin etter forordning (EU) nr. 1308/2013, aromatiserte vinprodukter etter forordning (EU) nr. 251/2014 og øvrige næringsmidler etter forordning (EU) nr. 1151/2012.
 

Merknader
Rettslige konsekvenser

Gjennomføring av forordningen i norsk rett medfører behov for endring i forskrift 11. oktober 2006 nr. 1148 om alkoholsterke og aromatiserte drikker mv.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Ettersom den nye forordningen om alkoholsterke drikker inneholder få materielle endringer sammenliknet med forordning (EF) nr. 110/2008, som allerede er tatt inn i EØS-avtaleverket og gjennomført i norsk rett, legger Mattilsynet til grunn at den nye forordningen i utgangspunktet ikke vil medføre økonomiske, administrative eller andre konsekvenser av betydning verken for virksomhetene, myndighetene eller samfunnet for øvrig.

Mattilsynet mener imidlertid at de nye bestemmelsene i kapittel III om kravene og prosedyrene for beskyttelse av geografiske betegnelser på alkoholsterke drikker, kan medføre visse økonomiske og administrative konsekvenser for myndighetene sammenliknet med de bestemmelsene om dette som gjelder per i dag etter forordning (EF) nr. 110/2008. Årsaken til dette er at den nye forordningen inneholder mer omfattende og detaljerte prosedyrer for hvordan både medlemsstatene og Kommisjonen skal håndtere søknader om beskyttelse av geografiske betegnelser på alkoholsterke drikker. Blant annet inneholder den nye forodningen i artikkel 21 nr. 3 og 4 krav om at den medlemsstaten som mottar søknaden, skal vurdere om søknaden er gyldig, gjennomføre en nasjonal "høring" av søknaden med muligheter for innsigelser og ta stilling til eventuelle innsigelser. Dersom medlemsstaten mener at vilkårene for beskyttelse av betegnelsen er oppfylt, kan ("may" ikke "shall") den fatte en positiv avgjørelse og sende en søknad til Kommisjonen. Medlemsstatens positive avgjørelse skal gjøres offentlig tilgjengelig og enhver som har en legitim interesse av det skal kunne klage på avgjørelsen. Medlemsstaten skal også publisere produktspesifikasjonen som den positive avgjøerelsen er basert på, elektronisk. Den nye forordningen inneholder også mer konkrete og tydelige bestemmelser om medlemsstatenes verifikasjon av samsvar med produktspesifikasjonen for beskyttede geografiske betegnelser (artikkel 35), overvåkning av bruken av beskyttede geografiske betegnelser (artikkel 36) og prosedyrene og kravene, planleggingen og rapporteringen av kontrollaktiviteter relatert til beskyttede geografiske betegnelser (artikkel 37) i tillegg til bestemmelsene om kontroll med alkoholsterke drikker mer generelt (artikkel 40). Eventuelle økonomiske og administrative konsekvenser avhenger i stor grad av hvor mange nye søknader om beskyttelse av "norske" geografiske betegnelser på alkoholsterke drikker som vi mottar. Det er derfor vanskelig å si noe mer konkret om dette nå. Vi forventer imidlertid ikke at det vil komme et stort antall nye "norske" søknader med det første. Under den særnorske ordningen med beskyttelse av betegnelser på øvrige næringsmidler, har myndighetene delegert det forberedende arbeidet med søknader og noe vedtaksmyndighet til Matmerk. Hvis det blir behov for det, kan det eventuelt vurderes om det også kan være hensiktsmessig å delegere deler av det forberedende arbeidet med søknader om beskyttelse av geografiske betegnelser på alkoholsterke drikker til Matmerk. 

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten er under vurdering av Spesialutvalget for matområdet, der Helse- og omsorgsdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Finansdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget er ikke ferdig med sin vurdering.

Vurdering

Mattilsynet mener at forordningen er EØS-relevant og akseptabel med tilpasninger.

Innholder informasjon unntatt offentlighet, jf. offl. § 13

Andre opplysninger

Nøkkelinformasjon

Type sak Regelverk i utvikling/komiteer/arbeidsgrupper under kommisjonen
KOM-nr.: KOM(2016)750
Basis rettsaktnr.:

Norsk regelverk

Høringsstart: 19.02.2017
Høringsfrist: 01.04.2017
Frist for gjennomføring:

Lenker