Framlegg til lovgrunnlag for det europeiske solidaritetskorpset (ESC)

Forslag til Europaparlamentets og Rådets forordning som etablerar lovgrunnlag for det europeiske solidaritetskorpset, og endrar forordning (EU) No 1288/2013, (EU) No 1293/2013, (EU) No 1303/2013, (EU) No 1305/2013, (EU) No 1306/2013 og Kommisjonsvedtak No 1313/2013/EU

Proposal for a REGULATION OF THE EUROPEAN PARLIAMENT AND OF THE COUNCIL laying down the legal framework of the European Solidarity Corps and amending Regulations (EU) No 1288/2013, (EU) No 1293/2013, (EU) No 1303/2013, (EU) No 1305/2013, (EU) No 1306/2013 and Decision No 1313/2013/EU

Sakstrinn

  1. Faktanotat
  2. Foreløpig posisjonsnotat
  3. Posisjonsnotat
  4. Gjennomføringsnotat

Opprettet 15.06.2017

Spesialutvalg: Utdanning

Dato sist behandlet i spesialutvalg:

Hovedansvarlig(e) departement(er): Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet

Vedlegg/protokoll i EØS-avtalen:

Kapittel i EØS-avtalen:

Status

Kommisjonen la fram forslaget til regulering 30. mai 2017. Rettsakta er til handsaming i Europaparlamentet og Rådet. Målet er at forordninga skal tre i kraft i starten av 2018. 

Sammendrag av innhold

Forslag frå Kommisjonen:

Kommisjonen la 30. mai fram sitt framlegg til europeisk solidaritetskorps (European Solidarity Corps). Korpset vil få eit eige lovgrunnlag, og vil få tildelt 341,5 millionar euro for perioden 2018 – 2020. Solidaritetskorpset går dermed over i sin andre fase. I den første fasen, 2017, har solidaritetskorpset vore ein del av eksisterande program, som Erasmus+. Noreg har delteke i denne fasen. Etter 2020 kjem tredje fase. Start av tredje fase er knytt til at EU då vedtek nytt Multiannual Financial Framework (langtidsbudsjett for EU).
 

Forslaget til EU legg opp til at andre fase er reservert for medlemslanda i EU. Frå tredje fase vil Noreg og andre land få høve til å delta på grunnlag av bilaterale avtalar om å delta i solidaritetskorpset.

Kva er det europeiske solidaritetskorpset?

Deltakarane i det europeiske solidaritetskorpset skal kunne melde seg til tre typar utplassering: frivillig, opplæring og arbeid. Solidaritetskorpset skal bygge på styrkane og synergiane til dei eksisterande programma, særleg voluntørtenesta. Solidaritetskorpset skal ha større merksemd på solidaritet som motivasjon, og skal også vere enklare å bli ein del av. Solidaritetskorpset skal du kunne melde interesse for via ein nettportal.

Frivillig arbeid

Dersom dei melder seg til frivillig arbeid skal dei gjere frivillig arbeid i ein periode på mellom to veker og 12 månadar. Utplasseringa kan vere både på tvers av landegrenser og nasjonalt. Personar mellom 18 og 30 kan utplasserast som voluntørar. Deltakarane vil få diverse oppfølging tilsvarande som ved opplæring og arbeid, som førebuande opplæring, forsikring, deltakarbevis og etterfølgjande oppfølging. Deltakarane får også stønad til å dekke kostnadar.

Opplæring

Dersom deltakaren er utplassert i opplæring skal vedkommande få arbeidserfaring mellom to og tolv månadar. Deltakaren vil arbeide hos ein vertsorganisasjon basert på ein avtale som inneheld både opplæring og arbeid, og har som formål å skaffe deltakaren yrkeserfaring. Utplasseringa kan skje både i deltakaren sitt eige land eller anna land. Deltakarane får tilsvarande oppfølging som ved frivillig arbeid og arbeid, både når det gjeld førebuande opplæring, forsikring, deltakarbevis og etterfølgjande oppfølging. Deltakarane får dekka reisekostnadar og særskilde kostnadar (t.d. for funksjonshemma personar), i tillegg til godtgjersle frå vertsorganisasjonen.

Arbeid

Dersom deltakaren er utplassert i arbeid skal vedkommande arbeide i to til tolv månadar basert på ei arbeidskontrakt i samsvar med nasjonalt regelverk i vertslandet. Arbeidet kan skje både i eige land og utanfor eige land. Arbeidet skal skje i "solidarity-related sectors". Tiltaket skal mellom anna hjelpe dei over i arbeidsmarknaden. Ungdom som deltek vil få tilsvarande oppfølging som ved frivillig arbeid og arbeid, både når det gjeld førebuande opplæring, forsikring, deltakarbevis og etterfølgjande oppfølging. Deltakaren får lønn frå arbeidsgjevar, i tillegg til reisekostnadar og særskilde kostnadar (t.d. for funksjonshemma personar).

Finansiering

Deltakarorganisasjonar kan få finansiering frå det europeiske solidaritetskorps-programmet, eller andre EU-program eller anna ekstern finansiering. Uavhengig av finansiering vil organisasjonane måtte oppfylle kvalitetskriterie for å tilby utplassering gjennom programmet.

Solidaritetskorpset vil få tildelt 341,5 millionar euro fram til 2020. ¾ av dette overførast frå eksisterande program.

Vertsorganisasjonane

Organisasjonar som ynskjer å bli vertsorganisasjonar må oppfylle kritera for kvalitetsmerket "Quality Label". Kvalitetsmerket tildeleast etter ein søknadsprosess. Søknadane vert handsama av nasjonalkontor eller Education, Audiovisual and Culture Executive Agency. Merket kan trekkast tilbake dersom organisasjonane ikkje lenger oppfyller kriteria. 

Solidaritetsprosjekt

Gjennom det europeiske solidaritetskorpset tilbyr ein også solidaritetsprosjekt. Det er lokale initiativ som er sett opp med grupper på minimum fem deltakarar og gjennomfører eigne prosjekt til fordel for deira lokalmiljø. Prosjekta kan setjast i gang av fem registrerte deltakarar i det europeiske solidaritetskorpset. Prosjektet mottek noko stønad frå solidaritetskorpset til å starte opp. I tilleg er det tilbod om opplæring, deltakarprov, forsikring og ekstra utgifter til dømes til funksjonshemma deltakarar. Solidaritetsprosjekt kan også få støtte frå deltakande organisasjonar, både økonomisk, administrativt og anna støtte. Kommisjonen omtalar dette som "seed money". 

Nettverksaktivitet

Programmet vil også støtte aktivitetar som skal styrke tilhøyrigheita til korpset, styrke attraktiviteten ved korpset og bidra til å bygge nettverk.

Ressurssenter

Eit av nasjonalkontora vil ha ansvar for å huse "European Solidarity Corps Resource Centre". Dette skal ha ein støttefunksjon for andre aktørar som skal gjennomføre programmet, t.d. andre nasjonalkontor eller deltakande organisasjonar.

Merknader

Rettsakta har heimel i Treaty on the Functioning of the European Union art. 165 og 166. 

Rettsakta endrar fleire rettsakter, mellom anna forordning (EU) 1288/2013 som etablerar lovgrunnlag for Erasmus+-programmet. Denne er ein del av EØS-avtalen, jf. protokoll 31 2n. 


Rettslige konsekvenser

Rettsakta vil ikkje medføre endringar av norsk regelverk. 

Rettsakta skal grupperast i gruppe 3 (rettsakter som ikkje har konsekvensar for norsk lovgjeving).

Økonomiske og administrative konsekvenser

Rettsakta vil ikkje ha direkte økonomiske eller administrative konsekvensar. Ved innføringa av solidaritetskorpset, og delinga av EU sitt program for individmobilitet for ungdom, kan det oppstå noko meir administrativt arbeid. 

Dersom Noreg vel å inngå bilateralt avtale, slik art. 11.2 opnar for, kan det ha budsjettmessige konsekvensar. 

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakta har vore handsama på skriftleg prosedyre i spesialutvalet for utdanning, der berørte departement er representert. 

Vurdering

BLD leverte i den innleiiande høyringa inn eit posisjonsnotat til EU. Dette kan kort oppsummerast i to punkt. For det første ba Noreg om moglegheit til å kunne bli med i solidaritetskorpset. For det andre la BLD vekt på at EU har ein skuldnad overfor Noreg om å levere eit program for individmobilitet etter EØS-avtalen, jf. at lovgrunnlaget for Erasmus+-programmet er ein del av EØS-avtalen. 

Innholder informasjon unntatt offentlighet, jf. offl. § 14

Andre opplysninger

Nøkkelinformasjon

Institusjon: Parlament og Råd
Type rettsakt: Forordning
KOM-nr.: KOM(2017)262
Basis rettsaktnr.:

Norsk regelverk

Høringsstart:
Høringsfrist:
Frist for gjennomføring:

Lenker