Revisjon av trygdeforordningene, 883/2004 og 987/2009

Status

Forslaget er til behandling i Rådet/Europaparlamentet.

Sammendrag av innhold

Innledning

Kommisjonen la 13. desember 2016 frem forslag til endringer i trygdeforordningen (883/2004) og gjennomføringsforordningen (987/2009). Forslaget er en del av Kommisjonens arbeid med å legge til rette for arbeidsmobilitet mellom medlemslandene (arbeidsmobilitetspakken). Forslaget tar sikte på å modernisere dagens regler med det mål at de blir mer rettferdige, klarere og enklere å gjennomføre. Grunnprinsippene for koordineringen og de viktigste trekkene i systemet er i all hovedsak de samme som før, og det generelle utgangspunktet for koordineringen vil fortsatt være at en person som har rett til trygdeytelser i en EØS-stat, ikke skal tape sin rett ved å flytte til en annen EØS-stat.

Forslaget har vært til behandling i Rådet og Europaparlamentet siden 2017, uten at man har kommet til enighet om hele forslaget. Man hadde blant annet kommet til enighet om nye bestemmelser om foreldrepenger, slik at disse skulle anses som en individuell rettighet. Det viste seg utfordrende å komme til enighet om arbeidsløshetsytelser og forhåndsvarsling før utsending av arbeidstakere.

I trilogmøtet, det vil si møte mellom Kommisjonen, Rådet og Europaparlamentet, 22. april 2026 ble det oppnådd en foreløpig enighet om revisjon av trygdeforordningen og gjennomføringsforordningen. Både Rådet og Europaparlamentet har deretter godkjent den foreløpige avtalen, men begge lovgiverne må formelt vedta revisjonen i form av en europaparlaments- og rådsforordning.

Etter at en endringsforordning formelt er vedtatt, vil EØS-notatet bli oppdatert med sikte på en mer detaljert gjennomgang av endringene. Det vil også bli omtale av fortalen til endringsforordningen samt endringene i fortalen til trygdeforordningen og gjennomføringsforordningen.

Endringene berører de fem områdene dagpenger under arbeidsløshet, familieytelser, ytelser til langtids pleietrengende, lovvalg og ytelser til ikke-yrkesaktive. I tillegg er det en del bestemmelser av teknisk og administrativ karakter.

Nærmere om de enkelte delene av forslaget:

Dagpenger under arbeidsløshet

I den gjeldende trygdeforordningen er det åpnet for at arbeidssøkere på visse vilkår kan søke om å få ta med seg dagpengene i inntil tre måneder for å søke jobb i en annen EØS-stat. Statene står fritt til å velge å utvide denne eksportperioden til maksimalt seks måneder, men muligheten for å kunne utvide perioden har ikke vært benyttet av Norge. Dette skyldes i hovedsak at de økonomiske insentivene for overgang til arbeid vil svekkes når dagpenger mottas utenfor Norge. I tillegg ligger ledighetsnivået i Norge på et lavt nivå sammenlignet med de fleste EØS-statene.

For arbeidssøkere som reiser til en annen EØS-stat for å søke arbeid, foreslås det at perioden med rett til eksport av dagpenger utvides fra tre til seks måneder, med en frivillig mulighet for statene til å kunne utvide eksportperioden til utløpet av stønadsperioden. Det innføres samtidig en strengere plikt for mottakerstaten knyttet til oppfølgingen av arbeidssøkeren og kontrollen av om vilkårene for dagpengene er oppfylt, samt en månedlig rapporteringsplikt knyttet til dette. Formålet med denne endringen er å gjøre det enklere å finne arbeid i en annen EØS-stat.

For arbeidsløse som under sitt siste arbeidsforhold var bosatt i en annen EØS-stat enn den de arbeidet i (grensearbeidere), utbetaler arbeidsstaten i dag dagpenger til de som er delvis ledige, mens bostedsstaten som hovedregel utbetaler dagpenger til de som er helt ledige. Det foreslås at hovedregelen nå skal være at det er arbeidsstaten som er ansvarlig for å utbetale dagpenger til grensearbeidere. Det foreslås unntak for helt ledige grensearbeidere som ikke har jobbet sammenhengende i minst 22 uker utelukkende i arbeidslandet, og som fortsetter å være bosatt i sin bostedsstat eller returnerer til denne. Disse skal motta dagpenger fra bostedsstaten. Endringen er begrunnet i at det er arbeidsstaten som har krevd inn skatter og innbetalinger til trygdeordningene, slik at denne derfor i større grad bør ha ansvaret for utbetalingene.

I en ny artikkel 60a foreslås det regler som klargjør hvilke perioder fra andre EØS-stater det skal tas hensyn til i forbindelse med sammenlegging av opptjeningsperioder for vurdering av opptjening av rett til arbeidsløshetsytelser. I dag er det en svært uensartet praksis i de ulike EØS-statene når det gjelder hvilke perioder som skal sammenlegges for vurderingen av rett til arbeidsløshetsytelser. Endringen tar sikte på å sikre en enhetlig praksis.

For å hindre trygdemotivert innvandring, er det foreslått å innføre et krav om minst én sammenhengende måneds arbeid før den siste arbeidsstaten blir ansvarlig for å utbetale dagpenger, og man får rett til å sammenlegge perioder med opptjening til arbeidsløshetsytelser. Dermed vil man ikke kunne få norske dagpenger på grunnlag av opptjening i en annen EØS-stat, uten først å ha arbeidet i minst én sammenhengende måned i Norge. Etter gjeldende regler stilles det ingen krav til omfanget av arbeidet før man får rett til å legge sammen opptjente rettigheter. Man får dermed i dag rett til norske dagpenger hvis man blir arbeidsløs etter kun én dags arbeid Norge (gitt at man har opptjent trygderettigheter i andre EØS-stater).

I de tilfeller arbeidssøkeren ikke har jobbet i sin siste arbeidsstat i minst én sammenhengende måned, blir den nest siste arbeidsstaten ansvarlig for å utbetale arbeidsløshetsytelser til den arbeidsløse, og den har også en plikt til å sammenlegge opptjeningsperioder fra andre EØS-stater for vurdering av rett til arbeidsløshetsytelser. Dersom arbeidssøkeren ønsker å søke arbeid i den siste arbeidsstaten, og ikke i den nest siste, er det foreslått at det generelle kravet om å registrere seg som arbeidssøker for å kunne få ytelser ved arbeidsløshet, skal anses for å være oppfylt om man registrere seg som arbeidssøker i den siste arbeidsstaten. I et slikt tilfelle foreslås det at stønadsperioden blir begrenset til den samme perioden som en arbeidssøker har rett til å ta med seg ytelsen for å søke jobb i en annen EØS-stat, dvs. seks måneder.

For de tilfeller hvor arbeidssøkeren verken har jobbet i minst én sammenhengende måned i siste eller nest siste arbeidsstat, foreslås det at den siste arbeidsstaten skal være ansvarlig for å utbetale ytelser ved arbeidsløshet, og ha en plikt til å sammenlegge opptjeningsperioder fra andre EØS-stater.

Når den nest siste arbeidsstaten blir ansvarlig for å utbetale dagpenger etter denne bestemmelsen, blir denne ansvarlig stat også for øvrige trygdeordninger som omfattes av trygdeforordningen.

Familieytelser

Forslaget introduserer nye regler for trygdekoordinering av familieytelser som klargjør forskjellen mellom familieytelser (kontantytelser) som hovedsakelig har som formål å erstatte inntekt som følge av omsorg for barn, og alle andre familieytelser. Det er også gitt uttrykk for at det er et formål å fremme delt ansvar for barneoppdragelse og fjerne mulige økonomiske disintensiver for foreldre som reduserer arbeidstiden sin for å ta seg av barnet.

Det vises til og klargjøres at det er to kategorier av familieytelser (kontantytelser) av «the same kind»; familieytelser som primært er ment å erstatte inntekten på grunn av omsorg for barn, og alle andre familieytelser. Førstnevnte familieytelser oppgis å være utformet for å møte de individuelle og personlige behovene til forelderen etter lovgivningen i den kompetente EØS-staten, og skiller seg derfor fra andre familieytelser som kun dekker generelle familieutgifter. 

I dagens fortale avsnitt 35 går det fram at det må det fastsettes prioriteringsregler ved sammenfall av rett til familieytelser etter lovgivningen i den kompetente EØS-staten og etter lovgivningen i familiemedlemmenes bostedsstat. Formålet er å unngå uberettiget sammenfall av ytelser. Det foreslås nå tatt inn et nytt avsnitt 35-a i fortalen etter avsnitt 35. Der går det fram at det, når differansetillegget skal beregnes, skal tas hensyn til C-347/12 Wiering, samtidig som det gis nødvendige avklaringer og forenklinger. Videre at det, tatt i betraktning den særlige karakteren ved EØS-statenes ulike familieytelser, bør skilles mellom to typer familieytelser («different kinds») basert på deres hovedformål, formål og grunnlaget de gis på. Det står videre at familieytelser i kontanter, som i hovedsak er ment å erstatte inntekt, enten helt eller delvis, eller inntekt som personen ikke kan tjene på grunn av omsorg for barn, kan skilles fra andre familieytelser som er ment å dekke familieutgifter. Siden slike ytelser kan anses som individuelle rettigheter som er personlige for den forelderen som er underlagt lovgivningen i den kompetente EØS-staten, bør det være mulig å forbeholde dem utelukkende for den aktuelle forelderen. Forutsetningen for dette er at EØS-staten fører ytelsen opp i del I i vedlegg XIII til forordningen.

Det foreslås tatt inn en ny artikkel 68b  nr.1 som omhandler denne særskilte typen familieytelse. Gitt at ytelsen er ført opp i vedleggets del I, skal ytelsen tildeles i henhold til lovgivingen til den kompetente EØS-staten utelukkende til personen som er underlagt denne lovgivningen. Det gis ikke avledede rettigheter til slike ytelser til familiemedlemmer. Det følger av ny artikkel 68b nr. 1 at artikkel 68a om utbetaling av ytelser ikke får anvendelse, og den kompetente EØS-staten vil heller ikke være forpliktet til å ta hensyn til et krav fra den andre forelderen eller tilsvarende eller barn (gjennomføringsforordningen artikkel 60 nr. 1).

I tilfeller med overlappende rettigheter etter motstridende lovgivning, kan EØS-stater med sekundærkompetanse velge å tildele denne typen familieytelse fullt ut til en berettiget mottaker, uavhengig av beløpet som fastsettes/utbetales fra den primære lovvalgsstaten, se utkast til ny artikkel 68b nr. 2 og fortalen nytt avsnitt 35a. Det er en forutsetning at medlemslandet fører ytelsen opp i del II i vedlegg XIII til forordningen med henvisning til den familieytelsen som unntaket gjelder for. EØS-stater som velger ikke å anvende prioriteringsreglene, må dette i EØS-tilfellene gjøres konsistent til fordel for alle berettigede personer i sammenlignbare situasjoner.

Ytelser til langtids pleietrengende

Langtids pleieytelser er i dag ikke uttrykkelig omfattet av det materielle virkeområdet for trygdeforordningen. Det fremgår likevel av artikkel 1 va) at naturalytelser ved langvarig pleie omfattes. Helsetjenester etter lov om kommunale helse- og omsorgstjenester, som for eksempel plass i institusjon, herunder sykehjem og helsetjenester i hjemmet, og stønad ved pleie i hjemmet etter folketrygdloven, er meldt inn som ytelser ved sykdom, og koordineres etter reglene for naturalytelser. Videre er grunn- og hjelpestønad og pleiepenger etter folketrygdloven meldt inn som ytelser ved sykdom, og koordineres etter reglene for sykdomkontantytelser. Dette har skapt rettslig usikkerhet både for institusjoner og personer som mottar langtids pleieytelser. I fortalen avsnitt 5 og 6 i forslaget er det vist til at det er behov for å utvikle et stabilt rettslig rammeverk som er tilpasset slike ytelser, som samtidig viderefører koordineringen av langtids pleieytelser som ytelser ved sykdom i samsvar med EU-domstolens praksis, og som inkluderer en klar definisjon og en liste over slike ytelser. Videre at det er nødvendig å fastsette spesifikke bestemmelser i tilfelle det er overlapp mellom ytelser for langtidspleie som i noen tilfeller/land gis som naturalytelser og i andre tilfeller/land gis som kontantytelser.

Forslaget til regulering skal klargjøre hvilke ytelser som kan kategoriseres som ytelser til langtids pleietrengende, og når EØS-borgere kan kreve slike ytelser ved opphold og bosetting i en annen EØS-stat. Som tidligere, vil koordineringsreglene for ytelser ved sykdom komme til anvendelse, noe som innebærer at langtids pleieytelser som er naturalytelser, som hovedregel skal gis av bostedsstaten etter bostedsstatens regler, men for den kompetente statens regning. Dette innebærer også at den kompetente staten er ansvarlig for kontantutbetalinger og refunderer bostedsstaten for dens eventuelle utlegg til slike ytelser.

Forslaget til endringer i trygdeforordningen er i hovedsak som følger:

• Det tas inn endring i fortalen avsnitt 24 som gjør det at klart at koordineringsreglene for ytelser ved sykdom i avdeling III kapittel 1 i trygdeforordningen, også skal omfatte langtids pleieytelser, med et forbehold om at koordineringsreglene skal ta hensyn til de særlige trekkene ved disse ytelsene.
• Det gjøres en endring i definisjonen av begrepet naturalytelser i artikkel 1 va) i), som innebærer at formuleringen «dette omfatter naturalytelser ved langvarig pleie» tas ut. Som erstatning tas det inn en definisjon av begrepet naturalytelser som er langtids pleieytelser i artikkel 1 va) ii).  
• Det tas inn en definisjon av begrepet langtids pleieytelser i artikkel 1 vb), hvor det presiseres at slike ytelser kan omfatte både naturalytelser og kontantytelser. Forslaget kodifiserer EU-domstolens praksis. I forslaget til nytt avsnitt 24a i fortalen til trygdeforordningen presiseres det bl.a. at ytelser som har karakter av å være sosiale ytelser, og som gis på grunnlag av en skjønnsmessig og individuell vurdering av søkerens personlige behov, ikke er langtids pleieytelser som omfattes av forordningen.
• I artikkel 19 om rett til naturalytelser som av medisinske grunner blir nødvendige ved opphold utenfor den kompetente EØS-staten, foreslås pleieytelser tatt inn i ordlyden. Naturalytelser pga. langvarig pleiebehov likestilles dermed med naturalytelser som det er behov for av rent medisinske grunner.
• I artikkel 20 om rett til forhåndstillatelse for å reise til en annen EØS-stat enn bostedsstaten med det formål å motta nødvendige naturalytelser («planlagt behandling»), er det tatt inn en henvisning til artikkel 1 va) i), som innebærer at bestemmelsen i artikkel 20 bare gjelder naturalytelser som er helsetjenester og ikke naturalytelser som er langtids pleieytelser.
• I artikkel 32 tas det inn et nytt tredje punktum som gir prioriteringsregler når familiemedlemmer har avledede rettigheter til ytelser fra flere EØS-stater.
• Det tas inn en ny bestemmelse i artikkel 33a. I nr. 1 fremgår det at Den administrative kommisjon for koordinering av trygdeordninger, etter konsultasjon med partene i arbeidslivet, skal utarbeide en detaljert liste over hvilke av de enkelte statenes langtids pleieytelser som omfattes av definisjonen i artikkel 1 vb). Listen skal spesifisere hvilke ytelser som er henholdsvis naturalytelser og kontantytelser, samt om ytelsen gis til personen som har behov for pleie eller til personen som yter slik pleie. Formålet med listen er å unngå overlapping og dobbeltdekning av ytelser som skal dekke samme formål over samme tidsperiode. I nr. 2 i artikkel 33a tas det inn en ny bestemmelse som åpner for at langtids pleieytelser som faller inn under avdeling III kapittel 1 om ytelser ved sykdom, unntaksvis og på visse vilkår kan koordineres etter et annet kapittel i avdeling III, forutsatt at resultatet av koordineringen gir et minst like gunstig resultat for mottakerne av ytelsen som koordinering etter kapittel 1, og ytelsen er oppført i vedlegg XII som spesifiserer hvilket kapittel i avdeling III som gjelder.
• Det gjøres endringer i gjeldende koordineringsregler for langtids pleieytelser i artikkel 34 som skal forhindre overlapping av ytelser. Dette er nødvendig for eksempel for å unngå at den kompetente staten blir ansvarlig både for kostnadene til kontantytelser og naturalytelser som skal dekke samme formål. Det tas videre inn en henvisning til prioriteringsreglene for familieytelser i artikkel 68 nr. 1 når det gjelder pleieytelser til barn.

Når det gjelder reglene for refusjonsoppgjør mellom EØS-stater for utgifter til naturalytelser (helsetjenester og langtids pleieytelser), foreslås det flere endringer i avdeling IV kapittel 1 i gjennomføringsforordningen, både som følge av presiseringene av at koordineringsreglene for ytelser ved sykdom også skal gjelde for langtids pleieytelser, men også generelle endringer av mer teknisk karakter. Forslaget omfatter blant annet: 

• I artikkel 26 nr. 4 tas det inn en presisering i forbindelse med saksbehandlingen knyttet til innvilgelse av forhåndstillatelse for å reise til en annen EØS-stat med det formål å motta planlagt behandling. Den kompetente institusjonens rett til å få den forsikrede undersøkt av lege, utvides til også å omfatte rett til å få den forsikrede undersøkt av «en kvalifisert person i samsvar med nasjonal lovgivning eller praksis».
• Det foreslås å endre inndelingen av dagens aldersgrupper som benyttes ved beregningen av utgifter til naturalytelser basert på månedlige faste beløp (rund sum) etter artikkel 64 nr.1. Forslaget innebærer at inndelingen endres fra tre til fire grupper, ved at de eldste gruppene i større grad deles opp. Trolig er dette for å ta høyde for aldersgruppene som har størst behov for langtids pleieytelser. Den nye gruppeinndelingen skal gjelde allerede fra 1. januar i kalenderåret etter kalenderåret da endringsforordningen trer i kraft.
• Det foreslås å skjerpe reglene som pålegger de enkelte statene å gi meldinger til revisjonsutvalget (Audit Board) om gjennomsnittlige årlige kostnader til naturalytelser per person i hver aldersgruppe, jf. artikkel 65.
• Det tas inn en bestemmelse i artikkel 66 som presiserer at gjensidige krav kan motregnes mellom statenes kompetente trygdeinstitusjoner.
• Fristen i artikkel 67 for revisjonsutvalget til å gi sin uttalelse om en tvist etter anmodning fra en av partene i tilfeller der et forlik ikke kan oppnås, utvides fra seks til ni måneder.
• Rente på utestående fordringer skal etter artikkel 68 fortsatt beregnes på grunnlag av referanserenten som Den europeiske sentralbank bruker på sine viktigste refinansieringstransaksjoner, men det nye er at det skal plusses på to prosentpoeng.  

Lovvalg

Lovvalgsbestemmelsene avgjør hvilken av EØS-statenes trygdelovgivning som kommer til anvendelse i forskjellige situasjoner. Det er ikke gjort store materielle endringer i lovvalgsbestemmelsene i trygdeforordningen, men det er gjort noen mindre justeringer, oppdateringer og presiseringer. De viktigste endringene gjelder for personer som sendes ut for å utføre lønnet arbeid i en annen EØS-stat for sin arbeidsgiver, og tilsvarende for personer som driver selvstendig virksomhet i en EØS-stat og reiser til en annen stat for å drive lignende virksomhet der. Vi gjør oppmerksom på at det også er foreslått endringer i dagpengebestemmelsene som får betydning for lovvalget, og mer informasjon om dette finnes i avsnittet om dagpenger. I gjennomføringsforordningen er det foreslått en rekke endringer med hensyn til vilkårene for at denne persongruppen skal være undergitt lovgivningen i EØS-staten de sendes/reiser fra. De nye reglene skal styrke det administrative verktøyet knyttet til trygdekoordineringen for denne gruppen, slik at de nasjonale myndighetene har tilstrekkelige virkemidler til å avgjøre trygdestatus for slike arbeidstakere og hindre mulig misbruk og svindel.

I de generelle bestemmelsene i den gjeldende trygdeforordningen er det bestemt at personer som mottar kontantytelser som følge av å ha utført lønnet arbeid eller drevet selvstendig virksomhet, anses å utøve slik aktivitet. Dette gjelder imidlertid ikke for en rekke pensjonsytelser eller for kontantytelser ved sykdom som dekker behandling i et ubegrenset tidsrom. Sistnevnte kontantytelser er foreslått erstattet av kontantytelser ved langtidspleie gitt til person som har behov for pleie, slik at disse ytelsene heller ikke skal betraktes som om vedkommende utøver aktivitet.

I bestemmelsen som omhandler lovvalget for flyge- eller kabinbesetning, er det avgjørende hvor hjemmebasen befinner seg, og det henvises derfor til regelverk på luftfartsområdet der hjemmebase er definert. Ettersom dette regelverket er endret, er det foreslått en oppdatering av henvisningen.

I særreglene for personer som sendes eller reiser til en annen stat for å utføre arbeid der, foreslås det tre endringer samt en språklig justering. Etter gjeldende bestemmelse er det et vilkår om at arbeidstakeren ikke må erstatte en annen person som er sendt ut, for at arbeidstakeren fortsatt skal være undergitt lovgivningen i EØS-staten der arbeidsgiveren er etablert. Forslaget innebærer at arbeidstakeren heller ikke kan erstatte en selvstendig næringsdrivende som har vært omfattet av særreglene.

Videre er det foreslått å erstatte «posted» med «sent» fordi det ønskes at «posted» forbeholdes situasjoner eller bestemmelser under «Posting Directive» (utsendingsdirektivet) som regulerer arbeidsvilkårene for utsendte arbeidstakere.

Etter den gjeldende bestemmelsen er det ikke noe vilkår om at en selvstendig næringsdrivende som skal drive virksomhet i en annen EØS-stat, ikke må erstatte en annen arbeidstaker eller en selvstendig næringsdrivende, for å kunne være undergitt lovgivningen i EØS-staten der vedkommende er etablert. Endringen innebærer at det samme vilkåret som for arbeidstakere, også skal gjelde for selvstendige næringsdrivende, se ovenfor.

Den tredje endringen gjelder innføring av en ny bestemmelse i tilfeller der en arbeidstaker eller en selvstendig næringsdrivende, som er omfattet av særreglene, ikke fullfører arbeidet eller aktiviteten og blir erstattet av en annen person. Den sistnevnte personen vil fortsatt kunne være undergitt lovgivningen i EØS-staten vedkommende er sendt fra eller der vedkommende vanligvis utfører en aktivitet som selvstendig næringsdrivende, så lenge den totale varigheten av arbeidet eller aktiviteten til alle de berørte personene i mottakerstaten ikke overstiger 24 måneder og alle de andre vilkårene i bestemmelsen er oppfylt.

I lovvalgsbestemmelsene om aktiviteter i to eller flere EØS-stater foreslås det å innføre en ny bestemmelse for personer som utfører lønnet arbeid eller driver selvstendig virksomhet i en EØS-stat og samtidig mottar dagpenger fra en annen EØS-stat. Slike personer skal være undergitt lovgivningen i EØS-staten som utbetaler dagpengene.

Som nevnt er det foreslått en rekke endringer i gjennomføringsforordningen, men i denne versjonen av notatet vil kun et utvalg som relaterer seg til særreglene (artikkel 12) i trygdeforordningen nevnes:

- vilkår om forutgående trygdetilknytning for arbeidstakere og selvstendig næringsdrivende ved fastsettelse av en minsteperiode på 3 måneder

- vilkår om at ny utsendelse ikke kan skje før det er gått minst 2 måneder når den forrige perioden totalt var 24 måneder, enten sammenhengende eller med avbrudd som ikke er lenger enn 2 måneder.

- pålegg for arbeidsgiveren til en arbeidstaker som skal utføre arbeid, eller for personen som skal utføre selvstendig aktivitet, i en annen EØS-stat om å underrette den kompetente institusjonen i EØS-staten hvis lovgivning gjelder for vedkommende, før aktiviteten starter opp, og vedkommende skal også be om en bekreftelse på lovvalget (PDA1).

- den kompetente institusjonen skal utstede bekreftelsen ved mottak av anmodningen. Dersom bekreftelsen ikke er utstedt med en gang, skal den kompetente institusjonen utstede en automatisk kvittering for mottak av anmodningen, som skal være bevis for at kompetent institusjon har blitt informert i overensstemmelse med reglene.

- bestemmelsene om forhåndsvarsling som nevnt ovenfor, gjelder ikke for forretningsreiser og heller ikke for aktiviteter med en total varighet på 3 dager på rad i løpet av en 30-dagersperiode. Disse unntakene gjelder imidlertid ikke for byggesektoren.

Adgang til trygdeytelser for ikke-yrkesaktive

I forslaget til fortalen er det gjort klart at når likebehandlingsprinsippet i trygdeforordningen skal anvendes, må EU-domstolens rettspraksis respekteres. Domstolen har fortolket dette prinsippet og forholdet mellom trygdeforordningen og unionsborgerdirektivet 2004/38 i avgjørelser i senere tid. Forslaget skal kodifisere denne rettspraksisen knyttet til når et vilkår om lovlig opphold for rett til ytelser til ikke-økonomiske aktive personer er i samsvar med likebehandlingsprinsippet i artikkel 4. Dette er personer som ikke arbeider eller aktivt søker arbeid, og som ikke har rettigheter som medfølgende familiemedlem til en arbeidstaker. For denne gruppen av personer kan EØS-statene innenfor de rammer som er fastslått i EU-domstolens praksis, gjøre trygdeytelser, herunder særlige ikke-avgiftsbaserte kontantytelser, betinget av at de har en lovlig oppholdsrett i staten.

Merknader
Forslaget til revidert forordning er under behandling i Rådet og Europaparlamentet. Det er usikkert når forslaget om en endringsforordning formelt blir vedtatt, men det vil muligens kunne skje etter sommeren eller i løpet av høsten i 2026.
 

Rettslige konsekvenser

Folketrygdloven § 1-3 a må oppdateres, slik at endringsforordningen tilføyes.

Det vil i det videre være nødvendig å vurdere nærmere de rettslige konsekvensene av det samlede forslaget.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Vi har per i dag ikke oversikt over de økonomsike og administrative konsekvensene av det samlede forslaget. Disse må utredes nærmere.

Sakkyndige instansers merknader

Vurdering

Andre opplysninger

Nøkkelinformasjon

Institusjon:	Parlament og Råd
Type rettsakt:	Forordning
KOM-nr.:	KOM(2016)815
Basis rettsaktnr.:

Norsk regelverk

Høringsstart:
Høringsfrist:
Frist for gjennomføring:

Lenker

• Kommisjonens forslag
• Annen dokumentasjon