Krisehåndteringsdirektivet (BRRD) - endringsbestemmelser om tapsabsorbering- og rekapitaliseringskapasitet.

Status

Sammendrag av innhold

EØS-regler som svarer til direktiv 2019/879/EU (BRRD2) endrer direktiv 2014/59/EU («bank recovery and resolution directive», BRRD) som etablerer det europeiske krisehåndteringsregelverket for banker og andre kredittinstitusjoner.

Hovedtrekk

Det opprinnelige krisehåndteringsdirektivet fra 2014 (BRRD) innførte et omfattende regelverk for forebygging og håndtering av økonomiske problemer i banker og andre kredittinstitusjoner, bl.a. med krav om at krisehåndteringsmyndigheten skal utarbeide planer for hvordan ulike krisetiltak kan brukes ved eventuelle problemer i det enkelte foretak. Et sentralt tiltak er såkalt intern oppkapitalisering («bail-in»), som forutsetter at foretaket har nok gjeld som raskt kan skrives ned eller konverteres til ny egenkapital i en krise. For å sikre dette, innførte BRRD et minstekrav til summen av ansvarlig kapital og konvertibel gjeld («minimum requirement for own funds and eligible liabilities», MREL). Dette endringsdirektivet (BRRD2) knytter seg i hovedsak til ulike aspekter ved dette minstekravet, bl.a. med nye regler for hvordan kravet skal fastsettes, hvilke gjeldsinstrumenter som kan brukes til å dekke kravet, og hvordan manglende oppfyllelse skal håndteres. Det er også nye regler om hvordan slike gjeldsinstrumenter skal utformes og utstedes, og krav til vern av forbrukere som ønsker å investere i dem.

Nærmere om innholdet

BRRD2 endrer krisehåndteringsdirektivet, som pålegger medlemsstatene å etablere et nærmere angitt regelverk for krisehåndtering som sikrer finansiell stabilitet gjennom å gi banker, andre kredittinstitusjoner og visse verdipapirforetak, samt myndighetene, verktøy for å forebygge og håndtere kriser på et tidlig stadium. Rammeverket skal bl.a. sikre at store banker kan avvikles uten at finansiell stabilitet trues, samtidig som innskudd og offentlige midler beskyttes. Nasjonale krisehåndteringsmyndigheter skal utarbeide kristetiltaksplaner (resolution plans) for finansinstitusjoner med hovedsete i hjemlandet. 

I krisehåndteringsdirektivet er det bl.a. etablert en EU-standard for krav til instrumenter som skal kunne benyttes å dekke tap og sørge for at det er tilstrekkelig kapital til å gjennomføre krisehåndtering med minst mulige belastning for skattebetalerne og finansiell stabilitet (MREL – Minimum Requirement for Own Funds and Eligible Liabilities).

BRRD2 skal for det første tilpasse EU-reglene om MREL til den såkalte TLAC-standarden for tapsabsorberende kapasitet ("total loss absorbing capacity") som er vedtatt av G-20 for globalt systemviktige banker (såkalte G-SII). Det finnes innen G-SII'er i Norge.

Operasjonelt vil det harmoniserte minimumsnivået for TLAC-standarden bli introdusert i EU gjennom endringer i kapitalkravsforordningen og direktivet (CRR og CRD IV) mens institusjonsspesifikke tillegg for G-SII og institusjonsspesifikk MREL for ikke-G-SII innføres gjennom målrettede endringer i krisehåndteringsdirektivet. Videre innføres særlige regler om krav til etterstilte instrumenter ("subordination") til dekning av MREL som skal bidra til å gjøre krisehåndtering ved intern oppkapitalisering ("bail-in") til et troverdig og effektivt verktøy. Blant annet vil dette redusere sannsynligheten for at enkelte kreditorer kommer dårligere ut enn ved en avvikling av foretaket under offentlig administrasjon (brudd på "no creditor worse off"-prinsippet).

Minstekravene til MREL og til etterstillelse, samt muligheten for å pålegge det som omtales som pilar 2-krav, er avhengig av størrelsen og betydningen av foretakene som kan bli gjenstand for krisehåndtering. Det skilles mellom de ulike kategoriene: globalt systemviktige ("G-SII"), "Top Tier" med forvaltningskapital over 100 mrd. EUR og banker med lavere forvaltning enn 100 mrd. EUR som er vurdert å kunne være en systemrisiko dersom de får problemer. Dersom det er nødvendig for sikre at kreditorene vil komme bedre ut av en krisehåndtering enn en vanlig insolvensbehandling, er det også mulighet til å stille krav til etterstillelse for andre banker enn de ovennevnte som myndighetene har vurdert å kunne krisehåndtere.

Krisehåndteringsdirektivet pålegger medlemsstatene å innføre regler om adgang til å gi pålegg om at foretak under krisehåndtering  ikke foretar betalinger eller leveringer i henhold til foretakets kontrakter. Det gis i ny artikkel 33a adgang til pålegg om å ikke foreta betaling eller levering også før krisehåndtering er beslutttet (men etter at foretaket er ansett for å være eller ventes å bli kriserammet), under betingelse av bl.a. at påleggene må være nødvendige for å unngå at foretakets finansielle situasjon svekkes. Videre er krisehåndteringsmyndighetens adgang til å gi aktuelle kriserammede foretak pålegg om å ikke foreta betaling eller levering utvidet til også å omfatte kvalifiserte innskudd, men med vilkår om at garanterte innskudd til dekning av daglige behov skal være tilgjengelige.

Det gis regler om krav til såkalt intern MREL i visse datterselskaper av en enhet som skal krisehåndteres, der datteren ikke selv er utpekt som krisehåndteringsenhet. For datterselskaper som er vesentlige for kritiske funksjoner i et konsern er det viktig å sikre ressurser til å videreføre virksomheten. Interne MREL-instrumenter utstedes til, og eies av, enheten som skal krisehåndteres. Dersom datterselskapet blir kriserammet, men altså uten å være under krisehåndtering, skal morselskapet kunne ta belastningen for tap i datterselskapet ved at intern MREL skrives ned eller konverteres til egenkapital.

Regler om intern MREL er særlig vesentlige for grupper med enheter i flere land. Det kan vurderes å ikke være behov for å utstede slike instrumenter der foretakene er i samme jurisdiksjon når visse vilkår er tilfredsstilt, herunder at risikovurderingene av mor også dekker datter og det ikke er hindre for overføring av midler mellom mor og datter mv. Når foretakene er i samme jurisdiksjon er det alternativt mulig å sikre ressursbehovet i datterselskapet ved at det avgis garanti med delvis pantedekning fra morselskapet.

Direktivet gir regler om prosess for fastsettelse av intern MREL og bl.a. om rettigheter for vertslandsmyndigheter der enheten som skal krisehåndteres befinner seg i et annet EØS-land.

BRRD 2 innfører bestemmelser om hvordan brudd på MREL skal håndteres og hvilke virkemidler krisehåndterings- og tilsynsmyndighetene kan benytte. Det kan kreves at foretaket reduserer eller fjerner hindringer for krisehåndtering, pålegge krav om ytterligere kapital, gi andre pålegg som følge av brudd på lovbestemte krav eller iverksette administrative sanksjoner og andre administrative tiltak. I tillegg skal man kunne pålegge restriksjoner på utbytte, rentebetalinger på hybridkapital og utbetaling av bonus.

Direktivet sier at i utgangspunktet skal de kombinerte bufferkravene tilfredsstilles i tillegg til MREL (når kravet beregnes ut fra risikoveide aktiva). Dersom foretakets sum av ansvarlig kapital og konvertibel gjeld ikke dekker MREL pluss bufferkrav skal årsaken analyseres. Dersom bruddet f.eks. skyldes reelt fravær av mulighet til å utstede tilstrekkelig med kvalifiserte gjeldsinstrumenter pga. forstyrrelser i hele markedet kan restriksjonene utsettes i inntil ni månder, men med krav om ny vurdering hver måned. Perioden kan ytterligere forlenges ved bl.a. betydelige forstyrrelser eller kraftige stress i mange segmenter av finansmarkedene. 

Merknader
Rettslige konsekvenser

Krisehåndteringsdirektivet for banker mv. (BRRD), som dette direktivet endrer, er tatt inn i EØS-avtalen 9. februar 2018 ved EØS-komiteens beslutning nr 21/2018. EØS-komitébeslutningen trer først i kraft når alle EØS-EFTA-landene har løftet sine konstitusjonelle forbehold.  

Direktiv 2014/59/EU («bank recovery and resolution directive», BRRD) og tilsvarende EØS-regler etablerer det europeiske krisehåndteringsregelverket for banker og andre kredittinstitusjoner. BRRD er gjennomført i Norge i finansforetaksloven og finansforetaksforskriften, jf. Prop. 159 L (2016–2017). Det norske regelverket trådte i kraft 1. januar 2019. Direktiv (EU) 2019/879 endrer BRRD på flere viktige punkter, og omtales som BRRD2.

Stortinget har vedtatt lovregler som gjennomfører BRRD 2 i norsk rett, etter forslag i Prop. 147 LS (2020-2021). De vedtatte lovendringene legger til rette for nye forskriftsregler som vil gjennomføre de resterende bestemmelsene.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Det antas at endringsbestemmelsene ikke vil medføre vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser.

Sakkyndige instansers merknader

Finanstilsynet har vurdert saken som EØS-relevant og akseptabel. 

Vurdering

Andre opplysninger

Nøkkelinformasjon

Institusjon:	Parlament og Råd
Type rettsakt:	Direktiv
KOM-nr.:	KOM(2016)852
Rettsaktnr.:	(EU) 2019/879
Basis rettsaktnr.:	2014/59/EU
Celexnr.:	32019L0879

EFTA-prosessen

Dato mottatt standardskjema:	01.12.2016
Frist returnering standardskjema:	12.01.2017
Dato returnert standardskjema:	06.02.2017
EØS-relevant:	Ja
Akseptabelt:	Ja
Tekniske tilpasningstekster:	Ja
Materielle tilpasningstekster:	Nei
Art. 103-forbehold:	Ja

Norsk regelverk

Endring av norsk regelverk:	Ja
Høringsstart:
Høringsfrist:
Frist for gjennomføring:

Lenker

• Kommisjonens forslag
• Annen dokumentasjon