CRD V (endringer av CRD IV)

Europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) 2019/878 av 20. mai 2019 om endring av direktiv 2013/36/EU med hensyn til unntatte enheter, finansielle holdingselskaper, blandede finansielle holdingselskaper, godtgjøring, tilsynstiltak og -myndighet samt kapitalbevaringstiltak

DIRECTIVE (EU) 2019/878 OF THE EUROPEAN PARLIAMENT AND OF THE COUNCIL of 20 May 2019 amending Directive 2013/36/EU as regards exempted entities, financial holding companies, mixed financial holding companies, remuneration, supervisory measures and powers and capital conservation measures

Sakstrinn

  1. Faktanotat
  2. Foreløpig posisjonsnotat
  3. Posisjonsnotat
  4. Gjennomføringsnotat

Opprettet 18.04.2018

Spesialutvalg: Kapitalbevegelser og finansielle tjenester

Dato sist behandlet i spesialutvalg: 22.05.2018

Hovedansvarlig(e) departement(er): Finansdepartementet

Vedlegg/protokoll i EØS-avtalen: Vedlegg IX. Finansielle tjenester

Kapittel i EØS-avtalen: II. Banker og andre kredittinstitusjoner

Status

Direktivet er vedtatt i EU og publisert i Official Journal. Det er til vurdering på EFTA-siden for innlemmelse i EØS-avtalen. 

Formål

Om direktivet og dets formål

Direktiv 2013/36/EU ("Capital Requirements Directive", CRD4) og forordning (EU) 575/2013 ("Capital Requirements Regulation, CRR) utgjøre det europeiske kapitalkravsregelverket for banker og andre kredittinstitusjoner. Direktiv (EU) 2019/878 endrer CRD 4 på flere viktige punkter, og omtales som CRD5.

CRD 5 innebærer bl.a. større fleksibilitet for nasjonale myndigheter til å gjennomføre tiltak for å håndtere ulike former for systemrisiko, heruner gjennom ulike kapitalbufferkrav, samtidig som direktivet snevrer inn tilsynsmyndighetens mulighet for å fastsette tilleggskrav for det enkelte foretak (pilar 2-krav) rettet mot systemrisiko. CRD5 gir generelt mer utfyllende regler om tilsynsmyndighetens vurdering av risiko og kapitalbehov i enkeltforetak, herunder om fastsettelsen av tilleggskrav og forventninger om en såkalt kapitalkravsmargin. Videre endres en rekke andre regler, blant annet om de automatiske restriksjoner på utbytte mv. ved brudd på det samlede kapitalbufferkravet.

Formålet med direktivet er å avhjelpe de problemer som er oppstått i forbindelse med bestemmelser som har vist seg å ikke være tilstrekkelige klare, og som derfor har vært gjenstand for avvikende fortolkninger, eller som har vist seg å være krevende for visse foretak. Direktivet inneholder endringer av kapitalkravsdirektivet, som er nødvendige etter enten vedtagelsen av annen relevant EU-lovgivning, feks krisehåndteringsdirektivet eller foreslåtte andringer av kapitalkravsforordningen. Endringene sikrer i tillegg bedre tilpasning mellom den nåværende lovgivningen og internasjonale tiltak med det formål å fremme overenstemmelse og sammenlignbarhet mellom jurisdiksjoner.

Reglene som inngår i CRD5 har sitt utspring i anbefalinger fra Baselkomiteen for banktilsyn og Financial Stability Board (FSB). Formålet med direktivet er blant annet å avhjelpe enkelte problemer i forbindelse med direktivbestemmelser i CRD4 som har vist seg å ikke være tilstrekkelig klare, og som derfor har vært gjenstand for avvikende fortolkninger eller vist seg å være krevende for visse foretak. Direktivet inneholder også konsekvensjusteringer av kapitalkravsdirektivet som følge av endringer i andre deler av bankpakken (CRR2/BRRD2)

Pilar 2 

Nylige erfaringer har vist at det kan foretas en tydeligere fordeling av ansvaret mellom kompetente og utpekte myndigheter. Dette gjelder for tilsynskontroll og vurderingsprosessen og de tilsvarende tilsynskrav. Kompetente myndigheter er ansvarlige for tilsynskontroll og vurderingsprosessen og innførelse av tilsvarende institusjonsspesifikke tilsynskrav (Pilar 2-krav). I denne sammenheng kan de også evaluere systemrisiko som er forbundet med et spesielt foretak, og kan imøtegå risikoen ved å innføre tilsynskrav for dette foretaket. Anvendelsen av Pilar 2-tiltak kan i denne sammenheng undergrave effektiviteten og virkningsgraden av andre makrotiltak. I henhold til forsalget bør tilsynskontroll og vurderingsprosessen og de tilsvarende tilsynskrav følgelig begrenses til et mikroperspektiv. 

Både Rådet og Parlamentet var uenige i Kommisjonens forslag om å avgrense kapitalkrav gitt i pilar 2 til mikrotilsynsformål. Begge disse instansene har ønsket å beholde fleksibiliteten i pilar 2. Rådet og Parlamentets innvendinger til Kommisjonens forslag var stort sett konsistente, men med noe forskjellig syn på hvordan samspillet mellom det nye mikrobaserte pilar 2-rammeverket og øvrige makrotilsynsvirkemidler bør struktureres. Som et kompromiss, vil smalningen av pilar 2-kravet kompenseres for gjennom økt fleksibilitet for å benytte andre, ikke fullharmoniserte makrotilsynsvirkemidler.

Pilar 2 - Rapportering og opplysning

For å oppnå en mer forholdsmessig rapporterings- og opplysningsordning under Pilar 2, endres kapitalkravsdirektivet slik at de kompetente myndigheters skjønn innskrenkes i forbindelse med innføring av ytterligere rapporterings- eller opplysningskrav.

Endringer i kapitalbuffere for systemrisiko og systemviktige foretak

Systemrisikobufferen og O-SII-bufferen kan nå inngå additivt i kapitalkravene, noe som tidligere bare var mulig dersom systemrisikobufferen var avgrenset til engasjementer i hjemlandet. Det åpnes videre for å bruke systemrisikobufferen på bare deler av beregningsgrunnlaget, men muligheten for å bruke systemrisikobufferen som buffer for systemviktige foretak tas vekk. De to bufferne kan til sammen ikke overstige 5 prosent uten at kommisjonen godkjenner dette.

Endrede bestemmelser om renterisiko

Etter tiltak vedrørende målingen av renterisiko på internasjonalt plan endres lovtekstene til å innføre reviderte bestemmelser som tar høyde for renterisiko for posisjoner i bankporteføljen. Endringene omfatter innførelsen av en felles standardmetode, og en forenklet metode for mindre foretak, som foretak kan anvende til å avspeile disse risikoene, eller som kompetente myndigheter kan kreve at foretak anvender hvis de systemer foretaket har utviklet til å avspeile disse risikoene ikke er tilfredsstillende, samt forbedret test av ekstremtilfeller og opplysningskrav. 

Mellomliggende morselskap

For å fremme gjennomføringen av de internasjonale avtalte standarder for globale systemviktige tredjelandsforetaks interne tapsabsorberende evne i EU-retten, og mere generelt for å forenkle og styrke prosedyren for avvikling av tredjelandskonserner ved vesentlige aktiviteter i EU innføres et nytt krav om etablering av et mellomliggende morselskap i EU, såfremt to eller flere foretak som er etablert i EU tilhører det samme overordnede morselskapet i et tredjeland. Det er satt forutsetninger for kravet.

Merknader
CRD4 er det fjerde kapitalkravsdirektivet, og er gjennomført i Norge i finansforetaksloven, finansforetaksforskriften, og CRR/CRD-forskriften. CRD5 krever enkelte tilpasninger i lov og forskrift. En arbeidsgruppe ledet av Finanstilsynet har utredet og foreslått lov- og forskriftsendringer for å gjennomføre CRD5 sammen med de øvrige deler av den såkalte bankpakken (CRR2/BRRD2).

Stortinget har med grunnlag i Prop. 147 LS (2020-2021) vedtatt lovendringer som er nødvendige for å gjennomføre blant annet CRD5, jf. Stortingets lovvedtak 193 (2020-2021).

Rettsakten endrer og supplerer regler som allerede følger av hovedrettsaktene CRR og CRD IV; og henger nær sammen med endringene i CRR (CRR II). Innlemmelse av CRD5 i EØS-avtalen vurderes å  kunne styrke og effektivisere tilsynet med finansforetak, og styrke regelverket for visse sider av finansieringen i finansforetak blant annet gjennom endringer i reglene om godtgjørelse og om tillatelse til å etablere holdingforetak i finanskonsern og blandede konsern.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Arbeidsgruppen ledet av Finanstilsynet viser til at det er relevant at norske banker i utgangspunktet er noe bedre kapitalisert enn gjennomsnittet av banker i EU. Arbeidsgruppen peker på at den relativt høye kapitaldekningen i norske banker innebærer at behovet for tilpasning i banken samlet sett må antas å være mindre i Norge enn i andre land.

Endringene i CRD5 og i bankpakken forøvrig (CRR2 og BRRD2) forventes ikke i vesentlig grad å permanent påvirke Finanstilsynets oppgaver som tilsynsmyndighet. Den økte kompleksiteten og detaljeringsgraden i regelverket vil likevel kunne medføre en viss økning i ressursbelastning uten at dette får budsjettkonsekvenesr.

Vurdering

Rettsakten anses som EØS-relevant og akseptabel. 

Andre opplysninger

Nøkkelinformasjon

Institusjon: Parlament og Råd
Type rettsakt: Direktiv
KOM-nr.: KOM(2016)854
Rettsaktnr.: (EU) 2019/878
Basis rettsaktnr.: Direktiv 2013/36/EU
Celexnr.: 32019L0878

EFTA-prosessen

Dato mottatt standardskjema: 01.01.2018
Frist returnering standardskjema: 01.01.2018
Dato returnert standardskjema:
EØS-relevant: Ja
Akseptabelt: Ja
Tekniske tilpasningstekster: Ja
Materielle tilpasningstekster: Nei
Art. 103-forbehold: Ja

Norsk regelverk

Endring av norsk regelverk: Ja
Høringsstart:
Høringsfrist:
Frist for gjennomføring:

Lenker