Forordningen om gjensidig godkjenning

EP- og rådsforordning om gjensidig godkjenning av varer lovlig omsatt i et annet medlemsland

Regulation of the EP- and Council on the mutual recognition of goods lawfully marketed in another Member State

Sakstrinn

  1. Faktanotat
  2. Foreløpig posisjonsnotat
  3. Posisjonsnotat
  4. Gjennomføringsnotat

Opprettet 17.01.2018

Spesialutvalg: Indre marked

Dato sist behandlet i spesialutvalg: 31.01.2018

Hovedansvarlig(e) departement(er): Nærings- og fiskeridepartementet

Vedlegg/protokoll i EØS-avtalen: Vedlegg II. Tekniske forskrifter, standarder, prøving og sertifisering

Kapittel i EØS-avtalen: XIX. Generelle bestemmelser innen området tekniske handelshindringer

Status

Rettsakten er til behandling i Rådet/Europaparlamentet, og er ikke ennå vedtatt i EU.

Utkastet til rettsakt er under vurdering i EØS-/EFTA-statene.

Sammendrag av innhold

På områder hvor det ikke gjelder harmoniserte EØS-krav for varer, kommer prinsippet om gjensidig godkjenning til anvendelse: en vare som er lovlig omsatt i én EØS-stat, skal som hovedregel kunne omsettes i en annen EØS-stat, selv om den ikke oppfyller alle tekniske krav (utforming, størrelse, vekt, sammensetning, merking, innpakning mv.) som gjelder der. 

Forslaget til ny forordning skal erstatte forordning (EF) nr. 764/2008 som anses å være mangelfull og har ikke vært tilstrekkelig til å forbedre anvendelsen av og styrke prinsippet om gjensidig godkjenning av varer. Dette nye forordningsforslaget søker å forbedre denne situasjonen gjennom å fastsette tydelige prosedyrer med formål å sikre at varer kan omsettes i tråd med prinsippet og at det kun er når det foreligger legitime hensyn at omsetningen av en vare kan begrenses. Det skal videre bidra til å sikre at både markedsaktører og nasjonale tilsynsmyndigheter respekterer de rettighetene og forpliktelsene som ligger i prinsippet om gjensidig godkjenning.

Forslaget ble fremmet av Europakommisjonen sammen med forslag til forordning om markedstilsyn (KOM(2017) 795). Til sammen utgjør dette revisjon av den såkalte "varepakken". Forslagene er en oppføliging av Europakommisjonens indre markedsstrategi som ble lagt frem høsten 2015.

Innføring av frivillig erklæring fra produsent eller dennes representant som dokumentasjon på at en vare er lovlig omsatt i en annen EØS-stat, artikkel 4

Den store nyvinningen i forslaget til forordning er at markedsaktørene kan legge frem en frivillig erklæring om at den aktuelle varen er lovlig omsatt i en annet medlemsland. Det er nå stor variasjon i hvor mye og hvilken dokumentasjon enkelte land har krevd i denne forbindelsen. Det er i vedlegget til forordningsforslaget listet opp hvilken informasjon som skal inngå i en slik erklæring, og dette skal anses tilstrekkelig til å kunne vurdere "lovlig omsatt" ved anvendelsen av prinsippet om gjensidig godkjenning. Erklæringen skal legges frem dersom det blir aktuelt for en myndighet å vurdere varen nærmere med tanke på adgangen til omsetning i et land. Denne kan også om ønskelig publiseres på virksomhetens hjemmesider sammen med annen informasjon om varen, f.eks. samsvarserklæringer for harmoniserte aspekter ved varen. De fleste varer er omfattet av harmonisert regelverk, samtidig som aspekter ved varen ikke er harmonisert.

Den foreslåtte erklæringen gir imidlertid ikke automatisk rett til omsetning av en vare. Landet som vurderer varen har full adgang til å nekte omsetning av denne ut i fra de vilkårene som prinsippet om gjensidig godkjenning setter. Myndigheten som gjør vurderingen har også ved behov adgang til å be om utfyllende informasjon som er relevant for denne vurderingen.

Saker vedrørende gjensidig godkjenning som meldes til problemløsningsnettverket SOLVIT kan ved behov løftes til Europakommisjonen for vurdering, artikkel 8. 

Det foreslås i forslaget til forordning en ny problemløsningsmekanisme. Europakommisjonen påtar seg i denne en større forpliktelser til å vurdere nasjonale vedtak hvor en vare nektes omsatt til tross for prinsippet om gjensidig godkjenning. Det er kun dersom saken først er vurdert av det uformelle problemløsningsnettverket SOLVIT, og hjemmesenteret kontakter kommisjonen når de ser at man ikke kommer lengre med den ordinære SOLVIT-prosessen, at denne forpliktelsen inntrer. Kommisjonen skal i denne sammenhengen vurdere om det aktuelle medlemslandet har anvendt prinsippet om gjensidig godkjenning korrekt og om forpliktelsene som forordningen setter, er fulgt. Vurderingen av om det aktuelle nasjonale regelverket som vurderingen av en vare bygger på er i tråd med traktaten, vil kunne komme i tillegg og behandles som ordinære traktatbruddsaker.   

Forslaget innebærer at Kommisjonens uttalelelser vil være formelle uttalelser som gir uttrykk for deres syn på de juridiske spørsmålene i den aktuelle sake forn og de kan brukes åpent overfor alle relevante aktører. Dette i motsetning til såkalte ILA (Informal legal advice) som SOLVIT kan be om fra kommisjonen også i dag.

Definisjon av når en vare er lovlig omsatt i en annen EØS-stat, artikkel 3(1)

Definisjonen av "lovlig omsatt i et annet medlemsland" er tatt inn i selve forslaget til forordning. Dette er kjernen i prinsippet om gjensidig godkjenning. Forståelsen av dette har tidligere kun gått frem av en veileder.

Varekontaktpunktene, artikkel 9 og 10

Varekontaktpunktenes oppgaver fremgår av forordningsforslaget og er noe utvidet sammenlignet med forordning (EF) 764/2008. Det legges opp til at varekontaktpunktene skal være hovedkommunikasjonsverktøyet mellom markedsaktører og tilsynsmyndigheter om gjensidig godkjenning, og skal samtidig legge til rette for mer og bedre samarbeid mellom tilsynsmyndigheter og varekontaktpunktene. Varekontaktpunktene får imidlertid ikke som oppgave å bekrefte at en vare oppfyller kravene som er satt til denne, men skal brukes til å utveksle og innhente informasjon som skal brukes ved en slik vurdering.

Varekontaktpunktene skal inngå i Single Digital Gateway.

Klargjøring av når forordningen om gjensidig godkjenning kommer til anvendelse, artikkel 2.

Sammenlignet med forordning (EF) 764/2008, er den foreslåtte nye forordningen klargjort når den skal komme til anvendelse. Dette gjelder bl.a. klargjøring av at tekniske regler som fremgår av "andre administrative bestemmelser" skal omfattes av forordningens virkeområde, ikke bare "lover og forskrifter". Videre fremgår det at ordninger med forhåndsgodkjenning ikke i seg selv vil være omfattet av virkeområdet. Dette har tidligere kun vært omtalt i veileder.

Bortfall av rapporteringsplikt

Det ligger en plikt til årlig rapporteringen i den gjeldende forordning (EF) 764/2008. Denne videreføres ikke i forslaget til ny forordning. Kommisjonen vil kunne hente ut tilstrekkelig informasjon gjennom det som medlemslandene er forpliktet til å sende inn fortløpende.

Merknader
Forslaget til rettsakt er hjemlet i traktatens artikkel 114.

Rettslige konsekvenser

Dersom forslaget til ny forordning vedtas, vil den måtte gjennomføres i EØS-vareloven, hvor forordning (EF) 764/2008 nå er gjennomført. Endringen gjøres ved å henvise til ny forordning.

Forordningsforslaget inneholder hjemler til å gi implementeringsrettsakter. Det bør derfor fastsettes forskriftshjemler i EØS-vareloven til å gi forskrifter som gjennomføre disse.  

Økonomiske og administrative konsekvenser

Vurdert opp mot gjeldende forordning 764/2008, kan følgende endringer legges til grunn:

Noe mer arbeid for varekontaktpunktet og SOLVIT-senteret.

Plikten for nasjonale myndigheter til å sende årlig rapport, bortfaller.  

Økonomiske besparelser for virksomheter, bl.a. ved at varer i større omfang kan omsettes i andre EØS-land uten krav til endringer.  

Sakkyndige instansers merknader

Forslaget til forordning behandles i SU indre marked hvor alle departementer er medlemmer.

Vurdering

Forslaget til forordning vurderes som relevant. Det vil være nødvendig med tilpasninger for at forslaget kan anses som akseptabelt.  

Innholder informasjon unntatt offentlighet, jf. offl. § 13

Andre opplysninger

I tillegg til forslag til ny forordning, har Europakommisjonen presentert ulike tiltak som skal legge til rette for bedre kunnskap om prinsippet om gjensidig godkjenning hos nasjonale myndigheter og hos næringsdrivende, bl.a. undervisningsopplegg og utveksling av tjenenestemenn på områder som er spesielt problematiske. Dessuten oppfordres EØS-statene til å inkludere en bestemmelse om gjensidig godkjenning («single market clause») i alle lover og forskrifter som stiller nasjonale krav til varer.

Nøkkelinformasjon

Institusjon: Parlament og Råd
Type rettsakt: Forordning
KOM-nr.: KOM(2017)796
Basis rettsaktnr.:

Norsk regelverk

Høringsstart:
Høringsfrist:
Frist for gjennomføring:

Lenker

Til toppen