Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Nytt viderebruksdirektiv - erstatter direktiv 20013/98 og endringsdirektiv 2013/37

Europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) 2019/1024 av 20. juni 2019 om åpne data og viderebruk og gjenbruk av offentlige data - Revisjon

Directive (EU) 2019/1024 of the European Parliament and of the Council of 20 June 2019 on open data and the re-use of public sector information (recast)

Sakstrinn

  1. Faktanotat
  2. Foreløpig posisjonsnotat
  3. Posisjonsnotat
  4. Gjennomføringsnotat

Opprettet 01.06.2018

Spesialutvalg: Kommunikasjoner

Dato sist behandlet i spesialutvalg:

Hovedansvarlig(e) departement(er): Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Vedlegg/protokoll i EØS-avtalen:

Kapittel i EØS-avtalen:

Status

Direktivet er vedtatt i EU. Direktivet vil bli sendt på nasjonal høring i løpet av kort tid. Commission proposal form er sendt inn. 

Sammendrag av innhold

Direktiv 2019/61024 er et såkalt "recast"-direktiv som er en omarbeidelse av tidligere direktiv 2003/98 med endringsdirektiv 2013/37 samtidig som det også pålegger en del nye krav på medlemsstatene. Direktivets navn endres til direktiv om åpne data og viderebruk av offentlig sektor informasjon (Open Data and Public Sector Information Directive). Direktivet er et minimumsdirektiv og formålet er å fremme viderebruk av offentlig data. Direktivet skal bidra til å tilpasse tidligere PSI-direktiv til datautviklingen og styrke EUs dataøkonomi, nærmere bestemt å: 

  • redusere markedsadgangsbarrierer, særlig for små og mellomstore bedrifter, ved å begrense unntakene som tillater offentlige organer å ta betalt for viderebruk av deres data utover marginalkostnadene ved spredning,
  • øke tilgjengeligheten av data ved å bringe nye typer offentlig og offentlig finansierte data inn i direktivets anvendelsesområde, for eksempel data fra offentlige foretak i forsynings- og transportsektoren og forskningsdata som er offentlig finansiert,
  • minimere risikoen for overdrevne first-mover fordeler, som er til fordel for store selskaper og som dermed begrenser antallet potensielle viderebrukere av de aktuelle dataene, gjennom å kreve en mer gjennomsiktig prosess for etablering av offentlig-private dataordninger, og
  • øke forretningsmulighetene ved å oppmuntre til formidling av dynamiske data via applikasjonsprogrammeringsgrensesnitt (APIer).

Direktivets viktigste endringer innebærer en utvidelse av tidligere regulerings anvendelsesområde ved bl.a. å omfatte sanntids tilgang til dynamiske data (API), gratis tilgang til offentlige datasett med høy verdi innen bestemte tematiske sektorer, tilgang (på visse vilkår)  til dokumenter fra offentlige selskap (public undertakings), og utvidelse av forbudet mot eksklusive avtaler. Direktivet gjør også unntak for prinsippet om marginalkost samtidig som det utvider marginalkost til også å omfatte utgifter forbundet med anonymisering av persondata. Direktivet bidrar til å tydeliggjøre relasjonene mellom dette direktivet og annet regelverk som databasedirektivet og GDPR.

Nye unntak for direktivets anvendelsesområde

Som følge av at direktivet utvider anvendelsesområdet er det også behov for enkelte nye unntak. Artikkel 1 (2) omhandler slike unntak. Der de nye unntakene er lagt til i eksisterende bestemmelser om unntak er det som er nytt satt i kursiv. Følgende nye unntak følger av nytt direktiv:

  • art. 1 (2) (b) - dokumenter som holdes av offentlige foretak (public undertaking) og som er:
    • (i) produsert utenfor virkeområdet for levering av tjenester av allmenn interesse som definert i lov eller andre bindende regler i medlemslandene
    • (ii) relatert til aktiviteter som er dirkete utsatt for konkurranse og som derfor faller utenfor anbudsregelverket

  • art. 1 (2) (e) - dokumenter der tilgang er begrenset eller nektet på bakgrunn av beskyttelse av sensitiv kritisk infrastrukturinformasjon som definert i artikkel 2 (d) i direktiv 2008/114/EC (identification and designation of European critical infrastructures and the assessment of the need to improve their protection)
  • art. 1 (2) (j) - dokumenter som innehas av kulturinstitusjoner som ikke er biblioteker, universitetsbiblioteker, museum og arkiv
  • art. 1 (2) (k) - dokumenter som innehas av utdanningsinstitusjoner på videregående nivå eller lavere, og i tilfelle alle andre utdanningsinstitusjoner, andre dokumenter enn de som det er referert til i bokstav c) om immaterielle rettigheter.
  • art. 1 (2) (l) - dokumenter som ikke er omfattet av artikkel 1 (c), dvs. dokumenter der tredjeparter har immaterielle rettigheter, og som holdes av organisasjoner som utfører forskning og organisasjoner som finansierer forskning, inkludert organisasjoner etablert for overføring av forskningsrettigheter

    Disse bestemmelsene er ikke til hinder for EUs eller nasjonal rett om beskyttelse av persondata, særlig forordning 2016/679 (GDPR) og direktiv 2002/58 (Directive on privacy and electronic communications), jf. direktivets artikkel 1 (4). Forpliktelsene som følger av direktivet gjelder forøvrig kun der de er i overenstemmelse med internasjonale avtaler for beskyttelse av immaterielle rettigheter (særlig Berne-konvensjonen, TRIPS avtalen og WIPOs traktat om åndsverk (WCT)), jf. direktivets artikkel 1 (5). Videre klargjør direktivet at rettighetene til de som etablerer databaser som omhandlet i artikkel 7(1) i direktiv 96/9/EC (databasedirektivet) ikke skal kunne brukes av offentlige etater til å forhindre eller begrense viderebruk av dokumenter i henhold til dette direktivet, jf. artikkel 1 (6). Dette direktivet omhandler viderebruk av eksisterende dokumenter som innehas av offentlige selskap (public undertakings) i medlemslandene, inkludert dokumenter der direktiv 2007/2/EC (INSPIRE) gjelder, jf. artikkel 1 (7).

Nye definisjoner eller endring av referanser til nytt regelverk

Direktivet innfører nye definisjoner i eksisterende artikkel 2, noe som gjenspeiler de lovendringer som er innført i direktivet. Nye definisjoner eller definisjoner som materielt sett har fått endret innhold er som følger:

  • offentlig selskap (public undertakings) - artikkel 2 (3)
  • standard lisens - artikkel 2 (5)
  • anonymisering - artikkel 2 (7)
  • dynamisk data - artikkel 2 (8)
  • forskningsdata  - artikkel 2 (9)
  • høyverdi datasett - artikkel 2(10)
  • viderebruk - artikkel 2 (11) - omfatter nå offentlige selskap (public undertakings) og ikke bare offentlige organ som tidligere
  • persondata - artikkel 2 (12) - endring av referanse til GDPR
  • rimelig avkastning på investeringen - artikkel 2 (16)
  • tredjepart - artikkel 2 (17)

Forøvrig kan det være grunn til å gjenta at med dokumenteter som definert i tidligere direktiv 2013/37 så menes ethvert innhold uansett medium og omfatter både papir og innhold på elektroniske medier i form av lyd, visuelle eller audiovisuelle opptak. 

Generelle prinsipper

Artikkel 3 i tidligere direktiv 2013/37 har allerede slått fast at dokumenter som omfattes av regelverket skal være tilgjengelig for kommersiell eller ikke-kommersiell viderebruk i henhold til vilkårene forøvrig etablert i kapittel III og IV. Dette innebærer at artikkel 3 dermed omfatter de endringene som følger av direktivets kapittel III om vilkår for viderebruk og kapittel IV om ikke-diskriminering og like konkurransevilkår. Mht. kapittel III så er det særlig reglene rundt dynamiske data og data som forvaltes av offentlige selskap som er nytt. Mht kapittel IV så er det særlig reglene om eksklusive avtaler som nytt.

Høyverdi datasett

Direktivet introduserer begrepet høyverdi datasett (High Value Datasets), definert som dokumenter der viderebruk vil være forbundet med viktige fordeler for samfunnet, miljøet og økonomien, jf. artikkel 2 (10). Høyverdi datasett er underlagt et særskilt sett av regler i direktivets kapittel V.

Rent strukturelt er direktivet innrettet slik at EU-kommisjonen er gitt en hjemmel i artikkel 13 (2) til å definere tematiske områder for høyverdi datasett gjennom en delegert rettsakt. Dette innebærer at de seks tematiske områdene som følger av vedlegg 1 til direktivet vil kunne bli endret. Fremgangsmåten for endringer følger av artikkel 15 om utøvelse av delegert myndighet. Formålet med en slik handling er å sikre at regelverket reflekterer teknologisk og markedsmessig utvikling. Innenfor rammene av de tematiske områdene vil Kommisjonen deretter vedta en liste over spesifikke høyverdige datasett ved hjelp av gjennomføringsrettsakter (implementing acts). 

Følgende seks tematiske områder er omfattet per nå, jf. vedlegg 1 til direktivet:

  • Geografiske data
  • Jordobservasjonsdata og miljødata
  • Metrologiske data
  • Statistikk
  • Selskapsregister og eierskapsregister
  • Mobilitetsdata (transportdata)

Artikkel 14 omhandler utvelgelsen av de spesifikke datasettene som skal omfattes, men også tiltak og ordninger (arrangements) for publisering og viderebruk. Identifisering av slike høyverdi datasett skal skje gjennom en fastlagt prosess basert på potensialet for at datasettene kan: 

- generere sosioøkonomiske eller miljømessige fordeler og innovative tjenester,

- øke nytten for et stort antall brukere (særlig SMEer),

- bidra til å generere en høyere inntjening,

- kombineres med andre datasett.

Artikkel 14 (1) første ledd fastslår at datasettene som besluttes inkludert i listen skal skje gjennom vedtakelsen av gjennomføringsrettsakter, og i tråd med en komite-prosedyre som følger av artikkel 16 (2) hvor det henvises det til artikkel 5 i forordning 182/2011 om regler og generelle prinsipper for mekanismer for medlemslandenes kontroll av kommisjonens utøvelse av gjennomføringsrettsakter.

Det følger av artikkel 14 (1) andre ledd at datasettene som inkluderes skal være: 

a) gratis tilgjengelig og underlagt reglene i artikkel 3 om generelle prinsipper, artikkel 4 om behandling av forespørsler om viderebruk og artikkel 5 om tilgjengelige formater,

b) maskinlesbare,

c) levert via programmeringsgrensesnitt for applikasjoner (APIer), og

d) når relevant, som bulknedlasting.

Den konkrete utvelgelsen av hvilke datasett som skal omfattes for de forskjellige områdene skal først skje etter at det er gjennomført konsultasjoner på ekspertnivå og en konsekvensutredning, jf. artikkel 14 (2) andre ledd. Her ligger det også en forpliktelse til å sikre kompatibilitet med eksisterende regelverk, så som direktiv 2010/40/EU om ITS når det gjelder tilgjengelighet av informasjonstjenester for sikre og trygge parkeringsplasser for laste- og varebiler). Mht konsekvensutredningen så skal den inneholde: 

  • en nytte-/kostnadsanalyse,
  • en analyse av om det å gjøre datasettene gratis tilgjengelig fra offentlige etater, som har et krav på seg til å generere inntekter for å dekke en betydelig del av sine utgifter i forbindelse med utførelsen av sine offentlige oppgaver, fører til betydelige konsekvenser på budsjettet til etaten, og
  • mht offentlige selskap så skal nytte-/kostnadsanalysen se spesielt på rollen som det offentlige selskapet har i et konkurranseøyemed.

Direktivet gjør det klart at medlemslandenes investeringer i utviklingen av åpne data og vedtakelse av standarder, skal hensyntas og veies i forhold til potensielle gevinster ved å inkludere datasettene i listen, jf. artikkel 14 (1) fjerde ledd.

I artikkel 14 (3) fremgår det at kravet om gratis tilgang til høyverdi datasett ikke vil gjelde i forhold til offentlige selskap (public undertakings) som har krav om å generere inntekter, der en slik gratis tilgang vil føre til konkurransevridninger i det aktuelle markedet.

Artikkel 14 (4) gjør det klart at kravet om gratis tilgang heller ikke gjelder bibliotek, inkludert universitetsbibliotek, museer og arkiv.

Der gratis tilgang til høyverdi datasett fra offentlige organer som har krav på seg om å generere inntekter for å dekke en betydelig del av deres kostnader relatert til utførelsen av deres offentlige oppgaver vil ha en betydelig innvirkning på budsjettet, så kan landene unnta disse organene fra kravene om gratis tilgang for en periode på maksimum to år regnet fra ikrafttredelsen av de aktuelle gjennomføringsrettsaktene, jf. artikkel 14 (5). 

Særlig om dynamiske data (sanntidsdata)

Direktivet pålegger offentlige organer en forpliktelse til å stille dynamiske data tilgjengelig for viderebruk, jf. artikkel 5 om tilgjengelige formater, jf. artikkel 2 (8). De nærmere kravene er at slike dynamiske data skal gjøres tilgjengelig umiddelbart etter innsamling, og da via API-er, og når relevant som bulknedlasting, jf. artikkel 5 (5). Dersom det teknisk eller finansielt innebærer en uforholdsmessig byrde å gjøre disse dataene tilgjengelig, så skal de gjøres tilgjengelige innenfor en tidsramme eller ved midlertidige tekniske restriksjoner som ikke unødvendig svekker utnyttelsen av det økonomiske eller samfunnsmessige (social) potensialet som ligger i dataene, jf. artikkel 5 (7). Det følger videre av artikkel 5 (8) at reglene også vil gjelde for eksisterende dokumenter/data som er gjort tilgjengelig for viderebruk av offentlige selskap (public undertakings).

Et av direktivets formål ved å øke bruken av API-er å få frem en mer proaktiv publisering av dynamiske data på nett, noe som vil redusere de administrative byrdene gjennom færre forespørsler om viderebruk og også færre klager.

Der verifisering av data er essensielt i lys av berettiget offentlig interesse, særlig mht offentlig helse og sikkerhet, så skal slike dynamiske data bli gjort tilgjengelig umiddelbart etter verifisering, jf. fortalens nummer 31. 

Særlig om dokumenter som holdes av offentlige selskap i forsynings- og transportsektoren

Definisjonen av offentlige selskap (public undertakings) følger av artikkel 2 (3). Det avgjørende for om det skal regnes som et offentlig selskap er om offentlige organer direkte eller indirekte har en dominerende innflytelse gjennom enten eierskap, finansiell deltakelse eller gjennom styringen av selskapet. Nærmere presisering av hva som er en dominerende innflytelse følger av artikkel 2 (3) (a-c).

Dokumenter som produseres av offentlige selskap innenfor forsynings- og transportsektoren i forbindelse med levering av tjenester av allmenn interesse (eks. el-, gass- og vannselskaper), kommer inn under direktivets anvendelsesområde. Dette er nærmere avgrenset til offentlige selskaper som:

  • opererer i sektoren vann, energi, transport og posttjenester, jf. direktiv 2014/25/EU
  • opererer som offentlige tjenesteoperatører innen offentlig persontransport med jernbane og med bil, jf. artikkel 2 i forordning (EC) No 1370/2007
  • opererer som luftfartsselskaper i henhold til artikkel 2 i forordning (EC) No 1008/2008 om felles regler for drift av lufttjenester
  • opererer som (Community) rederier og som leverer offentlige tjenester i henhold til forordning (EC) No 3577/92 om prinsipper for maritim sjøtransport

Når de offentlige selskapene stiller slike data tilgjengelig (enten frivillig eller på grunnlag av gjeldende lov), må de overholde prinsippene om åpenhet, ikke-diskriminering og ikke-eksklusivitet som er fastsatt i direktivet og sikre bruk av passende dataformater og formidlingsmetoder. De har m.a.o. ingen uforbeholden forpliktelse til å tilgjengeliggjøre data de ikke ønsker å gjøre tilgjengelig. Offentlige foretak vil kunne fastsette betaling/gebyrer for gjenbruk for å dekke de fulle kostnadene knyttet til produksjon, formidling og lagring av dokumenter, sammen med en rimelig avkastning på investeringen.

Direktivet gjør imidlertid unntak for:

  • offentlige selskapers dokumenter som er produsert utenfor formålet med levering av tjenester av allmenn interesse som definert i lov eller annen bindende regler i landene 
  • aktiviteter i offentlige foretak som er direkte utsatt for konkurranse og derfor unntatt fra innkjøpslovgivningen i henhold til artikkel 34 i direktiv 2014/25/EU.

De særlige kravene til behandling av forespørsler om tilgjengeliggjøring for viderebruk som følger av artikkel 4 gjelder ikke for offentlige selskaper, jf. artikkel 4 (6). Det følger også av artikkel 9 om praktiske tiltak og ordninger for søk etter dokumenter tilgjengelig for viderebruk, eksempelvis innholdslister, kun gjelder for offentlige organer og ikke offentlige selskaper.

Særlig om forskningsdata

Definisjonen på forskningsdata fremgår av artikkel 2 (9). Direktivet pålegger landene en forpliktelse til å støtte tilgjengeligheten av forskningsdata ved å vedta retningslinjer og relevante tiltak som tar sikte på å gjøre forskningsdata åpent tilgjengelig i tråd med FAIR-prinsippene, jf. artikkel 10 (1). I denne vurderingen skal man i tråd med prinsippet om at "forskningsdata skal være så åpent som mulig og så lukket som nødvendig" også hensynta utfordringer knyttet til immaterialrettigheter, persondata, konfidensialitet, sikkerhet og legitime kommersielle interesser. Videre så skal landene adressere spørsmål rundt prinsippene for åpent tilgjengelige forskningsdata (open access policies) til organisasjoner som driver utøvende forskning eller som finansierer forskning. 

Av artikkel 10 (2) følger det at forskningsdata på visse vilkår, uten hensyn til unntaket i artikkel 1 (2) (c) om tredjeparters immaterialrettigheter, er omfattet av regelverket om viderebruk i tråd med direktivets kapittel III om vilkår for viderebruk og kapittel IV om ikke-diskriminering og like konkurransevilkår. Omfanget er imidlertid begrenset til forskningsdata som er offentlig finansiert, og videre at forskere, organisasjoner som utøver forskning eller organisasjoner som finansierer forskning allerede har gjort dataene tilgjengelig gjennom offentlig tilgjengelige repositorier.

Fortalens nr. 27 gjør det klart at forskningsdata er forskjellig fra vitenskapelige artikler som rapporterer og kommenterer funn fra vitenskapelige forskning. Dette er gjort av hensyn til rettighetsforvaltning. 

Eksklusive avtaler

Nytt direktiv slår i artikkel 12 (1) fast prinsippet om at viderebruk av dokumenter skal være åpent for alle potensielle brukere i markedet, selv om en eller flere markedsaktører allerede utnytter dokumentene til verdiøkende produkter. Direktivet nevner ikke tjenester sammen med produkter, og det er foreløpig uavklart om bestemmelsen også gjelder verdiøkende tjenester.

Tidligere direktiv 2013/37 fastsatte krav til transparens og regelmessig gjennomgang av avtaler der en eksklusiv viderebruk av offentlig informasjon under spesielle omstendigheter var tillatt, eksempelvis der det var i nasjonal interesse å tillate eksklusivitetsavtaler. Dette fremgår nå av artikkel 12 (2). Eksklusive avtaler etablert fra og med 16 juli 2019 skal publiseres digitalt og minst to måneder før de trer i kraft. Artikkel 12 (2) andre ledd gjør det klart at dette ikke omfatter digitalisering av kulturelle resurser. Artikkel 12 (3) presiserer at eksklusive avtaler knyttet til kulturelle ressurser ikke bør overstige 10 år. Der en eksklusiv rettighet går utover 10 år skal det gjennomføres en vurdering i år 11 og deretter hvert 7 år. Slike avtaler skal være transparente og offentliggjøres, jf. artikkel 12 (3) andre ledd. Der det foreligger en eksklusiv rettighet så skal det offentlige organet involvert få en kopi av den digitaliserte kulturelle ressursen som del av ordningen inngått. Denne kopien skal bli gjort tilgjengelig for viderebruk ved avtaleperiodens utløp.

Det reviderte direktivet utvider kravene til transparens og gjennomgang også til avtaler som ikke er eksklusive som sådan, men som kan føre til en situasjon hvor rekkevidden av potensielle viderebrukere vil være sterkt begrenset (datainnlåsnings-ordninger), jf. artikkel 12 (4).

Særlig om marginalkost

Det nye direktivet sier uttrykkelig at viderebruk av offentlige dokumenter som hovedregel skal være gratis. Diskresjonen for gjennomføringslovgivningen om å avvike fra denne regelen er svært begrenset, jf. også tidligere direktiver. Det nye direktivet innfører et nytt unntak for prinsippet om marginalkost samtidig som det utvider marginalkost til også å omfatte utgifter forbundet med anonymisering av persondata og tiltak for å beskytte kommersiell konfidensiell informasjon. Det siste er en naturlig følge av at offentlige selskap (public undertakings) nå er underlagt direktivets virkeområde. 

Direktivet opprettholder forøvrig eksisterende unntak i artikkel 6 (2) (a) for offentlige myndigheter om at de kan kreve betaling/gebyrer over grensen for marginalkostnaden for formidling dersom de har et krav om å generere inntekter for å dekke en vesentlig del av driftskostnadene i relasjonen til sitt offentlige oppdrag, og for bibliotek og universitetsbibliotek i tillegg til museer og arkiv, jf. artikkel 6 (2) (b). Unntaket for offentlige selskap følger av artikkel 6 (2) (c).

Offentlige organer som følger av artikkel 6 (2) (a) og offentlige selskap som følger av (c) pålegges å kalkulere summen av gebyrene i tråd med objektive, transparente og verifiserbare kriteria fastlagt av landene, jf. artikkel 6 (4). Det følger av artikkel 6 (3) at landene må publisere på nettet (online) en fullstendig liste over alle offentlige organer som faller inn under unntakene i artikkel 6 (2) (a).

Forholdet til andre sentrale juridiske rettsakter

Direktivforslaget tydeliggjør også relasjonene mellom dette direktivet og andre juridiske rettsakter. Det foreliggende direktivforslaget klargjør at art. 7 (1) i databasedirektivet (96/9/EC), ikke kan bli brukt som grunnlag for å nekte viderebruk av innholdet i databasen. Direktivforslaget tydeliggjør forøvrig at direktivet er i samsvar med GDPR og ePrivacy-direktivet. Artikkel 1 (7) klargjør forholdet til INSPIRE-direktivet. INSPIRE-direktivet fokuserer teknisk sett på datatilgangstjenester, interoperabilitetsmodeller og forpliktende datadeling mellom administrasjoner, mens dette direktivet fokuserer på viderebruk av geografiske data ("Spatial Dataset"), inkludert vilkårene for viderebruk av tredjeparter. I artikkel 1 (5) gjøres det klart at forpliktelsene etter dette direktivet kun gjelder så langt de er i overenstemmelse med internasjonale avtaler om beskyttelse av immaterielle rettigheter, og da særlig Bernekonvensjonen, TRIPS-avtalen og WCT.

Lisensiering

Artikkel 8 (1) i det reviderte direktivet innfører et prinsipp om at viderebruk av dokumenter, med et unntak, ikke skal være underlagt noen vilkår. Det kan imidlertid stilles vilkår (eksempelvis i form av lisens) forutsatt at de er objektive, forholdsmessige, ikke-diskriminerende og begrunnet i offentlig interesse. Eventuelle vilkår skal ikke begrense viderebruk på en unødig måte og skal ikke brukes til å begrense konkurransen, jf. artikkel 8 (2). I land der lisenser brukes, skal medlemsstatene sikre at standardlisenser for viderebruk av dokumenter fra offentlig sektor, som kan tilpasses for å møte spesifikke lisenssøknader, er tilgjengelige i digitalt format og kan behandles elektronisk. Medlemsstatene skal oppmuntre til bruk av slike standardlisenser.

Det følger videre av artikkel 5 (1) at formater og metadata skal, der det er mulig, skal være i overenstemmelse med formelle åpne standarder.

Fokus på praktiske ordninger for å lette viderebruk

Det følger av artikkel 5 (2) at landene skal oppmuntre offentlige organer og offentlige selskaper (public undertakings) til å gjøre dokumenter innenfor dette direktivets virkeområde tilgjengelig i henhold til prinsippet "open by design and open by default". 

Merknader
Rettslige konsekvenser

Regjeringen deler EU-Kommisjonens oppfatning om at forslaget er i overensstemmelse med nærhetsprinsippet. Både målsetningen om å lette adgangen til offentlige data og målsetningen om å begrense ulike konkurransevilkår i det digitale indre marked, samt det å forhindre stadig større forskjeller mellom landenes håndtering av viderebruk av offentlige data oppnås best ved EU-regulering. 

Direktivet vil ha rettslige konsekvenser. Ut fra dagens nasjonale regulering, så vil direktivet medføre endringer i offentleglova § 4 om betaling for innsyn. Dette fordi kostnader ved anonymisering nå kan regnes inn som del av marginalkost. Øvrige endringer vil ut fra dagens regulering kunne gjøres i offentlegforskrifta. Det gjøres oppmerksom på at KMD er i prosess med å vurdere hvordan reguleringen av tilgangen til åpne offentlige data for viderebruk kan innrettes for å oppnå målsettinger om økt viderebruk data for innovasjon, verdiskaping og økt effektivitet. Dette er synliggjort i regjeringens Digitaliseringsstrategi for offentlig sektor 2019-2025. Dette vil kunne påvirke hvordan man fremover regulerer viderebruk av offentlige informasjon.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Det kan være økonomiske konsekvenser som ennå ikke er kjente. Det må eksempelvis vurderes om det å gjøre tilgjengelige data i sanntid via API vil ha økonomiske konsekvenser. Videre så er Kommisjonen nå i ferd med å sette ned en komite som skal se på hvilke datasett som skal anses som høyverdi datasett og som dermed skal være gratis tilgjengelig. Siden det så langt ikke har vært en diskusjon om hvilke datasett som skal omfattes så er det per nå vanskelig å si noe om de økonomiske og administrative konsekvensene av at høyverdi datasett skal være gratis tilgjengelig.

EU-Kommisjonen vurderer selv at omkostningene forbundet med forslaget er begrenset og primært relatert til oppdatering av offentlig sektors digitale infrastruktur. Forslaget vurderes per nå til ikke til å ha særlige konsekvenser for privat næringsliv, men det understrekes at det å inkludere "public undertakings" som utfører oppdrag på vegne av det offentlige kan ha økonomiske konsekvenser. Dette vil bli nærmere avklart i løpet av høringen av direktivet. 

Vurdering

Regjeringen støtter EU-Kommisjonens formål med å gjennomføre initiativer som kan styrke viderebruk og gjenbruk av åpne offentlige data. Det er viktig at det i arbeidet med høyverdi datasett gjøres en avveining av evt. offentlig finansieringsbehov opp mot økt tilgjengelighet av data som har nærings- og samfunnsøkonomisk verdi. Direktivet vil sendes på høring i løpet av kort tid.

Konklusjon: Forslaget anses EØS-relevant. Med hensyn til evt. økonomske og administrative konsekvenser må det tas forbehold om hvilke datasett som vil bli omfattet av listen over høyverdi datasett. Av hensyn til at man ikke vet hvilket datasett som skal inkluderes som høyverdi datasett er det også satt "til vurdering" mht tekniske og materielle tilpasningstekster under EFTA-prosessen.

Andre opplysninger

Nøkkelinformasjon

Institusjon: Parlament og Råd
Type rettsakt: Direktiv
KOM-nr.: KOM(2018)234
Basis rettsaktnr.: Directive 2003/98/EC og Directive 2013/37/EU

Norsk regelverk

Høringsstart:
Høringsfrist:
Frist for gjennomføring:

Fylker og kommuner

Berører fylker og kommuner i vesentlig grad.

Lenker

Til toppen