Særprogrammet for Horisont Europa

Særprogrammet for Horisont Europa

Proposal for a Decision of the Council on establishing the specific programme implementing Horizon Europe – the Framework Programme for Research and Innovation

Sakstrinn

  1. Faktanotat
  2. Foreløpig posisjonsnotat
  3. Posisjonsnotat
  4. Gjennomføringsnotat

Opprettet 10.09.2018

Spesialutvalg: Forskning og utvikling

Dato sist behandlet i spesialutvalg:

Hovedansvarlig(e) departement(er): Kunnskapsdepartementet

Vedlegg/protokoll i EØS-avtalen:

Kapittel i EØS-avtalen:

Status

Fra januar til mars 2019 ble det gjennomført trilogforhandlinger om forordningen som etablerer Horisont Europa. Kommisjonen, Parlamentet og Rådet oppnådde enighet om store deler av innholdet. Imidlertid gjenstår fremdeles forhandlinger om budsjett, assosiering av tredjeland og synergier mellom Horisont Europa og andre programmer. 

Sammendrag av innhold

Europakommisjonen la 7. juni 2018 frem sitt forslag til særprogrammet for EUs neste rammeprogram for forskning og innovasjon, Horisont Europa. Europakommisjonen foreslår et budsjett for Horisont Europa på ca. 94 mrd. mrd. euro.

Aktivitene i forslaget fordeler seg på tre søyler:

 Søyle 1: Fremragende forskning, med vekt på Det europeiske forskningsrådet (ERC), mobilitetsordningene under Marie Skłodowska-Curie Actions og forskningsinfrastruktur

Søyle 2: Globale utfordringer og konkurransedyktig europeisk næringsliv, der forsknings- og innovasjonsaktivitetene vil bli gjennomført innenfor og på tvers av seks klynger: Helse; Kultur, kreativitet og inkluderende samfunn; Samfunnssikkerhet; Digital, industri og rom; Klima, energi og mobilitet og Mat, bioøkonomi, naturressurser, landbruk og miljø

Søyle 3: "Et innovativt Europa", vektlegger etableringen av Det europeiske innovasjonsrådet (European Innovation Council, EIC), støtte til Det europeiske instituttet for innovasjon og teknologi (European Institute of Innovation and Technology (EIT)), og fremveksten av europeiske innovasjonsøkosystemer.  EIC er ment å være Europakommisjonens hovedkanal for banebrytende og markedsnær innovasjon og vil inkludere tilgang til risikokapital og støtte til små og mellomstore bedrifter med stort vekstpotensial (tidligere var disse delt opp i andre programmer). Beslutningen beskriver mandat, og prinsipper for oppnevning til EIC og EIC - styret. Søylen foreslår to hovedverktøy som skal sikre en rask overgang fra idé til marked og full utnyttelse av europeisk innovasjon; "Stifinner" og "Akselerator"

Flere nyvinner ligger under søyle 2: Europakommisjonen har introdusert konseptet forskningsoppdrag ("missions") under søyle 2. Hverr oppdrag har egne oppdragsstyrer, hvor uavhengige fageksperter skal gi råd knyttet til innhold, evaluering og formidling av utvalgte oppdrag. Disse fagstyrene skal gi råd til Europakommisjonen på hvert oppdragsområde, inkludert råd om praktisk oppfølging. Se eget avsnitt under om strategisk planlegging. Europakommisjonen foreslår også at et felles analyse- og kunnskapssenter ("Joint Research Centre"), skal ligge under søyle 2.

De utvalgte oppdragene er: Tilpasning til klimaendringer, inkludert samfunnsendring, Kreft; Sunne hav, kyster og sjøer; Klimanøytrale og smarte byer; Jordhelse og mat

I tillegg er det en egen del om bredere deltakelse og styrking av Det europeiske forskningsområdet (European Research Area, ERA). ERA skal, sammen med rammeprogrammet, være et verktøy for eksellens og kilde til reform av det europeiske forsknings- og innovasjonssystemet. Deler av Horisont Europa kan videre bli implementert gjennom europeiske partnerskap.

Vedlegg til særprogrammet:

Vedleggene til særprogrammet beskriver planlegging og gjennomføring av programaktivitetene, inkludert monitorering og evaluering av disse. Vedlegget gir også en detaljert beskrivelse av programinnholdet med prioriterte aktiviteter, beskriver synergier til annet internasjonalt samarbeid og tverrgående aktiviteter som er felles for ulike aktiviteter under særprogrammet, effekter ("impact") og formidling av aktivitetene, samt prinsipper for overgangen fra Horisont 2020 til det nye rammeprogrammet. Det presiseres at det skal være tette koblinger mellom rammeprogrammet og Det europeiske forskningsområdet for å sikre fremragende forskning og videre utvikling av det europeiske forsknings- og innovasjonssystemet.   

Særprogrammet er del av en større lovpakke som også inkluderer Europakommisjonens forordning om etableringen av Horisont Europa, med regler for deltakelse og formidling, og rådsforordning om forskning og innovasjonsprogrammet for Det europeiske atomfelleskapet. 

Vurdering

Horisont Europa er en videreutvikling av rammeprogrammet for årene 2014-2020, Horisont 2020. De viktigste nyvinningene i programmet er Det europeiske innovasjonsrådet (European Innovation Council - EIC), som skal fremme radikal og disruptiv innovasjon og oppskalering i Europa, og såkalte oppdrag ("missions"), som er en portefølje av aktiviteter der en skal oppnå et målbart mål innenfor en gitt tidsramme og der aktivitetene skal ha impact både for forskning og samfunn.

Europakommisjonens forslag til Horisont Europa har i stor grad blitt møtt med positive reaksjoner blant norske myndigheter, virkemiddelaktører og forsknings- og innovasjonsaktører. Norske miljøer vurderer at programmet i hovedsak er i tråd med norske interesser og prioriteringer, og at deltakelse for i det neste rammeprogrammet er interessant for norske aktører.. Aktørene uttrykker støtte til programmets oppbygging, inkludert den foreslåtte inndelingen i tre søyler. Det anses som positivt at det fremdeles legges vekt på fremragende forskning, og at dette er et viktig prinsipp for fordeling av midler fra rammeprogrammet. De to nyvinningene oppdrag og Det europeiske innovasjonsrådet er blitt ønsket velkommen.

Norske aktører har imidlertid også identifisert noen områder der Kommisjonens forslag bør videreutvikles:

- Hav bør styrkes i rammeprogrammet, både gjennom å styrke det foreslåtte intervensjonsområdet "Seas and oceans" og ved å styrke hav som et tverrgående tema gjennom hele rammeprogrammet og særlig søylen "Globale utfordringer og industriell konkurranseevne"

- Kjønn og likestilling bør integreres bedre gjennom rammeprogrammet.

- Samfunnsfag og humaniora bør integreres bedre gjennom rammeprogrammet.

- Rammeprogrammet bør ha tydelig fokus på tverrfaglighet og tverrsektorielle løsninger. Dette gjelder særlig forholdet mellom de foreslåtte intervensjonsområdene under søyle 2 og andre deler av rammeprogrammet.  

- Klima, energi og transport bør tydeliggjøres som et viktig felt, særskilt med fokus på rollen som CO2-håndtering kan spille i å nå klima- og energimål. Dette gjelder særlig for områder i søylen for "Globale utfordringer og industriell konkurranseevne"  

- Forholdet mellom Horisont Europa og Det europeiske forskningsområdet bør tydeliggjøres og styrkes

- Synergiene mellom Horisont Europa og utdanningsprogrammet Erasmus bør styrkes og i implementeringen av programmene bør det legges til rette for at aktørene lettere kan utnytte synergiene.

Strategisk planlegging

Gitt at man har oppnådd enighet om store deler av teksten, har EU nå startet diskusjoner knyttet til prioriteringer i rammeprogrammet og hvordan programmet skal implementeres. Dette har fått navnet strategisk planleggingsprosess.  Klyngene under søylen Globale utfordringer og europeisk industriell konkurranseevne, missions og partnerskap inngår i prosessen.

EØS/EFTA-landene er blitt invitert inn i den strategiske skyggekomiteen, der landene gir sine innspill til den strategiske planleggingsprosessen, som følge av aktivt påvirkningsarbeid. Interessenter involveres gjennom åpne høringer og arrangementer.

Arbeidet på norsk side og EØS/EFTA-siden

Rettsakten er under vurdering i EØS/EFTA-landene. Norge tilkjennegav i april 2019 en ikke-bindende intensjon om deltakelse i Horisont Europa. 

Å sikre norsk deltakelse i rammeprogrammet har høy prioritet for norske myndigheter, virkemiddelapparat og forskningsutførende aktører. Kommisjonens forslag til forordning om etablering av programmet åpner potensielt for å begrense betydelige deler av rammeprogrammet til aktører fra medlemslandene (art. 18,5). Bestemmelsen vurderes å være i strid med EØS-avtalen art. 81 bokstav a og d. Norges forslag til endringer av art. 18.5 presiserer at muligheten for å begrense deltakelse i utlysninger knyttet til unionens strategiske goder, interesser, automoni eller sikkerhet ikke skal gjelde for EØS/EFTA-land.

Andre opplysninger

Nøkkelinformasjon

Institusjon: Rådet
Type rettsakt: Vedtak/beslutning
KOM-nr.: KOM(2018)436
Basis rettsaktnr.:

Norsk regelverk

Høringsstart:
Høringsfrist:
Frist for gjennomføring:

Fylker og kommuner

Berører fylker og kommuner i vesentlig grad.

Lenker