Sikkerhetskrav til identitetskort mm.

Europaparlamentets- og rådsforordning (EU) 2019/1157 av 20. juni 2019 om styrking av sikkerheten ved identitetskort for unionsborgere og ved oppholdsdokumenter utstedt til unionsborgere og deres familiemedlemmer som utøver sin rett til fri bevegelighet

Regulation (EU) 2019/1157 of the European Parliament and of the Council of 20 June 2019 on strengthening the security of identity cards of Union citizens and of residence documents issued to Union citizens and their family members exercising their right of free movement

Sakstrinn

  1. Faktanotat
  2. Foreløpig posisjonsnotat
  3. Posisjonsnotat
  4. Gjennomføringsnotat

Opprettet 20.12.2019

Spesialutvalg: Personbevegelighet, arbeidsliv og arbeidsmiljø

Dato sist behandlet i spesialutvalg:

Hovedansvarlig(e) departement(er): Justis- og beredskapsdepartementet

Vedlegg/protokoll i EØS-avtalen: Vedlegg V. Fri bevegelighet for arbeidstakere

Kapittel i EØS-avtalen:

Status

Forordningen ble vedtatt i EU 20. juni 2019. Rettsakten er under vurdering i EØS/EFTA-statene. Det er gjort enkelte mindre justeringer i ordlyden underveis i prosessen, men mest av teknisk betydning. 

Ansvarlig departementet er Justis- og beredskapsdepartementet.

Sammendrag av innhold

Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2019/1157 av 20. juni 2019 har som formål å øke sikkerheten i nasjonale ID-kort og oppholdsdokumenter utstedt til unionsborgere og deres familiemedlemmer som gjør bruk av retten til fri bevegelse. Forordningen er merket «EØS-relevant tekst», men henviser også til Schengen-samarbeidet. Forslaget er hjemlet i traktaten om Den europeiske unions virkemåte art. 21 (2), som ikke er speilet i EØS-avtalen.

Direktivet om fri personbevegelighet er implementert i utlendingsloven kapittel 13 og utlendingsforskriften kapittel 19, og regulerer retten til fri bevegelighet for EØS-borgere og deres familiemedlemmer. Direktivets artikkel 8 om utstedelse av registreringsbevis er implementert i utlendingsloven § 117 og artikkel 10 om utstedelse av oppholdskort til familiemedlemmer av EØS-borgere er gjennomført i utlendingsloven § 118. Direktivets artikkel 20 om utstedelse av varig oppholdskort er gjennomført i utlendingsloven § 119. Forordningen innfører ikke tekniske standarder for oppholdsdokumentene til EØS-borgere og deres familiemedlemmer, men oppstiller i kapittel III visse minimumskrav til den informasjon som skal oppgis i dokumentene.

Forordningen innfører felles minimumsstandard for følgende tre dokumenttyper:

  • EU-borgeres nasjonale ID-kort (kapittel 2);
  • Registreringsbevis utstedt til EU-borgere som oppholder seg i en medlemsstat i mer enn tre måneder (kapittel 3);
  • Oppholdskort utstedt til EU-borgeres familiemedlemmer som ikke er EU-borgere (kapittel 4).

Initiativet til forordningen kom som en oppfølging av Action Plan on strengthening the European response to travel document fraud, der Kommisjonen identifiserte tiltak for å adressere dokumentsikkerhet, blant annet i nasjonale ID-kort og oppholdsdokumenter, innenfor rammeverket for bekjempelse av terror. Forslaget ble vedtatt av Kommisjonen den 17. april 2018, som en del av lovgivningspakken i kjølvannet av fourteenth progress report on the Security Union. Uformell enighet mellom lovgivningsorganene ble oppnådd 19. februar 2019.

Forordningen innebærer ikke krav til utstedelse av nasjonale ID-kort når det ikke følger av nasjonal rett. For nasjonale ID-kort som faktisk utstedes i medlemsstatene fastsetter forordningen art. 3 nr. 1 og 2 krav til at kortene skal være utformet i samsvar med minimumsstandardene i ICAs Doc 9303 del 2 og 5, og med de tekniske kravene i bokstavene c, d, f og g i vedlegg til forordning (EF) 1030/2002 om enhetlig utforming av oppholdstillatelser til tredjelandsborgere, som endret ved forordning (EU) 2017/1954. Disse kravene omhandler materialvalg og sikkerhetsmekanismer i kortene.

Art. 3 nr. 5 fastslår at ID-kortene skal ha et lagringsmedium med høy sikkerhet som inneholder innehaverens ansiktsfoto og to fingeravtrykk i interoperabelt digitalt format. I henhold til nr. 6 skal medlemsstatene utveksle den nødvendige informasjon for å kunne autentisere lagringsmediet og verifisere de biometriske dataene. Forordningen legger således til rette både for økt dokumentsikkerhet og for styrket kontroll med ID-kortenes ekthet og med at fremviseren er kortets rette innehaver.

Opptak og lagring av fingeravtrykk i nasjonale ID-kort er ikke vanlig praksis i EU. Blant de 26 landene som utsteder nasjonale ID-kort, har bare ti krav til fingeravtrykk i dag. Forslaget fra Kommisjonen om obligatorisk lagring av fingeravtrykk ble vedtatt, men var kontroversielt, blant annet fordi det avvek fra anbefalingen om frivillighet i den forutgående konsekvensanalysen.

Forordningen innfører ikke tekniske standarder for registreringsbevis til EU-borgere som utstedes i henhold til direktiv 2004/38 (Unionsborgerdirektivet), men oppstiller i kapittel III visse minimumskrav til informasjonen som skal oppgis i dokumentet.

Oppholdskortene som utstedes til EU-borgeres familiemedlemmer som ikke er EU-borgere, skal i henhold til reglene i kapittel IV ha samme format som oppholdskortene som utstedes til tredjelandsborgere i henhold til forordning (EF) 2002/1030 mv.

Forordningen kapittel V gir generelle regler om kontaktpunkt for implementering av forordningen, og om biometriopptak og databeskyttelse mv.

Forordningen er i kraft, og får anvendelse i EU fra 2. august 2021. I henhold til art. 5 skal eksisterende ID-kort som ikke oppfyller kravene i forordningen art. 3 utfases når gyldighetstiden utløper eller senest 3. august 2031. ID-kort som ikke oppfyller minimumskravene i del 2 i ICAO Doc 9303 del 2 skal utløpe senest 3. august 2026. Etter art. 8 skal eksisterende oppholdskort til familiemedlemmer som ikke er EU-borgere utfases senest 3. august 2026, eller senest 3. august 2023 hvis de ikke oppfyller minimumskravene i ICAO Doc 9303 del 2.  

Merknader

Nasjonalt ID-kort ble lansert for norske borgere i november 2020 , og lov 5. juni 2015 nr. 39 om nasjonalt ID-kort (ID-kortloven) gir hjemmel for å oppta biometri både i form av ansiktsfoto og fingeravtrykk. De norske ID-kortene oppfyller sikkerhetskravene som følger av art. 3. Oppholdskort for tredjelandsborgere som er familiemedlem til EU-borger inneholder også biometri, noe som er regulert i utlendingsloven.

Rettslige konsekvenser

Forordningens innhold er ikke i motstrid med norsk regelverk. En eventuell implementering av forordningen vil ikke kreve endringer eller nye regler i norsk lovgivning. 

Når det gjelder hjemmelsgrunnlaget for inkorporeringen anser vi dette ivaretatt gjennom de generelle forskriftshjemlene i henholdsvis ID-kortloven og utlendingsloven. JD vil på dette hjemmelgrunnlaget utforme inkorporeringsbestemmelser i henholdsvis pass- og ID-kortforskriften og utlendingsforskriften. 

Økonomiske og administrative konsekvenser 

Nasjonalt ID-kort er i produksjon per i dag i henhold til forordningens sikkerhetskrav. Registreringsbevis for EØS-borgere og oppholdskort til familiemedlemmer til EØS-borgere er også i produksjon/utstedes per i dag, men det vil imidlertid være behov for noen justeringer av layout/tekst på kortene iht forordningen. Med tanke på den lengre utfasingsperioden i etterkant av at EØS-landene vedtar forordningen, antar vi at endringer ikke vil medføre økte kostnader/administrative utgifter.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten er vurdert av departementet, i samråd med Utlendingsdirektoratet og Politidirektoratet, som har ansvaret for utformingen av henholdsvis ID-kort og registreringsbevis/oppholdskort. 

Rettsakten er funnet EØS-relevant og akseptabel. 

Vurdering

Innholder informasjon unntatt offentlighet, jf. offl. § 13

Andre opplysninger

Nøkkelinformasjon

Institusjon: Parlament og Råd
Type rettsakt: Forordning
KOM-nr.:
Rettsaktnr.: 2019/1157
Basis rettsaktnr.:
Celexnr.: 32019R1157

EFTA-prosessen

Dato mottatt standardskjema: 22.07.2019
Frist returnering standardskjema: 11.11.2019
Dato returnert standardskjema: 11.11.2019
EØS-relevant: Ja
Akseptabelt: Ja
Tekniske tilpasningstekster: Nei
Materielle tilpasningstekster: Nei
Art. 103-forbehold: Nei

Norsk regelverk

Endring av norsk regelverk: Nei
Høringsstart:
Høringsfrist:
Frist for gjennomføring: