Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Kvotetildeling for perioden 2021-2030

Kommisjonsforordning (EU) 2019/331 av 19. desember 2018 om tildeling av vederlagsfrie kvoter i tilknytning til direktiv 2003/87/EU (kvotedirektivet)

Commission Implementing Regulation (EU) 2019/331 of 19 December 2018 on determining transitional Union-wide rules for harmonised free allocation of emission allowances pursuant to Article 10a of Directive 2003/87/EC

Sakstrinn

  1. Faktanotat
  2. Foreløpig posisjonsnotat
  3. Posisjonsnotat
  4. Gjennomføringsnotat

Opprettet 06.02.2019

Spesialutvalg: Miljø

Dato sist behandlet i spesialutvalg:

Hovedansvarlig(e) departement(er): Klima- og miljødepartementet

Vedlegg/protokoll i EØS-avtalen: Vedlegg XX. Miljø

Kapittel i EØS-avtalen:

Status

Rettsakten ble publisert i Official Journal 27. februar 2019 og trådte i kraft 28. februar 2019.  

Rettsakten er til vurdering i EFTA-statene. 

Sammendrag av innhold

Bakgrunn

Forordningen (Free Allocation Regulation eller FAR-forordningen) gjelder tildeling av vederlagsfrie kvoter. Forordningen konkretiserer flere av bestemmelsene i artikkel 10a i direktiv 2003/87/EU (kvotedirektivet). Forordningen er en del av en større pakke med forslag til regelverk som EU-kommisjonen har utarbeidet under kvotedirektivet for fase 4 av EUs kvotesystem (perioden 2021-2030).

FAR-forordningen, sammen med beslutning (EU) 2019/708 som angir hvilke sektorer som anses karbonlekkasjeutsatte, en kommende rettsakt om oppdatering av utslippsstandarder (benchmark) og en kommende rettsakt om endring av tildelingen av klimakvoter, avgjør hvor mange kvoter virksomhetene får tildelt vederlagsfritt i perioden 2021-2030. 

FAR-forordningen endrer flere bestemmelser om tildeling av vederlagsfrie kvoter slik de er gjeldende i beslutning 2011/278/EU (kvotetildelingsbeslutningen) og klimakvoteforskriftens kapittel 3. Kvotetildelingsbeslutningen oppheves med virkning fra 1. januar 2021. Fram til og med 31. desember 2020 vil både kvotetildelingsbeslutningen og FAR-forordningen gjelde.

Innhold i rettsakten

I kvotesystemets fase 4 er det to tildelingsperioder, 2021-2025 og 2026-2030. Det er det historiske aktivitetsnivået i en virksomhet som skal ligge til grunn for beregning av tildeling av vederlagsfrie kvoter. For tildelingsperioden 2021-2025 skal det historiske aktivitetsnivået være basert på gjennomsnittet over årene 2014-2018, og for tildelingsperioden 2026-2030 skal det være basert på gjennomsnittet over årene 2019-2023.

FAR-forordningen gir regler om hvordan det historiske aktivitetsnivået skal fastsettes for de ulike virksomhetene. Forordningen er basert på reglene i kvoteperioden 2013-2020, men med enkelte endringer.

Bestemmelsen om at det ikke gis noen vederlagsfri tildeling til utslipp fra produksjon av elektrisitet og utslipp fra fangst, transport og lagring videreføres.

Tilnærmingen med tildeling basert på produsert mengde produkt (utslippsstandard for produkt) som hovedtilnærming for fastsettelse av historisk aktivitetsnivå fortsetter. Det er laget utslippsstandard for 52 ulike produkter. Der det ikke finnes utslippsstandard for et produkt, skal det ved fastsettelse av historisk aktivitetsnivå benyttes en alternativ metode etter følgende prioritet:

  • Standard for forbruk og eksport av varme
  • Standard for forbruk av brensel
  • Historiske utslipp

Det er kommet egne regler for fjernvarme for å tilgodese produksjon av fjernvarme.

Som tidligere må industribedriftene dele virksomheten sin inn i ulike delinstallasjoner. Dette betyr at én virksomhet vil kunne få tildeling basert på flere ulike metoder.

De viktigste materielle endringene fra kvotesystemets fase 3 (2013-2020)

I fase 4 (2021-2030) skal virksomhetene lage en metodeplan for hvordan beregne og rapportere data som ligger til grunn for tildelingen av vederlagsfrie kvoter. Søknaden om vederlagsfrie kvoter skal være verifisert av akkreditert verifikatør.

I FAR-forordningen er det nå kommet inn bestemmelser som i fase III kun var beskrevet i veiledere. Dette gjelder tildeling til ferrolegeringsindustrien, der det nå er presisert i regelverket at de vil få tildelt 75 % av historiske utslipp med mindre de benytter avgassen til energiformål.  

Det er tatt inn regler om oppsplitting og sammenslåing av virksomheter. Hovedregelen ved oppsplitting er at opprinnelig tildeling fordeles mellom de nye virksomhetene, mens hovedregelen ved sammenslåing er at tildelingene slås sammen. Det innebærer at oppsplitting og sammenslåing av virksomheter ikke vil påvirke antallet kvoter som tildeles vederlagsfritt.

Videre er det tatt inn regler for hvordan unngå dobbelttildeling av klimakvoter ved gjenvinning av varme fra aktiviteter som allerede har fått tildeling.

Søknadsprosessen

Siden det er to tildelingsperioder i kvotesystemets fase 4 innebærer det at bedriftene kan søke om vederlagsfrie kvoter i 2019 for perioden 2021-2025, og i 2024 for perioden 2026-2030.

Søknaden skal bl.a. inneholde grunnlagsdata for tildeling av vederlagsfrie kvoter samt data for oppdatering av utslippsstandarder. EU-kommisjonen skal lage et eget regelverk for oppdatering av utslippsstandarder, og dette arbeidet er basert på innhentet informasjon fra medlemslandene.

Det er lagt opp til at medlemslandene skal sende inn oversikt over grunnlaget for vederlagsfri tildeling samt data for oppdatering av utslippsstandarder innen 30. september 2019 for tildelingsperioden 2021-2025, og innen 30. september 2024 for tildelingsperioden 2026-2030.

Dersom en bedrift ikke ønsker å søke om vederlagsfrie kvoter i en tildelingsperiode, vil dette valget gjelde for hele den aktuelle tildelingsperioden.

Merknader
Rettslige konsekvenser

Det vil være behov for å oppdatere den norske klimakvoteforskriften kapittel 3 med en henvisning til den nye forordningen. 

Økonomiske og administrative konsekvenser

Innlemmelse av FAR-forordningen vil innebære at samme tildelingsregler vil gjelde for norske bedrifter som for bedriftene i EU. Tildelingsreglene i FAR-forordningen er i hovedsak en videreføring av tildelingsreglene i beslutning 2011/278/EU (kvotetildelingsbeslutningen), som ble innlemmet i EØS-avtalen i 2012 gjennom EØS-komitébeslutning nr. 152/2012. Dermed vil gjennomføring av FAR-forordningen heller ikke medføre konsekvenser av betydning. Kravet om at metodeplan og at søknaden skal være verifisert av akkreditert verifikatør, vil imidlertid kunne gi en liten økning i kostnadene for virksomhetene.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært behandlet ved skriftlig prosedyre i Spesialutvalget for miljøsaker, der berørte departementer er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel. 

Vurdering

Direktiv 2003/87/EF (kvotedirektivet) er tatt inn i EØS-avtalens vedlegg 20. Rettsakter gitt med hjemmel i kvotedirektivet anses i utgangspunktet som EØS-relevante.

Rettsakten er vurdert som EØS-relevant og akseptabel.

Det vurderes som ønskelig med en tilpasning til rettsaktens artikkel 18 nr. 4 om tildelinger fra kvotereserven (som skal fordeles etter prinsippet om at den som søker først skal få tildeling først) for å presisere at tidspunktet for notifikasjon til EFTAs overvåkingsorgan er likeverdig med notifikasjon til Kommisjonen ved vurderingen av hvilken virksomhet som søkte om tildeling først. 

Det vurderes også som ønskelig å ta opp mulighetene for tilpasning til rettsaktens artikkel 23 nr. 2 og  artikkel 24 nr. 2 og 3 som gjelder Kommisjonens bruk av et elektronisk system for å kommunisere med forurensingsmyndighetene i de enkelte medlemsstatene. EØS/EFTA-statene skal iht. topilarstrukturen i EØS-avtalen kommunisere via EFTAs overvåkingsorgan, som skal kommunisere med Kommisjonen før det fatter beslutninger som gjelder EØS/EFTA-statene.  EFTAs overvåkingsorgan har imidlertid ikke et tilsvarende system for dialogen med EØS/EFTA-statene og er heller ikke koplet til Kommisjonens system. Kommunikasjon direkte mellom Kommisjonen og forurensingsmyndighetene i EFTA-statene avviker i prinsippet fra topilarstrukturen i EØS-avtalen, men det er ikke gitt at det vil være praktisk mulig å finne alternative ordninger som både fullt ut følger topilarstrukturen og behovet både EFTAs overvåkingsorgan og forurensingsmyndighetene i EFTA-statene har for rask og effektiv kommunikasjon med Kommisjonen i et totalharmonisert kvotesystem der oppfølgingen av landene skjer gjennom et elektronisk system som styres av Kommisjonen. 

Andre opplysninger

Nøkkelinformasjon

Institusjon: Kommisjonen
Type rettsakt: Forordning
KOM-nr.:
Rettsaktnr.: (EU) 2019/331
Basis rettsaktnr.:
Celexnr.: 32019R0331

EFTA-prosessen

Dato mottatt standardskjema: 08.01.2019
Frist returnering standardskjema: 30.04.2019
Dato returnert standardskjema:
EØS-relevant: Ja
Akseptabelt: Ja
Tekniske tilpasningstekster: Ja
Materielle tilpasningstekster: Nei
Art. 103-forbehold: Nei

Norsk regelverk

Endring av norsk regelverk: Ja
Høringsstart: 03.04.2019
Høringsfrist: 27.05.2019
Frist for gjennomføring:

Lenker

Til toppen