Forordning om midlertidig ordning for infrastrukturforetak basert på DLT

Forslag til europaparlaments- og rådsforordning om et pilotregime for markedsinfrastrukturer basert på distribuert blokkjedeteknologi (DLT)

Proposal for a Regulation of the European Parliament and of the Council on a pilot regime for market infrastructures based on distributed ledger technology

Sakstrinn

  1. Faktanotat
  2. Foreløpig posisjonsnotat
  3. Posisjonsnotat
  4. Gjennomføringsnotat

Opprettet 07.12.2020

Spesialutvalg: Kapitalbevegelser og finansielle tjenester og Kapitalbevegelser og finansielle tjenester

Dato sist behandlet i spesialutvalg:

Hovedansvarlig(e) departement(er): Finansdepartementet

Vedlegg/protokoll i EØS-avtalen: Vedlegg IX. Finansielle tjenester

Kapittel i EØS-avtalen: III. Børs og verdipapirer

Status

Forslag til regler har vært på høring av EU-kommisjonen og er nå til behandling i Europaparlamentet og Rådet. 

Sammendrag av innhold

Forordningen introduserer et pilotregime for multilaterale handelsfasiliteter (MHF) og verdipapiroppgjørsystemer som ønsker å ta opp til handel og/eller registrere og gjøre opp, aksjer og obligasjoner (ikke statsobligasjoner) basert på blokkjedeteknologi ("DLT finansielle intrumenter").  Forordningen oppstiller krav om tilleggstillatelse for disse infrastrukturforetakene, og pålegger dem enkelte plikter. Tilleggstillatelsen gjelder i hele EØS men er tidsbegrenset (inntil 6 år fra tillatelse ble gitt). Total markedsverdi av DLT finansielle instrumenter som registreres av en verdipapirsentral eller av en MHF operatør skal med få unntak ikke overstige 2,5 milliarder euro. Forordningen introduserer et tilsynsregime som bl.a. forutsetter at operatører av infrastrukturforetak basert på blokkjedeteknologi informerer den europeiske verdipapir- og markedstilsynsmyndigheten (ESMA)

En markedsoperatør for en MHF som tar opp til handel DLT finansielle instrumenter kan, etter søknad til sin vedkommende myndighet, få unntak fra kravet i forordning (EU) 909/2014 artikkel 3 (2) om at de omsettelige verdipapirene som handles på den må være registrert i en verdipapirsentral. I stedet kan DLT finansielle instrumenter registreres og gjøres opp av MHF'en.

En verdipapirsentral som opererer et verdipapiroppgjørssystem for DLT finansielle instrumenter kan, etter søknad til sin vedkommende myndighet, få unntak fra enkelte av kravene i forordning (EU) 909/2014.  

Merknader
Rettslige konsekvenser

Forordningen må gjennomføres ved lov. Avhengig av endelig utforming, vil den antakelig gjennomføres ved inkorporasjon.

Forordningen åpner for unntak i forhold til kravene i forordning (EU) 909/2014, som er inntatt i EØS-avtalen og gjennomført ved lov av 15. mars 2019 nr. 6 (verdipapirsentralloven) § 1-1.

Forordningen er en del av en pakke på fire rettsakter, som sammen utgjør en "Digital Finans"-pakke. Den henviser til et direktivutkast i denne pakken, KOM(2020)596. Gjennomføringen av disse to rettsakten bør derfor sees i sammenheng.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Rettsakten forventes å få relativt begrensede økonomiske eller administrative konsekvenser for norske aktører. Den vil gi operatører av multilaterale handelsfasiliteter og verdipapiroppgjørssystemer muligheten til å utnytte DLT-teknologi, og kan dermed bidra til å fremme konkurranse og effektivitet. Pilotordningen har imidlertid et begrenset anvendelsesområde, ved at det kun er noen få typer infrastrukturforetak som kan benytte den og bare for et begrenset volum. Det er ikke kjent om norske foretak vil ønske å benytte pilotregimet. 

Rettsakten vil kunne medføre noe større ressursbruk hos myndighetene, blant annet i form av søknadsbehandling og tilsyn med MHFer og verdipapiroppgjørssystemer basert på blokkjedeteknologi. 

Sakkyndige instansers merknader

Finanstilsynet har vurdert regelverkforslaget som EØS-relevant og akseptabelt.

Vurdering

Forordningen er EØS-relevant.

Forordningen innebærer blant annet plikt for operatører av infrastrukturforetak basert på blokkjedeteknologi til å informere den europeiske verdipapir- og markedstilsynsmyndigheten (ESMA). Den får først anvendelse 12 måneder etter ikrafttredelsen i EU, og det er mulig det norske markedet vil være tjent med en kortere frist. Det bør derfor vurderes om forordningen krever tilpasningstekst før den tas inn i EØS-avtalen.

Forordningen vurderes som akseptabel og i samsvar med norske interesser.

Andre opplysninger

Nøkkelinformasjon

Institusjon: Parlament og Råd
Type rettsakt: Forordning
KOM-nr.: KOM(2020)594
Basis rettsaktnr.:

Norsk regelverk

Høringsstart:
Høringsfrist:
Frist for gjennomføring:

Lenker