Kjemikaliestrategi

Kjemikaliestrategi for bærekraft

Chemicals Strategy for Sustainability - Towards a Toxic-Free Environment

Sakstrinn

  1. Faktanotat
  2. Foreløpig posisjonsnotat
  3. Posisjonsnotat
  4. Gjennomføringsnotat

Opprettet 15.12.2020

Spesialutvalg: Miljø

Dato sist behandlet i spesialutvalg:

Hovedansvarlig(e) departement(er): Helse- og omsorgsdepartementet / Justis- og beredskapsdepartementet / Landbruks- og matdepartementet / Klima- og miljødepartementet / Arbeids- og sosialdepartementet

Vedlegg/protokoll i EØS-avtalen:

Kapittel i EØS-avtalen:

Status

Meldingen (communication) med Chemicals Strategy for Sustainability - Towards a Toxic-Free Environment ble lagt fram av Kommisjonen 14. oktober 2020. Flere initiativer er allerede igangsatt, og norske myndigheter deltar.

Sammendrag av innhold

Europakommisjonen la 14. oktober 2020 fram en kjemikaliestrategi for bærekraft, for å oppnå et giftfritt miljø. Kjemikaliestrategien er en del av EUs nullutslippsvisjon, som skal sikre sunne økosystemer og helsemessig trygt miljø for Europas innbyggere. Nullutslippsvisjonen er en sentral forpliktelse i EUs grønne ambisjon, European Green Deal, som har som mål at EU skal oppnå en klimanøytral og sirkulær økonomi innen 2050. Kjemikaliestrategien er viktig for kommisjonens nye handlingsplan for sirkulær økonomi, en del av industristrategien under European Green Deal, med målsetning om bærekraftig produksjon og forbruk.

Kjemikaliestrategien er det største løftet på kjemikalieområdet i Europa siden den første strategiske tilnærmingen i 2001. Selv om EU har omfattende kjemikalieregelverk, brukes fortsatt mange kjemiske stoffer som kan skade helse og miljø og det er estimert at produksjonen kan dobles innen 2030.

Målet med strategien er bedre beskyttelse av Europas innbyggere og miljøet, ved å redusere risikoen knyttet til produksjon og bruk av kjemiske stoffer. EUs kjemikalieregelverk skal forenkles og styrkes, og arbeidet i EU-byråer og vitenskapskomiteer skal samordnes bedre.

Viktige tiltak er å fase ut de mest helse- og miljøfarlige kjemiske stoffene og å forenkle prosessene for dette. Blant annet skal slike stoffer forbys i forbrukerprodukter, som leker, småbarnsartikler, kosmetikk, vaskemidler, matkontaktmaterialer og tekstiler. Eksponering for hormonforstyrrende stoffer skal reduseres, risikoen for mennesker og miljøet når de utsettes for blandinger av kjemiske stoffer skal håndteres bedre og bruken av perfluorerte stoffer (PFASer) skal fases ut.

Strategien er klart rettet inn på at den skal medføre endringen i industrien og større investeringer, samtidig som den gir grunnlag for økonomisk vekst og overgangen til det grønne skiftet i kjemikalieindustrien. Utvikling av trygge og bærekraftige kjemiske stoffer og produkter gjennom hele livssyklusen skal prioriteres. Europeisk forsyning av kritiske kjemiske stoffer, eksempelvis til legemiddelproduksjon, skal sikres.

EU skal spille en ledende rolle i det globale arbeidet med farlige kjemiske stoffer for å sikre lik beskyttelse i og utenfor Europa, ved å fremme høye standarder og ikke eksportere stoffer som er forbudt i EU.

Kjemikaliestrategien angir hvordan EUs visjon for et giftfritt miljø skal gjennomføres. Strategien legger til grunn for ny politikk et såkalt giftfritt hierarki, der kjemiske stoffer produseres og brukes på en slik måte at det gir maksimalt bidrag til samfunnet også for å oppnå det grønne skiftet, samtidig som skade for liv på jorda og nåværende og framtidige generasjoner unngås. Prioriterte områder er:

1. Innovasjon for trygge og bærekraftige kjemiske stoffer
2. Styrke regelverket for å møte helse- og miljøutfordringene forbundet med kjemiske stoffer
3. Forenkle og konsolidere det regulatoriske rammeverket
4. En fulldekkende kunnskapsdatabase for kjemiske stoffer
5. Lede an globalt med høye standarder for kjemikaliehåndtering

En nærmere omtale følger nedenfor.

Kjemikaliestrategien inneholder mer enn 50 handlingspunkter, mange av disse skal gjennomføres de neste fire årene. Forslag til regelverksendringer som vil følge av strategien vil bli fremmet og behandlet på vanlig måte. Kommisjonens konsekvensvurderinger vil også omfatte analyse av hvordan små og mellomstore virksomheter blir berørt og om innovasjon fremmes eller hindres.

EØS-notater vil bli utarbeidet for de konkrete forslagene som fremmes. Flere av forslagene faller inn under ulike departementers ansvarsområder.

1.       Innovasjon for trygge og bærekraftige kjemiske stoffer

Stoffer som gir grunn til bekymring for helse og miljø erstattes for sakte. For å fremme substitusjon til bedre alternativer vil Kommisjonen blant annet utvikle kriterier for trygge og bærekraftige kjemiske stoffer, og etablere økonomiske støtteordninger særlig rettet mot små og mellomstore virksomheter. Dette er samtidig en mulighet for økonomisk vekst, også etter COVID-19. Europa har virksomheter som er i forkant av utviklingen, og vitenskapelig og teknisk kapasitet til å lede denne overgangen.

I en sirkulær økonomi er det nødvendig å øke produksjon og bruk av materialgjenvunnet råvare, samtidig som man sikrer at innholdet av kjemiske stoffer som gir grunn til bekymring for helse og miljø eller er til hinder for gjenvinning minimeres. Imidlertid er kunnskapen om slike stoffer i produkter begrenset, inkludert i produkter som ble produsert før forbud mot mange stoffer ble innført. Kommisjonen vil sørge for giftfrie materialstrømmer ved regulering, med hovedfokus på tekstiler, emballasje inkludert matvareemballasje, møbler, elektronikk og IT-utstyr, og byggevare. Det etableres verktøy for å øke kunnskapen om stoffer i produkter, og gis støtte til rensing av avfallsstrømmer, øke trygg gjenvinning og redusere eksport av avfall, spesielt plast og tekstiler. Kommisjonen vil utvikle metoder for risikovurdering som tar hensyn til hele livssyklusen til kjemiske stoffer, materialer og produkter.

Gjennom finansielle mekanismer og forskning- og innovasjonsprogrammer skal blant annet utvikling av avanserte materialer og produksjonsprosesser med lavt miljø- og karbonfotavtrykk stimuleres. Dette for å bidra til et grønt og digitalt skifte i sektorer som energi, bygg og anlegg, transport, helse, jordbruk og elektronikk.

Forsyning og tilgjengelighet av nødvendige kjemiske stoffer til essensielle samfunnsformål i Europa skal sikres, eksempelvis tilgjengeligheten på medisiner og kapasiteten til å respondere på helsekriser, teknologier for å oppnå klimanøytralitet som batterier, og vindturbiner, og for å oppnå et giftfritt miljø.

2.       Styrke regelverket for å møte helse- og miljøutfordringene forbundet med kjemiske stoffer

Kjemikalieregelverkene REACH om registrering og regulering av kjemiske stoffer og CLP om fareklassifisering- og merking er hjørnestener i kjemikalielovgivningen i EU. Kommisjonen vil styrke disse for å øke beskyttelsen av mennesker og miljøet. Kommisjonen vektlegger tiltak for å oppnå bedre vern for forbrukere, sårbare grupper (f.eks. barn, fostere og eldre) og for arbeidstakere.

Nye fareklasser i CLP innføres for stoffer som er hormonforstyrrende og stoffer med miljøgiftegenskaper (ikke nedbrytes, er mobile i miljøet og hopes opp i mennesker og dyr, med eller uten alvorlige langtidseffekter). For å få fortgang i arbeidet med å fareklassifisere stoffer foreslås det at Kommisjonen skal kunne fremme forslag, i tillegg til medlemslandene.

Ordningen med forbud mot stoffer som er kreftfremkallende, skader arvestoffet eller reproduksjonsevnen i stoffer og stoffblandinger som omsettes til forbrukere med en gang stoffene er fareklassifisert, utvides til å gjelde faste produkter, og stoffer som har hormonforstyrrende effekter eller ikke brytes ned og hopes opp i organismer. Kommisjonen varsler at de senere vil utvide denne mekanismen til stoffer som kan skade immunsystemet, nervesystemet, åndedrettsystemet eller andre spesifikke organer. Dette vil sikre beskyttelse av forbrukere samtidig som bruken av slike stoffer kan tillates hvis de er helt nødvendige for samfunnet. Kriterier for slik essensiell bruk skal utarbeides, også for å sikre lik anvendelse på tvers av ulike regelverk.

Arbeidstakere eksponeres for farlige kjemiske stoffer, og beskyttelsen skal bedres ved å fastsette nye og senke eksisterende grenseverdier for hvor stor eksponeringen for ulike stoffer på arbeidsplassen kan være.

Hormonforstyrrende stoffer utgjør en alvorlig risiko for mennesker og dyr, bruken er økende og effektene medfører høye økonomiske kostnader for samfunnet. Kommisjonen vil etablere bindende kriterier for hormonforstyrrende stoffer i all kjemikalielovgivning i EU som bygger på kriteriene som er utviklet for plantevernmidler og biocider. Kommisjonen vil også innføre en egen kategori av stoffer som gir stor grunn til bekymring (Substances of Very High Concern, SVHC) for hormonforstyrrende stoffer. Tilsvarende vil Kommisjonen foreslå nye fareklasser og SVHC-kategorier for spesielt miljøfarlige stoffer som lett spres i vannmiljøet, for eksempel PFASer. Videre skal miljøkonsekvenser av produksjon og bruk av legemidler utredes, forskning for å finne løsninger for opprydning i forurenset grunn og sedimenter støttes og regelverket styrkes for å unngå forurensninger i mat.

Kommisjonen vil vurdere hvordan en faktor for kombinasjonseffekter av flere kjemiske stoffer kan innføres i kjemikalievurderingen i REACH (Mixture Assessment Factor), og å ta hensyn til dette i annet relevant regelverk for vann, tilsetningsstoffer i mat, leketøy, matkontaktmaterialer, vaskemidler og kosmetikk.

Perfluorerte stoffer (PFAS) har en rekke uønskede egenskaper for helse og miljø og de forurenser jord, vann og drikkevann i EU og globalt og får spesiell oppmerksomhet i strategien. Kommisjonen foreslår en rekke tiltak for å fase ut PFASer, inkludert generelt forbud under REACH. Kommisjonen vil forby PFAS i brannskum og annen bruk, ta initiativ globalt og etablere finansiell støtte for forskning og utvikling av metoder for å fjerne PFAS fra miljøet og produkter.

3.       Forenkle og konsolidere det regulatoriske rammeverket
EU-regelverket for kjemikalier er omfattende og komplisert. Kommisjonen vil forenkle og konsolidere det. Et av tiltakene er å gjøre prosessene rundt kjemikalievurderingene enklere og mer transparent og regulere grupper av stoffer istedenfor ett og ett stoff av gangen. Kjemikalievurderinger som utarbeides i et byrå/komité/ekspertgruppe innenfor ett regelverk skal samordnes med aktiviteter i andre slike organer under andre regelverk (one substance - one assessment). Kommisjonen skal etablere en arbeidsgruppe av medlemsland, Kommisjonen og EU-organer som f.eks. kjemikaliebyrået ECHA og mattrygghetsorganet EFSA, som skal vurdere ansvarsfordelingen i dag og foreslå forbedringer. Kommisjonen vil særlig styrke ECHAs arbeidsområde og økonomi.

Andre tiltak er endring av CLP slik at Kommisjonen kan initiere fareklassifisering av kjemikalier, revisjon av definisjonen av nanomateriale, og at det utvikles plattformer og metoder for å dele, tilgjengeliggjøre og gjenbruke data fra alle kilder. Kommisjonen vil innføre nulltoleranse for brudd på regelverket, blant annet ved å styrke prinsippene om "ingen data - intet marked" og "forurenseren betaler" under REACH, særlig ved å trekke tilbake REACH-registreringsnumre hvis regelverket ikke er oppfylt. Kommisjonen påpeker at styrket tilsyn med kjemikalieregelverkene er nødvendig og at det blant annet fokuseres på internetthandel med kjemikalier, importerte produkter, klassifisering og merking og forbud og andre begrensninger.

4.       En fulldekkende kunnskapsdatabase for kjemiske stoffer

Forvaltning av kjemiske stoffer på en god måte forutsetter god og oppdatert kunnskap, blant annet om hvilke stoffer som brukes og effekten av disse. Dette finnes ikke for alle stoffene som markedsføres i Europa. Kunnskap om bruk og eksponering er også mangelfull. 

Dagens registreringskrav i REACH omfatter ikke polymere som bl.a. er byggesteiner i plast. Samtidig vet vi for lite om polymeres negative effekter på helse og miljø. Kommisjonen vil derfor utvide registreringsplikten til å omfatte visse polymere. I tillegg vil Kommisjonen utvide informasjonskravene så det blir lettere å identifisere stoffer med kritiske helseeffekter som kreft (også for lavvolumstoffer) og effekt på nervesystemet og immunsystemet. Kommisjonen vil også vurdere hvordan informasjonskrav om miljøfotavtrykk av kjemiske stoffer kan innføres.

Kommisjonen vil styrke overvåkingen av kjemiske stoffer i miljø og mennesker, for å øke forståelsen av effekten av stoffene, og innføre et varslingssystem for å oppdage nye risikoer tidlig. Kommisjonen vil styrke innovasjon innenfor kjemisk risikovurdering og regulatorisk forskning gjennom relevante rammeprogrammer. Avanserte verktøy, metoder og modeller skal utvikles for å erstatte bruken av forsøksdyr.

5.       Lede an globalt med høye standarder for kjemikaliehåndtering

Arbeidet med å nå FNs bærekraftsmål på kjemikalieområdet går for sakte, og arbeidet globalt er fragmentert inkludert manglende gjennomføring av eksisterende internasjonale avtaler i mange land. Et eksempel er det globale systemet for klassifisering og merking av kjemiske stoffer (GHS). Kommisjonen påpeker at EU både kan og må ta en ledende rolle for å sette høye standarder globalt.

Kommisjonen mener at det er behov for globale strategiske mål, som fornying av det globale rammeverket for kjemikaliehåndtering (Strategic Approach to International Chemicals management, SAICM), og at trygg håndtering av kjemiske stoffer og avfall tas med i arbeidsprogrammene til alle internasjonale organisasjoner.

EU vil samarbeide internasjonalt for å fremme sikkerhet og høye standarder utenfor Europa. Deling av EUs kunnskapsbase er viktig for å støtte utviklingsland, og for gjensidig bruk av data i OECD og andre relevante land. Kjemiske stoffer som er forbudt i EU skal ikke bli produsert for eksport.

Vurdering

De varslede initiativene og regelverksendringer som følger av strategien vil utredes nærmere av EU. Arbeidet er EØS-relevant og vil gi behov for endringer i norsk regelverk. Det vil utarbeides EØS-notater på regelverksforslag. Strategien berører flere departementers arbeidsområder.

Andre opplysninger

Dokumenter

Europakommisjonens side om Kjemikaliestrategien for bærekraft

Chemicals strategy (europa.eu)

Kjemikaliestrategien for bærekraft og tilhørende handlingspunkter

EUR-Lex - 52020DC0667 - EN - EUR-Lex (europa.eu)

Veikart for Kjemikaliestrategien for bærekraft og mottatte innspill

Chemicals – strategy for sustainability (toxic-free EU environment) (europa.eu)

Nøkkelinformasjon

Type sak Politiske dokumenter
KOM-nr.: KOM(2020)667
Basis rettsaktnr.:

Norsk regelverk

Høringsstart:
Høringsfrist:
Frist for gjennomføring:

Lenker