Vet - dyrehelseforordningen - underliggende forordning om import

Kommisjonens delegerte forordning (EU) 2020/692 av 30. januar 2020 som utfyller Europaparlaments- og Rådsforordning (EU) 2016/429 når det gjelder bestemmelser om import til EØS fra tredjestater, og forflytning og håndtering etter import, av forsendelser av visse dyr, avlsmateriale og animalske produkter

Commission Delegated Regulation (EU) 2020/692 of 30 January 2020 supplementing Regulation (EU) 2016/429 of the European Parliament and of the Council as regards rules for entry into the Union, and the movement and handling after entry of consignments of certain animals, germinal products and products of animal origin

Sakstrinn

  1. Faktanotat
  2. Foreløpig posisjonsnotat
  3. Posisjonsnotat
  4. Gjennomføringsnotat

Opprettet 11.05.2020

Spesialutvalg: Matområdet

Dato sist behandlet i spesialutvalg: 24.11.2020

Hovedansvarlig(e) departement(er): Landbruks- og matdepartementet / Nærings- og fiskeridepartementet

Vedlegg/protokoll i EØS-avtalen: Vedlegg I. Veterinære og plantesanitære forhold

Kapittel i EØS-avtalen: I. Veterinære forhold

Status

Rettsakten er vedtatt i EU.

Rettsakten er under vurdering i EØS-/EFTA-statene.

Sammendrag av innhold

Rettsakten er en utfyllende delegert forordning til dyrehelseforordningen (EU) 2016/429 (AHL). Den gir supplerende og detaljerte bestemmelser om import fra tredjestater av landdyr, alle livsstadier av akvatiske dyr, formeringsmateriale fra landdyr og produkter av animalsk opprinnelse (heretter forsendelser). Regelverket omhandler også bestemmelser om transport, håndtering etter import til EØS, transitt og tilbakeførsel. Overordnede bestemmelser på dette området finnes i del V av AHL. Her finnes også hjemmelsgrunnlaget for rettsakten i artiklene 234, 237 og 239.

Det fremgår av fortalen til rettsakten at eksisterende regelverk har fungert effektivt og gitt nødvendig dyrehelsemessig beskyttelse. Endringene er i hovedsak en tilpassing til nytt juridisk rammeverk i AHL, ny vitenskap og oppdaterte internasjonale standarder. Regelverket inneholder derfor ingen vesentlige materielle endringer i forhold til gjeldende regelverk. Et bærende prinsipp er fortsatt at de dyrehelsemessige bestemmelsene for import fra tredjestater skal være like strenge som bestemmelsene for forflytninger internt i EØS, eller gi likeverdige garantier.
Rettsakten gir utfyllende bestemmelser om import fra tredjestater med krav til forsendelse, opprinnelsesvirksomhet og opprinnelsesland. Den inneholder følgende deler:
I.     Generelle regler om forsendelser (artikkel 1-10)
II.    Landdyr (artikkel 11-78)
III.   Formeringsmateriale fra landdyr (artikkel 79-119)
IV.   Animalske produkter fra landdyr (artikkel 120-165)
V.    Alle livsstadier av akvatiske dyr og animalske produkter derav (artikkel 166-175)
VI.   Transitt og tilbakeføring til EØS (artikkel 176-182)
VII.  Overgangs- og sluttbestemmelser (artikkel 183-184)

Vedlegg I: Meldepliktige sykdommer for landdyr og akvatiske dyr
Vedlegg II: Minimumskrav til overvåkningsprogram for listeførte og ikke-listeførte sykdommer i tredjestater 
Vedlegg III-XXI: Spesifikke krav ved import av levende landdyr
Vedlegg XXII: Spesifikke krav ved import av rugeegg
Vedlegg XXIII-XXVIII: Spesifikke krav ved import av animalske produkter
Vedlegg XXIX: Mottagelige arter for ikke-listeførte sykdommer som medlemslandene har opprettet nasjonale tiltak ovenfor iht. AHL artikkel 226 (Akvatiske dyr)
Vedlegg XXX: Vilkår for at vektorarter skal anses som vektorer (Akvatiske dyr)

De viktigste endringene sammenliknet med gjeldende regelverk er:

Kravet om at alle forsendelser må ledsages av et helsesertifikat videreføres. En ny bestemmelse fastsetter en generell gyldighet av helsesertifikater på 10 dager. Denne fristen er i dag også gjeldende for akvatiske dyr. For transporter sjøvegen tilkommer tiden som medgår til reisen.

De spesifikke dyrehelsekravene ved import av forsendelser fra tredjestater knyttes til listeførte sykdommer og nye sykdommer. For landdyr finnes det ingen spesifikke dyrehelsemessige krav for sykdommer som ikke er listeført.
For akvatiske dyr vil det imidlertid være mulig å stille krav til sykdomsfri status i avsenderlandet for sykdommer under nasjonale tiltak iht. AHL artikkel 226. Dette vil blant annet kunne gjelde for sykdommer som Salmonid alphavirus (SAV), Bacterial kidney disease (BKD), Infectious pancreatic necrosis (IPN), Gyrodactylus salaris m.fl.

Det er krav om jevnlige dyrehelsebesøk i virksomheter i listeførte tredjestater som holder landdyr eller akvakulturdyr. Vi kjenner dette kravet i gjeldende regler for akvatiske dyr innenfor EØS, men det er et nytt krav for landdyr.

En ny bestemmelse for landdyr er kravet til oppholdstid i opprinnelseslandet og opprinnelsesanlegget. Tilsvarende krav stilles til opprinnelsesdyret som et formeringsmateriale eller et animalsk produktet stammer fra.

Krav til sykdomsfrihet i opprinnelsesanlegget ved import av levende dyr videreføres, men dette er begrenset til sykdommer som medfører nasjonale restriksjoner i avsenderlandet, inkludert listeførte- og nye sykdommer. Tidligere var det et krav om at hestedyr ikke skulle komme fra virksomheter med smittsom sykdom, dette begrenses nå til listeført sykdom.
Videre medfører begrensingen om at de spesifikke importkravene kun knyttes til listeførte sykdommer til at tidligere importkrav relatert til visse sykdommer faller bort. Dette gjelder:
•    mædi, pulmonær adenomatose og mykoplasma hos småfe,
•    trikionose hos svin,
•    vesikulær stomatitt hos storfe og småfe 
•    krim-kongofeber hos strutsefugl
 

Sykdommene infeksiøs laryngotrakeitt (ILT) og aviær rhinotrakeitt (ART) har ikke tidligere vært regulert i EØS-bestemmelser og blir heller ikke regulert av AHL. Norges salmonellagaranti for levende fjørfe og produkter derav vil videreføres da disse bestemmelsene flyttes over til hygieneregelverket.

Sykdommen KHV, som er aktuell i forbindelse med import av akvariefisk som karpe, gullfisk m.fl. blir kategorisert som kun E-sykdom i nytt regelverk. Den vil etter nye regler bare være omfattet av krav til overvåkning i form av meldeplikt ved utbrudd av sykdommen. Norge har i dag helsestatus i kategori III for denne sykdommen, hvilket innebærer at den er omfattet av tilsvarende meldeplikt, men også minimumskrav mht. bekjempelse. For KHV som kun E-sykdom, vil det likevel være mulig å opprette nasjonale tiltak ovenfor sykdommen i iht. AHL’s artikkel 226. Denne artikkelen tilsvarer fiskehelsedirektivets artikkel 43. Dette vil neppe være aktuelt for Norge, hvor oppdrett vil være i strid med akvakulturloven og mottagelige arter for KHV i hovedsak er å finne i landbaserte private akvarier.

Perioden for midlertidig utførsel av konkurransehester til tredjestater forlenges fra 30 til 90 dager. En egen kategori for elite-konkurransehester gis, under særskilte vilkår, visse unntak fra tilbakeførselsbetingelsene.
Rettsakten regulerer tilbakeførsel av avviste forsendelser ved eksport. Den returnerte forsendelsen skal følges av originalt helsesertifikat og en bekreftelse fra returlandet på mottak der endelig destinasjon angis. Videre skal transporten overvåkes. Dette er nye og konkrete krav som ikke har vært omfattet av tidligere regelverk.
For visse typer forsendelser og på bestemte vilkår åpnes det også for tilbakeførsel fra ikke-listeført tredjestat. Forutsetningen er da at forsendelsen har original forsegling intakt.

Merknader

Listeføring og kategorisering av dyresykdommer i AHL danner grunnlaget for importkravene gitt i rettsakten. Kategorisering av dyresykdommer er nytt når det gjelder landdyr, mens vi for akvatiske dyr kjenner kategorisering av sykdommer i eksotiske og ikke-eksotiske i fiskehelsedirektivet. Listeføringen og kategoriseringen av dyresykdommer i AHL speiler allikevel sykdommenes alvorlighetsgrad og reguleringsnivå i gjeldende regelverk når det gjelder import fra tredjestater.

Norge har generelt sett en veldig god dyrehelse. Årsakene er blant annet  geografisk beliggenhet, lite import av levende dyr, samt en aktiv sykdomsforebygging og -bekjempelse. Dyresykdommer som ikke er regulert i gjeldende importregelverk blir heller ikke regulert i denne rettsakten. Derfor vil ikke rettsakten få nevneverdige konsekvenser for introduksjon av smitte gjennom import av levende dyr og produkter derav.

Tiltakene i rettsakten er varige, og de retter seg mot importører av levende dyr og produkter derav, det være seg privatpersoner eller næringsaktører. Tiltakene vil bidra til å bevare den gode norske dyrehelsa.

I tillegg til denne rettsakten som er en delegert forordning vil det bli fastsatt en gjennomføringsforordning til del V av AHL. Denne skal omhandle listeførte tredjestater og spesifikke behandlingsmetoder for visse produkter. Helesertifikater for import fra tredjeland og forflytninger innad i EØS er planlagt samlet i 3 frittstående forordninger, en for levende dyr, en for næringsmidler og en for akvatiske dyr, hjemlet i AHL og forordning (EU) 2016/625 (kontrollforordningen). Både tredjelandsliste-forordningen og helsesertifkat-forordningene er for tiden under utarbeidelse.

En del av de praktiske konsekvensene av bestemmelsene i denne rettsakten er tett knyttet til hvilke tredjestater som føres opp på tredjestatslista og hvilke spesifikke behandlingsmetoder som gis for visse produkter. I vår vurdering er det forutsatt at gjeldende tredjestatsliste og krav til behandlingsmetoder ikke endres vesentlig.
AHL del V inneholder også bestemmelser om eksport. Det er ikke gitt noen supplerende bestemmelser om eksport i denne rettsakten. For ordens skyld påpekes det at EØS-avtalen ikke omfatter eksport og at det på dette området vil være nasjonale bestemmelser som gjelder.

Strukturelle endringer av bestemmelsene om import fra tredjestater gjør at alle bestemmelser for levende landdyr, akvatiske dyr og produkter derav samles i denne rettsakten. Det kan sees på som en forenkling at alle bestemmelsene samles på ett sted, men rettsakten er allikevel omfattende og kan være vanskelig å finne frem i. En forutsetning for en vellykket gjennomføring og god regelverksetterlevelse vil være utarbeielse av god veiledning til rettsakten.

Rettslige konsekvenser

Rettsakten er tenkt gjennomført i en ny forskrift med foreslått tittel; forskrift om dyrehelsemessige vilkår for import av levende dyr, formeringsmateriale og animalske produkter fra tredjestater som utfyller bestemmelser i dyrehelseforskriften (forskrift om dyrehelsemessige krav ved import fra tredjestater). Denne forskriften skal gjennomføre alle de underliggende forordningene til AHL’s del V og eventuelle nasjonale bestemmelser relatert til import.

Rettsakten opphever beslutning 2007/777/EF, og forordningene (EU) nr. 206/2010, (EU) nr. 139/2013, (EU) nr. 605/2010, (EF) nr. 798/2008, (EU) nr. 119/2009, (EU) nr. 206/2009, (EU) nr. 28/2012 og (EU) nr. 2016/759.

I tillegg opphever AHL følgende rettsakter som omhandler import fra tredjestater helt eller delvis; direktiv 92/65/EØF, direktiv 2002/99/EF, direktiv 2009/156/EF, direktiv 91/68/EF, direktiv 64/432/EØF, direktiv 90/429/EØF, direktiv 88/407/EØF, direktiv 89/556/EØF og direktiv 2006/88/EF.

Disse rettsaktene er gjennomført i en rekke norske forskrifter som vil oppheves helt eller delvis. Det vil også være behov for en vurdering av videreføring av nasjonale bestemmelser i de nevnte forskriftene.

Nasjonalt handlingsrom
Det er ikke identifisert noen nye nasjonale handlingsrom. Rettsakten viderefører nasjonalt handlingsrom i nåværende bestemmelser på følgende områder:
•    Muligheten for å begrense import av hov- og klauvdyr fra lukkede virksomheter videreføres.
•    Ferskt kjøtt og kjøtt produkter fra hestedyr utgjør ingen dyrehelserisiko og det er derfor ikke gitt bestemmelser om disse produktene.

Forskriftene som berøres av rettsakten er:
Landdyr:
•    Forskrift 23. juli 2010 nr. 1137 om import fra tredjestater av visse levende dyr, bier, humler og ferskt kjøtt av visse dyr.
•    Forskrift 20. februar 2004 nr. 464 om dyrehelsemessige vilkår for import og eksport av levende dyr, sæd, egg og embryo.
•    Forskrift 10. september 2009 nr. 1186 om import av tilberedt kjøtt, kjøttprodukter, behandlede mager, blærer og tarmer fra tredjestater.
•    Forskrift 11. mars 2013 nr. 269 om dyre- og folkehelsemessige betingelser ved import, transitt og mellomlagring av melk og melkeprodukter fra tredjestater.
•    Forskrift 28. mai 2008 nr. 577 om import og transitt av ferskt kjøtt av viltlevende haredyr, visse viltlevende landpattedyr og oppdrettskanin fra tredjestater.
•    Forskrift 22. desember 2008 nr. 1624 om særlige hygieneregler for næringsmidler av animalsk opprinnelse.  
•    Forskrift 13. august 1999 nr. 1074 om dyrehelsemessige betingelser for omsetning og import av visse animalske produkter til konsum
•    Forskrift 9. september 2005 nr.1045 om generelle dyrehelsemessige betingelser for produksjon, bearbeiding, omsetning og import fra tredjeland av næringsmidler av animalsk opprinnelse til konsum.
•    Forskrift 31. desember 1998 nr. 1488 om dyrehelsemessige vilkår for innførsel og utførsel av dyr av hestefamilien.
•    Forskrift 19. juli 2010 nr. 1135 om import og transitt av fjørfe og visse fjørfeprodukter fra tredjestater.
•    Forskrift 14. mars 2005 nr. 232 om dyrehelsemessige vilkår for innførsel og utførsel av småfe.
•    Forskrift 25. mars 2002 nr. 305 om dyrehelsemessige betingelser for innførsel og utførsel av storfe.
•    Forskrift 25. mars 2002 nr. 304 om dyrehelsemessige betingelser for innførsel og utførsel av svin.
•    Forskrift 31. desember 1998 nr. 1477 om dyrehelsemessige betingelser for import og eksport av sæd, egg og embryoer fra visse dyrearter.
•    Forskrift 17. juli 2003 nr. 972 om dyrehelsemessige vilkår for produksjon, import, eksport og bruk av rånesæd.
•    Forskrift 6. oktober 2003 nr. 1242 om dyrehelsemessige vilkår for produksjon, lagring, import og eksport av oksesæd.
•    Forskrift 31. desember 1998 nr. 1468 om dyrehelsemessige betingelser for import og eksport av embryo av storfe.
•    Forskrift 14. juli 2004 nr. 1123 om dyrehelsemessige betingelser for innførsel av hundesæd til Norge.
Akvatiske dyr:
•    Forskrift 17. juni 2008 nr. 819 om omsetning av akvakulturdyr og produkter av akvakulturdyr, forebygging og bekjempelse av smittsomme sykdommer hos akvatiske dyr 
•    Forskrift 17. juni 2008 nr. 820 om transport av akvakulturdyr
•    Forskrift 18. januar 2011 nr. 60 om ytterligere krav til transport, omsetning og import av akvakulturdyr og produkter av disse 

Økonomiske og administrative konsekvenser

Tall fra TRACES viser at det i 2018 og 2019 ble importert henholdsvis ca. 285 og ca. 215 levende dyr fra tredjestater, hvorav hovedvekten er hest og akvariefisk. Tilsvarende tall for innførsel fra EØS er ca. 4074 for 2018 og ca. 4455 for 2019, også her med hovedvekt på nevnte arter.

Når det gjelder produkter fra dyr så ble det i 2018 og 2019 importer henholdsvis ca. 3297 og ca. 3313 forsendelser fra tredjestater. Tilsvarende tall for innførsel fra EØS er ikke tilgjengelige da dette ikke meldes i TRACES. 

Dette viser at importen fra tredjestater er ubetydelig i forhold til innførselen fra EØS-land. Det viser også at mengden import av forsendelser fra tredjestater har holdt seg relativt stabilt i 2018 og 2019. I tillegg videreføres mange av de gjeldende bestemmelsene. På denne bakgrunn, og forutsatt at tredjelandslistene også videreføres, vurderer vi at rettsakten ikke vil gi noen vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser.

 

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for matområdet der berørte departementer og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

Vurdering

Mattilsynet anser rettsakten som EØS-relevant og akseptabel. De fleste importkravene fra tidligere regelverk videreføres. 

Når det gjelder ny bestemmelse om en generell gyldighet av helsesertifikater på 10 dager også for landdyr, forenkler dette regelverket for den som ønsker å innføre forsendelser fra tredjestater.

Alle de spesifikke sykdomskravene ved import fra tredjestater er knyttet til listeførte sykdommer. Dette medfører at det ikke finnes spesifikke krav for visse sykdommer hos småfe, storfe, svin og fjørfe. Mattilsynet vil utrede mulighetene for å kunne iverksette tiltak for disse dyreartene ved import, på bakgrunn av nasjonale utryddelsesprogram for sykdommer som affiserer disse artene. For akvatiske dyr vil det derimot være mulig å stille krav om sykdomsfri status i avsenderlandet for sykdommer under nasjonale tiltak iht. denne forordningens artikkel 175. Dette vurderes som positivt med tanke på å kunne ivareta den norske dyrehelsa.
 
Krav til tredjestater om overvåkning, notifisering og dyrehelsebesøk reduserer risikoen for smitte ved import fra tredjestater. Dette vurderes som gode smitteforbyggende tiltak. Det samme gjør krav om oppholdstid i virksomheten og tredjestaten det eksporteres fra når det gjelder levende landdyr.

For alle arter av landdyr er det krav om at de ved innførsel til EØS ikke skal ha symptomer på sykdom og ikke skal komme fra virksomheter der det forekommer listeførte sykdommer. Sammenliknet med tidligere bestemmelser gir dette mindre strenge krav ved import av hestedyr, da det tidligere var krav om at avsendervirksomhet ikke skulle ha smittsomme sykdommer. Da innførsel av hest fra tredjestater til Norge ikke er omfattende, vurderer vi at risikoen for innførsel av smitte allikevel er begrenset.

Vi vurderer ikke at forlengelsen av perioden for tilbakeførsel av hest fra 30 til 90 dager utgjør noen risiko av betydning. Slik tilbakeførsel er svært begrenset og benyttes kun av konkurransehester i eliteklassen der smittebeskyttelsen er svært god.

Videre vurderer vi det som positivt at det er utformet enhetlige bestemmelse om hvordan forsendelser som avvises av tredjestater ved eksport skal tilbakeføres.

Innholder informasjon unntatt offentlighet, jf. offl. § 20

Andre opplysninger

Nøkkelinformasjon

Institusjon: Parlament og Råd
Type rettsakt: Forordning
KOM-nr.:
Rettsaktnr.: 2020/692
Basis rettsaktnr.: 2016/429
Celexnr.: 32020R0692

EFTA-prosessen

Dato mottatt standardskjema: 09.06.2020
Frist returnering standardskjema: 25.09.2020
Dato returnert standardskjema: 24.11.2020
EØS-relevant: Ja
Akseptabelt: Ja
Tekniske tilpasningstekster: Ja
Materielle tilpasningstekster: Nei
Art. 103-forbehold: Nei

Norsk regelverk

Endring av norsk regelverk: Ja
Høringsstart: 02.07.2020
Høringsfrist: 18.08.2020
Frist for gjennomføring: 21.04.2021

Lenker