EUs biodiversitetsstrategi

Status

Sammendrag av innhold

Rådet kom med sine rådskonklusjoner for biodiversitet i desember 2019, mens Europaparlamentet vedtok en resolusjon for biodiversitet i januar 2020. Begge gir Kommisjonen mandat til å foreslå sterkere virkemidler for vern, ivaretakelse og restaurering av natur. Strategien ble lagt frem 20. mai 2020. Den er delt i tre der del 1) omhandler EUs egen strategi fram mot 2030. I denne beskrives de ambisjoner og prioriteringer EU-kommisjonen legger for EU, hvor alle drivere for tap av biodiversitet adresseres, og beskyttelse, ivaretakelse og restaurering av natur omtales. Målet for strategien er at Europas natur i 2030 er på vei mot forbedring til gode for folk, planeten, klima og økonomien.  Del 2) omhandler regulatoriske og økonomiske virkemidler for å nå målene, mens del 3) tar for seg EUs ambisjoner for det globale rammeverket fram mot 2030 og representerer EUs posisjon i videre utvikling av en global naturavtale. Strategien består også av et annex med 39 «key actions» som skal gjennomføres i de nærmeste årene. Noe av strategien overlapper med EUs mat- og landbruksstrategi "Farm to Fork" som Kommisjonen også la frem 20. mai 2020.

Nærmere om del 1

Kommisjonen beskriver hvordan beskyttelse, ivaretakelse og restaurering av natur bør  foregå for å nå målet om at Europas natur i 2030 er på vei mot forbedring, til gode for folk, planeten, klima og økonomien. Kommisjonen foreslår at følgende konkrete mål for beskyttelse av natur skal være oppfylt i 2030:

1. Juridisk vern av 30 % av terrestriske og 30 % av marine områder i EU. Etablering av økologiske korridorer for å unngå at arter isoleres genetisk.
2. Et sterkt vern av minst 10 % av de nevnte land- og marine områdene, inkludert all gjenværende urskog og gammelskog i EU.
3. Effektiv forvaltning av alle vernede områder, inkludert overvåking.

Videre foreslår Kommisjonen  at følgende konkrete mål for restaurering av natur skal være oppfylt i 2030:

1. Juridisk bindende mål for restaurering av natur skal foreslås av medlemslandene i 2021, basert på konsekvensutredning. Signifikante arealer av «degraderte»  og karbonrike økosystemer skal restaureres. Tilstanden til habitater og arter skal ikke forverres, og minst 30 % av dem skal oppnå god tilstand eller ha en positiv utvikling.
2. Nedgangen i pollinatorer skal reverseres.
3. Risikoen og bruken av kjemiske bekjempingsmidler skal reduseres med 50 %. Bruken av de mest skadelige bekjempingsmidlene skal reduseres med 50 %.
4. Minst 10 % av landbruksarealet skal avsettes til buffersoner med høy artsrikdom.
5. Bruk av agro-økologiske metoder skal økes signifikant og minst 25 % av landbruksarealet skal dyrkes økologisk.
6. Tre milliarder nye trær skal plantes i EU. Plantingen skal være i samsvar med økologiske prinsipper.
7. Betydelig økning i identifisering og forbedring av arealer med forurenset jord.
8. Restaurering av minst 25 000 km med fritt rennende elver.
9. Rødlistede arter som er truet av invaderende arter er redusert med 50 %.
10. Tap av næringsstoffer fra gjødsling er redusert med 50 %,  og  som følge av dette er bruk av kunstgjødsel redusert med minst 20 %.
11. Alle byer med minst 20 000 innbyggere har en ambisiøs «Urban Greening Plan».
12. Ingen kjemiske bekjempingsmidler benyttes i sårbare områder som urbane grønne områder.
13. Negative konsekvenser for sensitive arter og habitater, inkludert på sjøbunnen som følge av fisking og utvinning, er betydelig redusert slik at man oppnår god tilstand jamfør havstrategi direktivet.
14. Bifangst av arter er eliminert eller redusert til et nivå som tillater at  arten gjenoppbygges og bevares.

Nærmere om del 2

Kommisjonen uttaler at det i EU foreløpig ikke eksisterer et egnet rammeverk for å gjennomføre forpliktelsene om biologisk mangfold som er vedtatt på nasjonalt, europeisk eller  internasjonalt nivå. For å tette dette gapet vil Kommisjonen etablere et slikt rammeverk. Som en del av dette rammeverket vil Kommisjonen opprette en overvåkingsmekanisme. Mekanismen vil inneholde et tydelig sett med avtalte indikatorer og vil muliggjøre regelmessige fremdriftsvurderinger og angi eventuelle korrigerende tiltak. Kommisjonen vil i 2023 vurdere egnetheten ti denne tilnærmingen og hvorvidt et ytterligere bindende juridisk rammeverk er påkrevd. Det vil i så fall bli presentert i 2024.

Kommisjonen vil sikre at biodiversitet "mainstreames" i relevant regelverk for miljøkonsekvensvurderinger, miljøkriminalitet osv. Mobilisering av næringslivet er også en del av strategien. Videre vil Kommisjonen "mainstreame" biodiversitet i europeiske støtteordninger. Den foreslår også at 20 milliarder euro brukes årlig for å fremme naturmangfold, og at både offentlige og private midler må benyttes. Invest EU vil dedikere 10 milliarder euro til natur og sirkulær økonomi de ti neste år. Et klassifiseringssystem for beskyttelse og restaurering av natur vil komme på plass i 2021. Kommisjonen ønsker også å ta initiativ til en internasjonal "natural capital accounting" metodikk, som vil synliggjøre produkters miljøbelastning.

Nærmere om del 3

Del 3 omhandler EUs posisjon i utviklingen av en global naturavtale etter 2020. Kommisjonen foreslår at EU fastholder den globale visjonen for 2050 «living in harmony with nature» som bør formuleres om til et eller flere overordnede mål for naturmangfold tilsvarende 1,5 graders målet for klima. 2030 målene må være tilsvarende ambisiøse og i tråd med EUs egne forpliktelser i egen strategi. De bør brytes ned til målbare, tiltaksrettede og relevante mål slik at de adresserer driverne for tap av biodiversitet. Finansieringsmekanismer, kapasitet og kunnskap må ivaretas. Den nye naturavtalen må ha sterkere fokus på gjennomføring, overvåking og mulighet til revisjon dersom målet ikke nås. Dette må reflekteres i nasjonale strategier for biodiversitet og handlingsplaner som partene skal gjennomføre i 2021.

I et vedlegg til strategien er det en liste over 39 viktige tiltak som Kommisjonen har gjennomført, eller kommer til å gjennomføre, i tråd med strategien.

Merknader
Rettslige konsekvensern

Da EØS-avtalen trådte i kraft i 1994 ble så å si alt miljøregelverk fra EU tatt inn. En del sentrale miljøpolitiske områder er imidlertid ikke omfattet av EØS-avtalen. Det gjelder naturvern og forvaltning av naturressurser, landbruk og fiskeri. På disse områdene er i utgangspunktet ikke Norge forpliktet av EUs rettsakter, men EUs regulering av vilkårene for disse sektorene har indirekte betydning for Norge.

Mange av målene og tiltakene i strategien gjelder områder som ikke er omfattet av EØS-avtalen. Naturvern, landbruk og fiskeri er blant områdene som er utenfor. De punktene som gjelder disse områdene, er derfor ikke EØS-relevante.

Som følge av dette er mål og tiltak som gjelder områdevern ikke EØS-relevant. Det samme gjelder bl.a. bedring av tilstanden for arter og habitater, skogstrategi, skogplanting og avvirking, fiskeritiltak, mobilisering av næringslivet, bærekraftig finansstrategi, verdsetting av natur, kunnskapssenter for biodiversitet, internasjonale forhandlinger knyttet til CBD og beskyttelse av marint naturmangfold, virkningen av handelsavtaler på biodiversitet, og oppdatering av EUs handlingsplan mot smugling av arter.

Noen tiltak har imidlertid større EØS-relevans. Dette gjelder gjennomgang av data om biodrivstoff med høy indirekte risiko for "land-use change" og å etablere en plan for deres gradvise utfasing frem til 2030. Dette er relevant for Norge under det reviderte fornybardirektivet.

To andre EØS-relevante tiltak gjelder vanndirektivet. Det ene er restaurering av 25 000 km fritt rennende elver. Dette inngår som en del av vannforskriften og som en del av vannforvaltningsplanene. Hevet ambisjonsnivå I EU kan øke forventningene også til Norge. Det arbeides I direktoratene med en strategi, ledet av Miljødirektoratet, for restaurering av vassdrag. Det er omfattende aktivitet på dette området I Norge både innen veiledning og utførelse.

Det andre tiltaket gjelder teknisk veiledning til medlemsstatene for deres gjennomgang av tillatelser til oppdemming og fraføring av vann og gjenoppretting av økologisk vannføring i de reviderte vannforvaltningsplanene i 2022. En slik gjennomgang for å vurdere eventuelle endringer i miljømålene følger av vannforskriften og oppdatering av vannforvaltningsplanene. Ny vurdering i EU om hvordan gjennomgangen skal gjøres kan øke forventningene også til Norge. En slik gjennomgang er til dels gjort av NVE og Miljødirektoratet I forbindelse med vannforvaltningsplanene og er et pågående arbeid.

Et av målene i strategien er at tap av næringsstoffer fra gjødsling er redusert med 50 %,  og  som følge av dette er bruk av kunstgjødsel redusert med minst 20 %. EUs gjødselforordning er innlemmet i EØS-avtalen (som riktignok regulerer handelen med gjødselprodukter og ikke bruk, og hvor det også er mulig å beholde nasjonale regler), og forurensning er omfattet av EØS-avtalen.  Målet kan  få betydning for EUs posisjon i forhandlinger knyttet til Gøteborgprotokollen.  Saken også er viktig for Norge fordi det kan påvirke oppfyllelse av vanndirektivets mål (vannforskriften), Gøteborgprotokollen og takdirektivet vedr ammoniakk. Gjødselvarer gir også utslipp av klimagasser som ikke-kvotepliktig sektor skal bidra til å redusere innen 2030.

Et annet område hvor det foreligger EØS-relevans er gjennomgang og mulig revidering av direktiv 2008/99/EF om strafferettslig vern av miljøet. Direktivet er inntatt i EØS-avtalen vedlegg XX 1m, med noen tilpasninger. Direktiv 2008/99 ble ansett gjennomført uten behov for endringer i norsk regelverk. Blant annet var alle direktivets omtalte handlinger allerede straffesanksjonert i norsk rett. Det er ennå ikke klart hva resultatet av evalueringen av direktivet vil bli (forventet rapport høsten 2020) og i hvilken grad de vil være EØS-relevante. En mulig revisjon kan tenkes påvirket av EUs nye kompetanse på strafferettsområdet etter Lisboa-traktaten. Justisfeltet er ikke omfattet av EØS-avtalen. Også eventuelle endringer i direktivet som ikke er EØS-relevante, kan ha betydning for Norge fordi Norge kan ønske å ha like høyt strafferettslig beskyttelsesnivå for miljø som EU.

Et ytterligere tiltak som har en viss EØS-relevans er juridiske forslag og andre tiltak for å unngå eller minimere omsetning av produkter forbundet med avskoging eller forringelse av skog på det indre marked. Tiltaket berører tømmerforordningen, som også gjelder for norsk handel med tømmer. Tømmerforordningen stiller imidlertid kun krav om lovlighet, mens hensynet til avskoging er et bakenforliggende hensyn. Dersom dette blir lovverk kan det bli vurdert som EØS-relevant. Hvilken betydning det vil få for norsk handel med tømmer vil avhenge av hvordan avskoging og skogforringelse blir definert og hvilke krav som blir stilt i regelverket. Tiltaket er meget relevant for måloppnåelsen til Klima – og skoginitiativet (KOS). Det er stor mulighet for erfaringsutveksling, bla gjennom Amsterdampartnerskapet som Norge skal lede 1. halvår 2021. KOS kan også bidra gjennom partnerskap med produsentland og sivilsamfunn.

 Et tiltak som er EØS-relevant, og som også finnes i "Farm to Fork"-strategien, er revisjon av rammedirektivet for bærekraftig bruk av pesticider. Målet er å redusere betydelig bruk, risiko og avhengighet av pesticider, og å fremme en integrert skadedyrbekjempelse.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Biomangfoldstrategien medfører i seg selv  ikke økonomiske eller administrative konsekvenser av betydning. Strategien kan imidlertid lede til nytt regelverk som kan ha slike konsekvenser.

Sakkyndige instansers merknader

Vurdering

Målet for strategien er at Europas natur i 2030 er på vei mot forbedring til gode for folk, planeten, klima og økonomien. EØS-relevante punkter er beskrevet ovenfor. De fleste punktene i strategien er  ikke direkte EØS-relevante. Mange av disse punktene er likevel av interesse for Norge.

EUs mål for restaurering er ikke relevante for så vidt gjelder naturvern, men relevante når det gjelder klimaforpliktelser. Mål for restaurering er videre viktig for Norge, fordi det har betydning for EUs posisjon i forhandlingene om nye mål under konvensjonen om biologisk mangfold, der restaurering seiler opp som et viktig tema. Restaurering er også ellers høyt på den internasjonale agendaen.

Initiativet om en EU Business for Biodiversity movement er et frivillig initiativ som ikke er direkte EØS-relevant. Det kan imidlertid være ønskelig også  for norsk næringsliv å kunne bidra inn i et slikt initiativ. Initiativet er videre relevant for Norges deltagelse i Tropical Forest Alliance sammen med europeiske selskaper som har forpliktet seg til å unngå avskoging, Tyskland og Nederland.             

Når det gjelder forslaget om å fremme et internasjonalt initiativ for verdsetting av natur (international natural capital accounting initiative), er  dette noe det jobbes med i Det internasjonale statistikkbyrå, der Norge deltar. EUs initiativ kan påvirke resultatene der.         

Når det gjelder tiltaket som går ut på fremforhandling av et ambisiøst post-2020 rammeverk for biodiversitet på CBD COP 15, jobber Norge  tett sammen med EU og utveksler ideer og erfaringer i dette arbeidet, men man er uavhengige forhandlingsparter. Kommisjonens biodiversitetsstrategi har betydning for EUs posisjon til forhandlingene om nye mål under konvensjonen om biologisk mangfold, herunder målet om 30% vern og bevaring av land- og havområder innen 2030. Dette kan påvirke Norges muligheter til å få gjennomslag dersom vi  inntar et annet standpunkt, eller styrke Norges standpunkt hvis Norge og EU er på linje.

Et tiltak gjelder fremforhandling av en avtale om marin biodiversitet i områder utenfor nasjonal jurisdiksjon og om tre store verneområder i Sørishavet. Norge deltar aktivt i denne prosessen I FN. Norge har ikke identiiske posisjoner som EU, men  har kontakt og samarbeider når det er naturlig.

Tiltaket som gjelder å etablere en "Urban Greening Platform" i byene er positivt i et klimatilpasningsperspektiv.

Et tiltak gjelder etablering av "New sustainable corporate governance initiative addressing human rights, and environmental duty of care and mandatory due diligence across economic value chains 2021".  Forslaget innebærer en vurdering av om dette skal bli juridisk bindende (ila 2021). EØS-relevansen er usikker.  Uavhengig av om det vil bli juridisk bindende eller ikke, vil et slikt initiativ kunne ha påvirkning på norske bedrifter som operer i det indre markedet. Tiltaket er videre relevant for  utforming av ny etikkinformasjonslov (åpenhetslov) i Norge i 2021, og for hvordan miljø, klima og urfolks rettigheter inkluderes i denne.   

Et annet tiltak er en delegert rettsakt under "Taxonomy Regulation" for å etablere en felles klassifisering av økonomiske aktiviteter som vesentlig bidrar til beskyttelse og gjenoppretting av biologisk mangfold og økosystemer. Dette er relevant for Klima- og skoginitiativets mål om avskogingsfri finanssektor.  

Når det gjelder etablering av et kunnskapssenter for biodiversitet, er dette et tiltak som det kan være ønskelig for Norge å koble seg på, om mulig, for bedre samlet kunnskap om miljø og påvirkninger i EU.

Et tiltak går ut på å vurdere påvirkningen av handelsavtaler på biodiversitet. Resultatene vil være interessante for Norge og kan bety noe for vår oppfølging av handelsavtaler mht ivaretakelse av biologisk mangfold og råvarer med avskogingsrisiko.

Andre opplysninger

Nøkkelinformasjon

Type sak	Politiske dokumenter
KOM-nr.:	KOM(2020)380
Basis rettsaktnr.:

Norsk regelverk

Høringsstart:
Høringsfrist:
Frist for gjennomføring: