U-space, forordning som endrer (EU) 2017/373

Status

Forordningen ble vedtatt av kommisjonen 22. april 2021 og skal gis virkning fra 26. januar 2023, samtidig som U-space-forordningen og forordning (EU) 2021/666.

Forordningen ble innlemmet i EØS-avtalen 16.07.2024, og i norsk rett 8. november 2024, ved en endring av forskrift om krav til lufttrafikktjenester og ytere av lufttrafikkstyrings- og flysikringstjenester (ATM/ANS) m.m.

Bakgrunn

Kommisjonen fastsatte 22. april 2021 en ny forordning om U-space, forordning (EU) 2021/664, heretter kalt U-space-forordningen (RMT.0230). Denne forordningen nedfeller at statene kan fastsette områder i luftrommet (U-space-luftrom) der droner bare kan fly dersom de benytter seg av et sett digitale og automatiserte tjenester (U-space-tjenester), slik som flygetillatelse, identifikasjonstjeneste, stedsbevissthet, med mer. Forordningen er nærmere omtalt  i eget EØS-notat. 

I tilknytning til U-space-forordningen gav kommisjonen også ut to «endringsforordninger», det vil si det vil si to forordninger som kun består i å gjøre endringer i eksisterende forordninger. Disse er:

1. Forordning (EU) 2021/665 som gjør endring i forordning (EU) 2017/373 om krav til ytere av flysikringstjenester.
2. Forordning (EU) 2021/666 som gjør endring i forordning (EU) nr. 923/2012 om felles lufttrafikkregler (SERA).

Dette EØS-notatet gjelder den første av disse endringsforordningene.

Sammendrag av innholdet i forordning (EU) 2021/665

Forordning (EU) 2021/665 gjør utelukkende endringer i forordning (EU) 2017/373 om krav til ytere av flysikringstjenester.

Forordningen tar noen sentrale begreper som er brukt i U-space-forordningen og skriver disse inn i Vedlegg 1 i forordning (EU) 2017/373, som er et vedlegg som kun inneholder definisjoner. Dette gjelder begrepene «U-space airspace», «U-space services», «common information services» og «dynamic airspace reconfiguration».

Det vesentligste ved forordning (EU) 2021/665, er at det også tas inn en del bestemmelser i den delen av forordning (EU) 2017/373 som spesifikt gjelder ytere av lufttrafikktjenester («Part-ATS»), og som medfører særlige nye krav til disse:

• krav til at den ordinære lufttrafikktjenesteyteren skal formidle trafikkinformasjon om bemannet luftfart gjennom de felles informasjonstjenestene (CIS) for et U-space-luftrom i kontrollert luftrom som tjenesteyteren har ansvar for
• krav til at den ordinære lufttrafikktjenesteyteren skal etablere prosedyrer og koordineringsfasiliteter mellom relevante lufttrafikktjenesteenheter, U-space-tjenesteytere (USSPs) og eventuelle CIS-leverandører
• krav til at flygekontrolltjenesten foretar midlertidige begrensninger/tilpasninger i allerede opprettede U-space-luftrom ved kortvarige behov for bemannet lufttrafikk («dynamisk rekonfigurering av luftrommet»)
• krav til at flygekontrolltjenesten sikrer at USSPs og eventuelle CIS-leverandører i rett tid og på en effektiv måte får melding om aktivering, deaktivering og midlertidige begrensninger i et opprettet U-space-luftrom.

Merknader
Rettslige konsekvenser

Etter at forordningen nå er blitt vedtatt av kommisjonen, vil regelverket i utgangspunktet søkes tatt inn i norsk rett gjennom EØS-avtalen. Regelverket vil være basert på den nye EASA-basisforordningen (EU) 2018/1139, som pr i dag ikke er tatt inn i norsk rett. Dette kan medføre forsinkelser mht å få regelverket tatt inn i EØS-avtalen. Det vil i så fall vurderes om det er nødvendig å gjennomføre forordningen direkte i norsk rett.

Den mest aktuelle forskriften for gjennomføring er forskrift 24. september 2018 nr. 1407 om krav til ytere av lufttrafikkstyrings- og flysikringstjenester (ATM/ANS) og nettverksfunksjoner for lufttrafikkstyring (ATM-nettverksfunksjoner), som gjennomfører forordning (EU) 2017/3737 i norsk rett.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Kravene i forordningen pålegger enkelte plikter til lufttrafikktjenesten i forbindelse med etableringen av U-space, særlig knyttet til informasjonsdeling, etablering av enkelte prosedyrer og metodikk for å foreta «midlertidige rekonfigureringer av luftrommet».

Disse ekstra oppgavene vil inneha kostnadselementer. Det forventes at det gjennom nytt SES-basisregelverk vil bli bestemt at lufttrafikktjenestene kan ta betalt for kostnaden ved å dele informasjon de innehar. De øvrige elementene må trolig dekkes inn ved at kostnadene legges inn i kostbasen for flysikringsavgifter.

Sakkyndige instansers merknader

Forordningen er vurdert av Luftfartstilsynets fagseksperter sammen med U-space-forordningen. Nasjonale interessenter har også blitt konsultert gjennom nasjonale formøter til komitologikomitéen. Ingen særlige merknader er fremmet.

Luftfartstilsynet finner forordningen EØS-relevant og akseptabel. 

Vurdering

Luftfartstilsynet er positive til det nye regelverket knyttet til U-space. 

Luftfartstilsynet finner forordningen EØS-relevant og akseptabel. 

Andre opplysninger

Nøkkelinformasjon

Institusjon:	Kommisjonen
Type rettsakt:	Forordning
KOM-nr.:
Rettsaktnr.:	(EU) 2021/665
Basis rettsaktnr.:	2018/1139
Celexnr.:	32021R0665

EFTA-prosessen

Dato mottatt standardskjema:	28.04.2021
Frist returnering standardskjema:	18.08.2021
Dato returnert standardskjema:	05.08.2021
Dato innlemmet i EØS-avtalen:	16.07.2024
Nummer for EØS-komitebeslutning:	116/2023
Tekniske tilpasningstekster:	Nei
Materielle tilpasningstekster:	Nei
Art. 103-forbehold:	Nei

Norsk regelverk

Endring av norsk regelverk:	Ja
Høringsstart:	21.12.2023
Høringsfrist:	29.03.2024
Frist for gjennomføring:
Dato for faktisk gjennomføring:	08.11.2024
Dato varsling til ESA om gjennomføring:	19.11.2024

Lenker

• EU-tidende
• Høringsbrev