FuelEU Maritime

Status

Sammendrag av innhold

Europakommisjonen la frem "The European Green Deal" i desember 2019. Det ble i denne kommunikasjonen varslet flere tiltak innen maritm sektor som en del av en omfattende pakke for reduksjon av klimagassutslipp. Økt produksjon, tilgang til og bruk av bærekraftig alternativt drivstoff vil være et hovedformål i tillegg til å kunne nekte de mest forurensende skipene adgang til havn og å kreve at skip benytter landstrøm. Det varsles at også markedsbarrierer og teknologisk usikkerhet skal adresseres i initiativet FuelEU Maritime.

Deler av det varslede initiativet er reflektert i " Sustainable and Smart Mobility Strategy – putting European transport on track for the future" COM(2020) 789 final som ble lagt frem 09. desember 2020. Initiativet kan innebære forslag til endringer i Alternative Fuels Infrastructure Directive (Directive 2014/94/EU), og Renewable Energy Directive (Directive (EU) 2018/2001). Det forventes forslag under initiativet FuelEU  Maritime fremmes i første halvår 2021.

Bakgrunn

Kommisjonens høyeste politiske prioritet er European Green Deal som har som mål å transformere EU til et rettferdig og velstående samfunn med en moderne, ressurseffektiv og konkurransedyktig økonomi. 

Med dagens klimapolitikk forventes EUs utslipp å bli redusert med om lag 60 % fra 1990 til 2050. EU trenger derfor å øke innsatsen om EU skal kunne bli klimanøytralt i 2050. EU har forsterket sitt klimamål under Parisavtalen til 55 % utslippsreduksjon innen 2030.

Det legges opp til at alle sektorer skal bidra, og det legges opp til konkrete grep som medfører en omlegging av de ulike sektorene. For maritim sektor vil økt bruk av bærekraftig alternativt drivstoff være avgjørende for å nå betydelige utslippsreduksjoner.

Kommisjonen har foretatt en kort foreløpig konsekvensvurdering (Inception Impact Assessment) av initiativet. I denne legges det frem en nærmere begrunnelse for hvorfor dette initiativet må tas..

Utslippstall rapportert inn under MRV forordningen (EU) 2015/757 som ble etabert i 2015 viser at skipsfartens utslipp i EU farvann var 138 millioner tonn CO2 emissions. Dette er ca 11% av EUs  transportutslipp og 3-4 prosent av EUs totalutslipp.

Både globalt, og i EU området er det til nå svært liten bruk av bærekraftig alternativt drivstoff. Det aller meste av forbruket er tungolje og diesel. LNG står for kun 3 prosent av skipsfartens drivstoffforbruk i EU-området. Kommisjonen peker på flere barrierer for økt opptak av bærekraftig drivstoff. Mangel på infrastruktur, mangel på etterspørsel, teknologisk usikkerhet og kostnader er viktige faktorer som påpekes.

Initiativet vil legge spesielt vekt på å løse problemet ved at manglende tilbud av alternativt drivstoff medfører manglende etterspørsel, og at manglende etterspørsel medfører manglende tilbud. Uten å være spesifikk på hvilke forslag som fremmes for å stimulere til økt opptak av bærekraftig alternativt drivstoff, vises det til Alternative Fuels Infrastructure Directive (Directive 2014/94/EU), og Renewable Energy Directive (Directive (EU) 2018/2001).

Det er mange typer bærekraftig lav- og nullutslipps drivstoff, og kommisjonen legger en bred tilnærming til grunn (Biodrivsoff, elektrobasert drivstoff, hydrogen, metan, ammoniakk). Det vil bli gjort livssyklus karbonavtrykksvurderinger. Det legges også opp til økt tilbud av ladestrøm og økt tilbud og bruk av landstrøm. Kommisjonen har identifisert følgende formål som skal ligge til grunn for forslag som fremmes:

• Øke forutsigbarhet for aktører som planlegger å investere i bærekraftig alternativt drivstoff
• Øke produksjon for å redusere kostnader
• Stimulere etterspørsel
• Unngå karbonlekkasje

Det vises også til at det vil bli fremmet et forslag om å innlemme skipsfarten i EUs kvotesystem, og at man vil se på bruk av landstrøm og avgifter på drivstoff i forbindelse med revisjon av EUs energibeskatningsdirektiv.

Kommisjonens foreløpige vurderinger av konsekvenser er ikke spesifikt tallfestet på hverken positive eller negative implikasjoner. Det legges vekt på at en tidlig omstilling til null- og lavutslippskipsfart vil kunne medføre en mer økonomisk fordelaktig omstilling. Det vurderes at initiativet vil kunne gi europeiske aktører en konkurransefordel i omstillingen skipsfarten må gjennom. Det legges opp til flaggnøytrale forslag slik at man unngår karbonlekkasje. Det vurderes også at initiativet vil ha positive sysselsettingseffekter.

Initiativet forventes å ha positive miljøeffekter i form av reduserte klimagassutslipp, forbedret luftkvalitet gjennom redusert luftforurensing og redusert støy.

Det legges opp til en åpen konsultasjonsprosess med alle relevante aktører.

Merknader
Rettslige konsekvenser

Økonomiske og administrative konsekvenser

Sakkyndige instansers merknader

FuelEU Maritime ble fremlagt/orientert om på møtet i spesialutvalget for miljø den 13. januar 2021.

Vurdering

Regjeringen har de siste årene økt innsatsen for grønn skipsfart. Forsterket politikk har blant annet vært lagt frem i regjeringens handlingsplan for grønn skipsfart (2019), i handlingsplanen for infrastruktur for alternative drivstoff i transport (2019), i hydrogenstrategien (2020), i maritim melding (Meld. St. 10 (2020 –2021), og i regjeringens klimaplan for 2021-2030 (Meld. St. 13). For å nå regjeringens utslippsmål for skipsfarten er det etablert en aktiv politikk for økt bruk av null- og lavutslippsløsninger. Det er både en aktiv politikk for etablering av infrastruktur for lav- og nullutslipps drivstoff, økt utbredelse av ladestrøm og landstrøm, og det er en aktiv politikk for økt innføring av skip som bruker lav- og nullutslippsdrivstoff.

FuelEU Maritime initiativet forstås til å være i tråd med etablert norsk politikk. Det vil således være en fordel, både for norsk skipsfart og norske leverandører av lav- og nullutslippsløsninger at EU etablerer et rammeverk for økt tilbud og økte etterspørsel av bærekraftig alternativt drivstoff. Vi vil kunne ha en konkurransefordel, og et marked for norske aktører.

Andre opplysninger

Nøkkelinformasjon

Type sak	Politiske dokumenter
KOM-nr.:
Basis rettsaktnr.:

Norsk regelverk

Høringsstart:
Høringsfrist:
Frist for gjennomføring: