Revisjon av TEN-T retningslinjer

Status

Det har vært gjennomført en omfattende evaluering av retningslinjene for TEN-T, som ble fastsatt i 2013. Prosessen har gått over nærmere to år og ble ferdigstilt sommeren 2021. Et ledd i evalueringen var en åpen konsultasjon, der alle aktører og interesserte kunne bidra med synspunkter på eksisterende retningslinjer og foreslå endringer. Norge sendte inn et posisjonsnotat i konsultasjonen, som hadde frist 5.mai. Formålet med revisjoen er  å gjøre TEN-T til et bedre verktøy for å oppnå EUs Grønne giv og oppfylle målene i Mobilitetsstrategien. Det ventes at Kommisjonen vli legge fram et forslag til reviderte retningslinjer 14. desember 2021, som del av en ny Mobilitetspakke (nr. 4).

Forslag til reviderte retningslinjer vil speile ambisjoner og mål i EUs grønne giv og Mobilitetspakken. Det ventes at reviderte retninglinjer vil legge vekt på at TEN-T skal bidra til:

• Å styrke bærekrafitig transport, gjennom bedring av infrastruktur og fremme av transportløsninger med gode miljøegenskaper, som sjøtransport (inkl. vannveier), gods på jernbane og høyhastighetstog. Transportnettverket skal kunne tilby nullutslippsløsninger som er mulitmodale og med god integrasjon for hele logistikkjeden.
• Å fremme sømløs og effektiv transport som knytter folk og næringsliv i EU bedre sammen
• Å gjøre nettverket mer motstandsdyktig, mot økte påkjenninger fra klimaendringer, fra andre hendelser, enten de oppstår i naturen eller er uønskede handlinger mennesker. Styrket vedlikehold er viktig i dette.
• I større grad å være i overensstemmelse med nasjonale planer, det foreslås en styrking av styring og koordinering

Sammendrag av innhold

Kommisjonen forventes å legge fram forslag til reviderte retningslinjer for TEN-T 14. desember 2021. De eksisterende retningslinjene ble fastsatt i 2013 og er tatt inn i EØS-avtalen gjennom protokoll 31. Retningslinjene regulerer definisjoner og utstrekning av TEN-T og setter krav til standarder på infrastrukturen. TEN-T består av et kjernenett og et utvidet nettverk. For kjernenettverket skal standardkravene innfris innen 2030. For det utvidede nette skal kravene innris innen 2050. TEN-T omfatter alle transportformer og kan karakteriseres som ryggraden i EUs transportsystem. Utvikling av TEN-T er viktig for Norge, fordi vi er tjent med gode forbindelser til utlandet.

Merknader
Rettslige konsekvenser

Eksisterende retningslinjer er tatt inn i EØS-avtalen i protokoll 31.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Retningslinjene for TEN-T definerer nettets utstrekning og setter krav til utforming og standarder. Standardkravene skal innfris innen 2030 for kjernenettverket og 2050 for det utvidete nettet. Det betyr at Norge har forpliktet seg til å innfri krav og standarder innen disse fristene. Det er en unntaksbestemmelse i artikkel 39, som åpner for for søknad om unntak fra bestemmelsene dersom tiltakskostnader viser seg å være samfunnsøkonomisk ulønnsomme. Det vil likevel være viktig å kunne innfri så mange av kravene som mulig innen fristene. Det rapporteres regelmessig for status i kjernenettverkets korridorer. Norge har valgt å stå utenfor den finansielle mekanismen for TEN-T, som kalles Connecting Europe Facilities (CEF). Det innebærer at Norge ikke kan søke om EU-bidrag til prosjekter i den norske delen av TEN-T. Investeringer for å nå kravene for de norske delene av TEN-T må derfor dekkes over egne budsjetter.

Sakkyndige instansers merknader

Vurdering

I den åpne høringen ba SD om innspill fra virksomheter og etater. Dette var et godt grunnlag for posisjonsnotatet som ble sendt 5. mai 2021. Her går det fram at Norge mener TEN-T er viktig for å bidra til en effektiv flyt av varer i det indre markedet og bidrar til å styrke  europeisk konkurranseevne. Revisjonen av retningslinjene og utvikling av TEN-T er viktig for å følge opp målene satt i EUs Grønne giv og Mobilitetspakken(e). Norge støtter revisjonen for å utvikle et mer robust og bærekraftig transportsystem. Tiltakene bør være samfunnsøkonomisk lønnsomme. Tiltakene bør være teknologinøytrale og et modalt skifte (f.eks. fra veg til sjø og bane) bør ikke være et mål i seg selv. Norge foreslår å inkliudere strekningen Oslo - Stockholm i ScanMed-korridoren. Norge deler vurderingene med tanke på å styrke sikkerhet, som også inkluderer økt risiko for naturfare og andre uønsjede hendelser som truer infrastruktur og transportsystem.

Andre opplysninger

Norge fikk status som observatør i TEN-T komiteen, og deltok for første gang i desember 2019. Vi deltar med TEN-T koordinator i SD, ev av samferdselsråden. Dette er et viktig forum for meningsutveksling og informasjon. Vi er videre med i ScanMed korridor-forum, som møtes to ganger per år. Her møter også infrastruktureiere og regioner. Møtene ledes av EU-koordinator for ScanMed, Pat Cox som er tidligere irsk transportminister. Vi har også lagt vekt på posisjonsnotatet, som ble sendt inn til den åpne høringen våren 2021.

Nøkkelinformasjon

Type sak	Politiske dokumenter
KOM-nr.:
Basis rettsaktnr.:

Norsk regelverk

Høringsstart:
Høringsfrist:
Frist for gjennomføring: