Gjennomføre

I smart spesialisering er det ikke entydige skiller mellom planlegging, analyse og gjennomføring. I gjennomføringsfasen prøver man ut ulike løsninger, får ny og bedre forståelse av situasjonen og justerer så målene og retter feil på «kartet». Flere sektorer, ulike virkemidler, reguleringer og infrastruktur kan sammen bygge opp under en ønsket utvikling. Små seire kan gi positive spiraler.

Relevante spørsmål å diskutere kan være:

  • Hvilke aktiviteter og tiltak vil være mest effektive for å nå målene? Hvilke erfaringer har regionen med denne typen tiltak?
  • Hvilke aktiviteter og tiltak er lette å få i gang og kan gi raske resultater? 
  • Hvilke aktiviteter og tiltak er mer utfordrende, og hva kan være første skritt for å komme videre med disse?

Å mobilisere private investeringer

Å gjennomføre strategier for smart spesialisering innebærer for fylkeskommunen å tilby målrettet støtte til noen få initiativer som de entreprenørielle oppdagelsesprosessene har identifisert. Initiativene kan komme fra flere kanter, men en entreprenør og en investor i samarbeid med en forskningsinstitusjon er en fellesnevner for mange slike prosjekter. I neste fase kan et vellykket prosjekt få bredere virkning i regionen ved at det kommer nye konkurrenter eller underleverandører. Dernest kan det for eksempel være behov for å innrette mer utdanning, forskning og virkemidler til satsingen, slik at de befester og videreutvikler suksessen. Dette er altså en skritt-for-skritt-metode der hvert skritt innebærer å prøve og være villig til å feile. Det er en fortsettelse av den entreprenørielle oppdagelsesprosessen, ved at mulighetene og prioriteringene blir tydeligere etter hvert som ulike spor blir prøvd ut.

At entreprenørielle aktører og investorer velger å satse på å utforske nye næringsområder, er den viktigste biten. Det vil være risikofylt å gå foran på den måten, og derfor kan det være behov for ulike typer offentlig–privat samarbeid, for eksempel ved å bygge allianser med innovasjonsorienterte bedrifter eller ved å gjennomføre offentlige innkjøp.

Fylkeskommunen inntar her en aktiv rolle for å hjelpe fram spirende næringsliv. Den prioriterer å støtte opp under nye og usikre initiativer framfor å kanalisere midler til relativt trygge investeringer. Dette kan møte motbør fra eksisterende næringsliv og aktører som ikke har tro på de mulighetene som blir prøvd ut. Det må politikerne i fylket være villige til å møte.

Fylkeskommunen vil måtte samarbeide med næringsaktørene over tid og legge til rette for at den nye næringen kan bygge seg opp. Å bygge opp en ny næring er krevende prosesser som kan ta tiår. Forskningsprosjekter kan være én måte å undersøke og videreutvikle en mulighet på. Men behovet for beskyttelse av de aktørene som går foran, både i oppstarten og ved en oppskalering, kan være mer omfattende enn å gi risikoavlastende tilskudd til definerte prosjekter. Hvis for eksempel de første investeringene krever ny regulering av et område eller en offentlig infrastrukturinvestering, vil alle aktører kunne utnytte mulighetene i det øyeblikket vedtaket eller investeringen er gjort.

Offentlige innkjøp

Det offentlige kjøper varer og tjenester for nesten 480 milliarder kroner i året. Måten dette gjøres på, vil påvirke innovasjonsaktiviteten i bedriftene som leverer. Offentlige anskaffelser kan derfor fremme innovasjon på områder som er viktige for regionen.

Ved innovative offentlige innkjøp bestiller det offentlige en funksjon eller setter et mål, framfor å bestille et produkt. Det vil si at de bestiller lys istedenfor lyspærer eller ren luft istedenfor ventilasjonsanlegg. Renheten i lufta blir påvirket av både materialene i et bygg, plassering og bruk av ulike rom og mange andre forhold, i tillegg til ventilasjonsanlegget.
 
Innovative innkjøp gir derfor incitamenter til både innovasjon og samarbeid og samtidig bedre produkter og tjenester. Innkjøpsregelverket åpner flere muligheter for innovative innkjøp, selv om regelverket mot konkurransevridning er tydelig.

 

Indirekte tiltak

Fylkeskommunen kan også legge til rette for nye næringsområder gjennom mer indirekte tiltak. Eksempler på dette er:

Samordning og videreutvikling av eksisterende virkemidler

Alle regioner har tilgang til både regionale, nasjonale og internasjonale virkemidler, både direkte næringsrettede og andre virkemidler som kan virke sammen med de næringsrettede. Målrettet bruk av virkemidlene kan styrke bedrifter, entreprenører, forskningsinstitusjoner og andre aktører i regionen, eller opprette koblinger til aktører som ikke er til stede i regionen.

Fylkeskommunen kan bidra til å øke bruken av virkemidler som andre aktører tilbyr, eller endre reglene for bruken av midlene gjennom

  • bestillinger i oppdragsbrev til Innovasjon Norge, regionale forskningsfond og andre aktører som fylkeskommunen påvirker
  • rettet markedsføring til relevante målgrupper, enten ved oppsøkende virksomhet eller gjennom informasjonsarbeid
  • å endre kriterier for deltakelse i tiltak og programmer
  • å utvikle egne tiltak som kvalifiserer til bruk av virkemidlene eller legger til rette for å benytte dem
    Samtidig kan fylkeskommunen synliggjøre og ta i bruk egne virkemidler for å realisere mål og tiltak.

Allianser med utgangspunkt i nasjonale strategier og planer

Regionale mål kan være lettere å nå hvis de samtidig bygger opp under nasjonale eller internasjonale mål og prosjekter. Eksempler på slike prosjekter kan være investeringer i testfasiliteter for næringslivet, lokalisering av studietilbud, samferdselsinvesteringer og liknende.

Dette krever kjennskap til hvilke nasjonale og internasjonale strategier og planer som er særlig relevante, for eksempel for spesialiseringene eller de sterke kompetansebasene i regionen.

 

Allianser med kommunene

Kommunene har ansvaret for lokal samfunnsutvikling og vedtar kommuneplaner med både samfunnsdel og arealdisponering. De vil ha stor betydning for gjennomføringen av tiltak i en smart spesialisering-strategi. Godt samarbeid og gjensidig nyttige allianser med kommunene kan derfor fremme de strategiske målene. Enkelte spesialiseringer vil også ha tydeligere nedslagsfelt i noen deler av fylket enn i andre. Da vil samarbeid med de aktuelle kommunene være særlig relevant.

Nye utdanninger eller forskningstemaer

Forsknings- og utdanningsinstitusjoner spiller en sentral rolle i smart spesialisering. Nye studieretninger eller kurs kan understøtte utviklingen av nye nisjer og næringsområder. Forskere og forskning står sentralt både i de entreprenørielle oppdagelsesprosessene og i utviklingen av nye muligheter. Lokale eller regionale forsknings- og utdanningsinstitusjoner kan spille en viktig rolle gjennom nærhet til regionalt næringsliv, utdanningstilbud til befolkningen i regionen og samarbeid med institusjoner utenfor regionen.

Internasjonalt samarbeid

Internasjonalt samarbeid kan være alt fra å lære av andre land til å samarbeide om å utforske nye muligheter. Norge deltar i EUs rammeprogram for forskning, kulturprogrammet, studentutveksling, forskerutveksling og regionale programmer som Interreg. Norge har også bilaterale avtaler om blant annet forskning med land som India, Brasil, Kina og Sør-Afrika. Både Innovasjon Norge, Forskningsrådet og andre har nettverk og kunnskap om internasjonale markeder og muligheter.

EU-kommisjonen har initiert samarbeid mellom regioner med lignende spesialiseringer og prioriteringer innenfor energi, industriell modernisering og matproduksjon (Agri-food). Initiativene skal gi støtte til samarbeid om blant annet muliggjørende teknologier, serviceinnovasjon og ressurseffektivitet. Norge er velkommen til å delta i disse såfremt de norske regionene har relevante spesialiseringer og prioriteringer. I tillegg har flere regioner gått sammen for å fremme verdensledende klynger og klyngenettverk i nettverket Vanguard Initiative.

Når man planlegger å benytte internasjonalt samarbeid som verktøy for utvikling, kan det være nyttig å diskutere disse spørsmålene:

  • På hvilke områder kan internasjonalt samarbeid fremme regionale mål?
  • Hvilke aktører i regionen kjenner særlig godt til de internasjonale mulighetene på ulike områder?
  • Er fylkeskommunens arbeid med næringsutvikling og internasjonalt samarbeid godt koordinert i dag?
  • Hvilke kommende utlysninger i hvilke programmer kan være særlig relevante?
  • Hvilke nasjonale aktører har mulighet til å påvirke framtidige utlysninger, og på hvilke områder vil det eventuelt være til hjelp for regionen?