Oljefondet, Aftenposten og Vest-Sahara

 

Av Gro Nystuen og Ola Mestad (Etikkrådet for Statens pensjonsfond – Utland)

Oljefondet trosser både FN og norske myndigheter ved å investere i selskaper som henter ut fosfat fra Vest-Sahara, heter det på Aftenpostens forside mandag 5. oktober. Overskriften sier at Oljefondet ”investerer i okkupert område”. I de stort oppslåtte artiklene inne i avisa er det mer uklart hva saken gjelder.

For ordens skyld: Oljefondet eier aksjer i internasjonale gjødselselskaper som kjøper fosfat, ikke i selskaper som utvinner fosfat i Vest-Sahara. Ingen av kildene som avisa benytter synes å hevde at de syv gjødselselskapene har investeringer i Vest-Sahara, eller driver fosfatutvinning der. Overskriften den 5. oktober var dermed uten dekning. En del av de innhentede kommentarene til saken synes særlig å være basert på denne overskriften. I NRK Dagsnytt samme dag ble det for eksempel innledet med at oljefondet ”bryter folkeretten”.

 
Etikkrådet har vurdert virksomheten til selskaper som kjøper fosfat, inklusive fosfat som er utvunnet i Vest-Sahara. Disse selskapene har ikke selv virksomhet i Vest-Sahara, men kjøper fosfat som sannsynligvis stammer derfra. Rådets vurdering har foreløpig vært at dette ikke utgjør grunnlag for å tilrå uttrekk fra fondet. Forskjellen på disse sakene og saken med oljeselskapet KerrMcGee som ble utelukket i 2005, var at Kerr-McGee selv sto for letevirksomhet på Vest-Saharas kontinentalsokkel. Det kan se ut som det er større avstand mellom de uetiske handlingene og selskapene når det gjelder kjøp av fosfat fra Vest-Sahara. Hvis man systematisk skal utelukke ikke bare selskaper som selv bedriver uetisk virksomhet, men også selskaper som handler med dem, legger dette føringer som det er vanskelig å overskue konsekvensene av.

 
Det viktige spørsmålet er om de omtalte gjødselselskapene er involvert i Marokkos utnyttning av fosfatressursene på en grovt uetisk måte. Generalsekretær i Flyktningehjelpen, Elisabeth Rasmusson, blir i Aftenposten sitert på at det er et ”langsiktig strategisk samarbeid mellom disse store konsernene og det marokkanske statsselskapet”. De omtalte selskapene er altså ikke alminnelige fosfat-oppkjøpere. I den grad dette er tilfellet vil det være riktig å vurdere selskapenes virksomhet opp mot fondets etiske retningslinjer.

 
Etikkrådet overvåker kontinuerlig alle selskapene i fondets portefølje. Det skjer bl.a. gjennom daglig elektronisk overvåking av sentrale nyhetsnettsteder foretatt av et konsulentselskap og med oppfølgende undersøkelser ved sekretariatet og eksterne konsulenter. I mange saker finner rådet at det ikke er i tråd med retningslinjene å tilrå utelukkelse. I slike tilfeller blir det ikke offentliggjort noe om disse selskapene eller de vurderingene som gjøres i den forbindelse. Offentliggjøring av slike vurderinger ville kunne være en stor omdømmebelastning for selskaper som ikke har opptrådt i strid med de etiske retningslinjene. Det er heller ikke Etikkrådets oppgave å ”frikjenne” selskaper som driver virksomhet som godt kan sies å være kritikkverdig, uten at terskelen for uttrekk fra fondet dermed er overskredet.

 
Derimot legger de etiske retningslinjene opp til full åpenhet om rådets vurdering av selskaper der hvor Etikkrådet gir en anbefaling, enten Finansdepartementet velger å følge denne eller ikke. Fram til offentliggjøringstidspunktet er Etikkrådet avskåret fra å gi spesifikke kommentarer om enkeltselskaper. Vi kan derfor i denne sammenheng ikke kommentere de omtalte gjødselselskapene ytterligere.