Historikk

Miljøfondet
Miljøfondet ble opprettet 1. januar 2001. Fondet var en del av Statens petroleumsfond og ble forvaltet av Norges Bank. De første midlene, tilsvarende 1 mrd. kroner, ble tilført fondet 31. januar 2001. Miljøfondet ble tilført ytterligere 1 mrd. kroner etter at regjeringen Bondevik II tiltrådte høsten 2001. Fondet ble innlemmet i Petroleumsfondets ordinære portefølje 1. desember 2004.

Fondets investeringer var utelukkende i egenkapitalinstrumenter (aksjer) i 22 utviklede markeder i Europa, Amerika og Asia/Oceania. Fondet kunne investeres i selskaper som var antatt å ha liten negativ innflytelse på miljøet, samt i selskaper som oppfylte gitte krav til miljørapportering og sertifisering. Miljøkravene var basert på analyser fra det britiske konsulentselskapet Ethical Investment Research Service (EIRiS).

Miljøfondet omfattet om lag 80 pst. av markedsverdien til selskapene som da var med i FTSE-indeksene i de aktuelle landene.

Ved opprettelsen ble det lagt til grunn at fondet skulle evalueres etter tre år og evalueringen ble lagt fram i Revidert nasjonalbudsjett 2004. Finansdepartementet konkluderte der med at en ikke ville videreføre prøveordningen med et eget miljøfond som en delportefølje av Petroleumsfondet, når det ble etablert etiske retningslinjer, der også miljøhensyn inngår, for hele fondet.

Uttrekksmekanismen og Folkerettsrådet
I Revidert nasjonalbudsjett 2001 gikk regjeringen Stoltenberg inn for å innføre uttrekksmekanismen for å sikre at fondets investeringer ikke var strid med Norges folkerettslige forpliktelser.

Uttrekksmekanismen ble opprettet i september 2001 og ble samtidig nedfelt i forskriften for forvaltningen av Statens petroleumsfond. Det ble opprettet et sakkyndig råd (Petroleumsfondets folkerettsråd) som etter anmodning fra Finansdepartementet skulle vurdere om plassering av Petroleumsfondets midler i finansielle instrumenter utstedt av nærmere angitte utstedere, kunne være i strid med Norges folkerettslige forpliktelser.

Norges folkerettslige forpliktelser følger blant annet av bestemmelsene i konvensjoner Norge er part i. Bare ett selskap ble utelukket etter anbefaling fra Petroleumsfondets folkerettsråd. Bakgrunnen var produksjon av antipersonell landminer. Rådet kom til at slike investeringer kunne være i strid med Norges folkerettslige forpliktelser fordi antipersonellminekonvensjonen ikke bare forbyr produksjon, bruk, lagring etc. av slike våpen, men også enhver form for medvirkning til dette.

Basert på innstilling fra Folkerettsrådet utelukket Finansdepartementet 26. april 2002 selskapet Singapore Technologies Engineering fra Petroleumsfondets investeringsmuligheter.

Innføring av etiske retningslinjer for Petroleumsfondet høsten 2004 medførte bl.a. at uttrekksmekanismen ble utvidet og at Folkerettsrådet ble erstattet av Petroleumsfondets etiske råd.

Les mer om Folkerettsrådets tilrådninger

Til toppen