Gjeldsinformasjonsloven

Den store og økende forbruksgjelden blant nordmenn er bekymringsfull. Høy gjeld kan skape en rekke problemer for den det gjelder. Nå tilbys finansforetak en løsning som skal hjelpe dem til å gjøre en mer korrekt kredittvurdering av dem som søker usikret forbrukskreditt.

I dag er det enkelt å skaffe seg forbrukskreditt, ikke bare fra én långiver, men fra flere. Årsaken er at de ulike långiverne ikke vet hvor mye forbruksgjeld kunden har fra før. Dermed er det vanskelig å gjøre en korrekt kredittvurdering, og kunden får kanskje innvilget et større lån enn det som er forsvarlig – og den totale gjeldsbyrden blir større enn kunden kan betjene.

Gjennom den nye gjeldsinformasjonsloven åpnes det for en løsning som bidrar til at banker og andre finansforetak kan foreta mer korrekte kredittvurderinger, slik at forbrukslån og annen kreditt ikke gis til personer som kan få problemer med tilbakebetalingen.

Oversikt over forbruksgjeld
Gjeldsinformasjonsloven åpner for at private aktører kan få konsesjon til å etablere gjeldsinformasjonsforetak. Bransjen selv skal kunne velge den teknologiske løsningen som er mest praktisk og kostnadseffektiv. Det har vært vektlagt å få på plass en fremtidsrettet ordning som åpner for at både tradisjonelle dataregistre og andre teknologiske løsninger kan brukes. Siden det kan komme andre løsninger enn et register, brukes betegnelsen gjeldsinformasjonsforetak.

Finansforetak får mulighet til å sjekke hvor mye kreditt og forbruksgjeld en ny lånesøker allerede har. Da kan de gjøre en bedre kredittvurdering av kunden. Ordningen er begrenset til usikret forbrukskreditt. Grunnen til denne begrensningen er at forbruksgjeld ikke finnes i noe annet register, og det er denne typen gjeld som først og fremst skaper problemer. 


Kostbart for hele samfunnet
Forbruksgjelden i Norge er ifølge tall fra Finanstilsynet nå over 100 milliarder kroner, og veksten i slik gjeld har de senere årene tatt seg markant opp. Det er særlig unge som får problemer med forbruksgjeld. Resultatet av gjeldsproblemer kan bli ødelagt privatøkonomi, ødelagte familier og helseproblemer.

Det offentlige bruker store summer på å avhjelpe problemet. Kostnadene knyttet til behandling av gjeldsordningssaker er på om lag 120 millioner kroner per år. I tillegg påfører det finansinstitusjonene et årlig tap på omkring én milliard kroner bare i gjeldsordningssaker. Dette er tap forbrukerne til sist må betale gjennom økte renter.

Loven om gjeldsinformasjon trådte i kraft 1. november 2017. Det tas sikte på at ordningen skal være i gang i 2018.