Domstolar, konfliktråd og forliksråd
Artikkel | Sist oppdatert: 20.08.2026 | Justis- og beredskapsdepartementet
Domstolar, konfliktråd og forliksråd er hovudinstitusjonar i det norske rettssystemet. Både konfliktråd og forliksråd søkjer å løyse saker gjennom mekling, slik at det ikkje er naudsynt å fremje sakene for ein domstol.
Dei allmenne domstolane
Den dømmande makta i Noreg består av dei allmenne domstolane og enkelte særdomstolar, som jordskifteretten. Dei allmenne domstolane er Høgsterett, lagmannsrettane og tingrettane. Ansvaret for den sentrale administrasjonen av dei allmenne domstolane og jordskifteretten ligg til Domstoladministrasjonen, som er eit uavhengig forvaltningsorgan.
Dei allmenne domstolane behandlar straffesaker, tvistar og andre sivile saker. I tillegg har domstolane fleire andre oppgåver, som å utføre stadfesting av dokument som notarius publicus.
Domstolane utøver ein kontrollfunksjon overfor dei andre statsmaktene ved at domstolane prøver om lover er innanfor Grunnlova sine grenser og om vedtak gjort i offentleg forvaltning er lovlege og.
Tingretten er første instans i dei fleste saker i domstolane. Avgjerder frå tingretten kan klagast inn for lagmannsretten gjennom anke.
Høgsterett er den øvste domstolen i Noreg, og «dømmer i siste instans», som det står i Grunnlova paragraf 88. Høgsterett skal sørgje for rettsleg einskap og hjelpe til avklaring der rettstilstanden er uklar. Behandlinga av saker som reiser spørsmål med prinsipiell verdi står sentralt i Høgsterett sitt arbeid.
Jordskifteretten
Jordskifteretten er ein særdomstol i første instans som har oppgåver forankra i jordskiftelova. Jordskifteretten løyser tvistar knytte til fast eigedom og rettar til faste eigedomar. Avgjerder frå jordskifteretten kan ankast til lagmannsretten
Den europeiske menneskerettsdomstolen
Her kan borgarane i Europa prøve saka si dersom dei meiner at den heimslege domstolen har fatta ei avgjerd som er i strid med Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK). Domstolen i Strasbourg kan avgjere klager med bindande verknad for statane. Medlemsstatar kan også klage andre statar inn for domstolen.
Konfliktråd
Konfliktrådet er eit statleg konfliktløysingsorgan. Konfliktrådet legg til rette for eit møte der partane sjølve – og andre som er råka av eit lovbrot eller ein konflikt – i fellesskap fastset korleis verknadane skal handterast. Dette heiter gjenopprettande prosess.
Konfliktrådet behandlar sivile saker mellom private partar og saker mellom fornærma og gjerningsperson der ei kriminell handling har funne stad. Møte i konfliktråd vert leia av ein upartisk meklar. Konfliktrådsbehandling er gratis og tilgjengeleg i heile landet. Det er 22 konfliktråd og ca. 550 meklarar – som bistår slik at dei som møtast får innsikt i kvarandre sine handlingar, synspunkt, følelsar og kan stille spørsmål.
Konfliktrådet gjennomfører og dei strafferettslege reaksjonane ungdomsstraff og ungdomsoppfølging. Målgruppa er unge lovbrytarar mellom 15 og 18 år som har gjort ei eller fleire alvorlege kriminelle handlingar. Dette er ein tredelt straffeaksjon. Først eit ungdomsstormøte der lovbrytaren møter dei som er ramma av den kriminelle handlinga, dersom dei som er råka ønsker det. Så vert det sett opp ein skreddarsydd ungdomsplan med krav ungdomen må innfri – og til sist blir det etablert eit team av personar som skal følgje opp ungdommen i ein avgrensa periode.
Alle kan ta kontakt med sitt konfliktråd for hjelp og rettleiing. Same kvar i landet ein bur skal innbyggjarane ha det same konfliktrådstilbodet og med same høge kvalitet.
Sekretariatet for konfliktråda, som er underlagt Justis- og beredskapsdepartementet, er administrativt og fagleg ansvarleg for konfliktråda.
Forliksråd
Dei fleste sivile saker skal behandlast i forliksrådet, som er det lågaste leddet i domstolsstrukturen. Forliksrådet behandlar ikkje straffesaker. Forliksråda meklar mellom partane og i mange saker kan dei også avgje dom.
Dommar eller andre avgjerder frå forliksråda kan bringast inn for tingretten ved stemning eller anke. Den sentrale administrasjonen av forliksråda er Justis- og beredskapsdepartementets ansvar, mens politiet har ansvar for sekretariatet.