Om forliksrådet

Forliksrådet er det laveste leddet i rettssystemet for sivile saker og er en meklingsinstitusjon med begrenset domsmyndighet. Hovedoppgaven til forliksrådet er å legge til rette for at partene ved mekling eller dom får løst saken enkelt, hurtig og billig.

Hovedreglene om behandlingen i forliksrådet fremgår av kapittel 6 i Lov om mekling og rettergang i sivile saker (tvisteloven).

Både forlik og dom i forliksrådet har rettsvirkning og kan eventuelt tvangsfullbyrdes hos namsmannen. Krav som er uimotsagt fra debitor kan etter 1. januar 2006 bringes direkte inn for namsmannen for inndrivelse.

Alle kommuner har et forliksråd bestående av tre lekfolk og like mange varamedlemmer. Det er kommunestyret i den enkelte kommune som velger forliksrådsmedlemmene. Forliksrådsmedlemmene velges blant kommunenes innbyggere for fire år om gangen. Noen kommuner har felles forliksråd med en eller flere nabokommuner.

Forliksrådets sekretariatsoppgaver ivaretas av politiet som en sivil oppgave. I lensmannsdistrikt er lensmannen sekretær, i politidistrikt er det politistasjonssjefen og i namsfogddistrikt er det namsfogden som utfører sekretariatsoppgavene.

Hvilke saker behandles i forliksrådet?

Sivile rettstvister skal som hovedregel behandles av forliksrådet før de eventuelt kan fremmes for tingretten. Det er likevel en del saker som ikke behandles i forliksrådet. De viktigste unntakene er:

  • familiesaker, unntatt saker som bare gjelder det økonomiske oppgjøret ved samlivsbrudd eller deler av reisekostnader ved samvær
  • saker om patenter, varemerker o.l.
  • saker mot offentlig myndighet, institusjon eller tjenestemann om forhold som ikke er av utelukkende privatrettslig art
  • saker om gyldigheten av en voldgiftsdom eller et rettsforlik
  • saker avgjort av en nemnd når det er bestemt ved lov at nemndas vedtak er bindende for partene hvis saken ikke bringes inn for domstolene. Dette vil typisk være saker som er avgjort i Forbrukertvistutvalget.

Det er også en del saker der partene kan unnlate å benytte forliksrådet. De viktigste tilfellene er når:

  • tvistesummen er minst kr 125 000, og begge parter har vært bistått av advokat
  • utenrettslig mekling er gjennomført etter reglene i tvisteloven
  • tvisten er blitt realitetsbehandlet i klage- eller reklamasjonsnemnd etter samtykke fra den annen part eller i en slik nemnd som er offentlig godkjent etter særskilt lovbestemmelse, f. eks. Bankklagenemnda og Forsikringsskadenemnda.

Forliksrådet nyttes til tvisteløsning i mange saker. Det kan f.eks. dreie seg om kjøpstvister, erstatningskrav, nabotvister, tvister i forretningsforhold o.a.

Hvordan inngi forliksklage?

Før en sak bringes inn for forliksrådet, skal parten skriftlig varsle den det er aktuelt å reise sak mot. Varslet skal opplyse om det krav som kan bli fremmet, og grunnlaget for det slik at motparten skal kunne ta stilling til det. Ved pengekrav må beløpet angis.

En forliksklage behandles vanligvis av forliksrådet i den kommune der klagemotparten bor eller har forretningssted. Det stilles ikke krav om å bruke advokat. Det er en fordel at forliksklagen inngis skriftlig, men det er også adgang til å fremsette den muntlig ved personlig fremmøte. Du finner mer informasjon om hvordan du går frem på https://www.politiet.no/tjenester/namsmann-og-forliksrad/forliksradet

Partenes møteplikt

Forliksrådet innkaller partene til møte til behandling av saken. En part med alminnelig verneting i kommunen eller en nabokommune har plikt til å møte personlig eller ved stedfortreder, hvis parten ikke har gyldig fravær. Fysiske personer har alminnelig verneting der de har bopel. Virksomheter registrert i Foretaksregisteret har alminnelig verneting på det sted virksomhetens hovedkontor ifølge registreringen ligger. I stedet for parten kan en av de ansatte møte som stedfortreder, når saken gjelder partens personlig drevne næringsvirksomhet.

Prosessfullmektig og møtefullmektig

En part som ikke har plikt til å møte personlig kan møte ved en prosessfullmektig. Hvis man velger å bruke prosessfullmektig, må motparten og forliksrådet varsles senest én uke før møtet. Som prosessfullmektig kan partene for eksempel bruke advokat og autorisert advokatfullmektig, inkassobevillingshaver med inkassooppdrag for saken, ansatt eller annen person med tilknytning til næringsvirksomhet saken gjelder, ektefelle eller samboer, slektning i rett opp- eller nedstigende linje eller søsken.

En part kan også benytte et medlem av utvalget av faste møtefullmektiger. Det er opprettet et slikt utvalg av faste møtefullmektiger for forliksrådet i hver kommune. Informasjon om medlemmene i dette utvalget finnes hos forliksrådets sekretariat. Møtefullmektig i forliksrådet er omtalt i lov om mekling og rettergang i sivile tvister (tvisteloven) 17. juni 2005 § 6-7 sjette ledd, og forskrift til tvisteloven (tvistelovforskriften) 21. desember 2007 § 3.

Møtefullmektigene oppnevnes av kommunen for inntil fire år av gangen. Som et minimum skal det være tre medlemmer i utvalget, men antallet medlemmer må tilpasses saksmengden i forliksrådet og kommunens innbyggertall. Det er også adgang til at flere kommuner går sammen om et felles møtefullmektigutvalg. En møtefullmektig behøver ikke være bosatt i kommunen. Møtefullmektigen skal ha en skriftlig møtefullmakt av parten som legges frem for forliksrådet. Godtgjørelse til møtefullmektig er regulert i forskrift til tvisteloven (tvistelovforskriften).

Avvisning og fraværsdom

Dersom klageren uteblir uten at det er grunn til å tro at det foreligger gyldig forfall, avvises saken. Er det klagemotparten som uteblir, avsies fraværsdom hvis vilkårene er oppfylt. Saken utsettes hvis vilkårene for avvisning eller fraværsdom ikke er oppfylt, med mindre møtende part krever behandlingen innstilt.

Les mer om rettsmøte på politi.no

Forliksmekling og domsforhandling

Når partene møter i forliksrådet, blir det først forsøkt mekling. Møtet bør holdes innen tre måneder etter inngitt klage. Partene oppfordres i møteinnkallingen til å sende kopi av eventuelle nye dokumenter til forliksrådet og motparten innen én uke før møtet.

Forliksrådets møter er offentlige i den utstrekning det er bestemt etter reglene i domstolloven. Dersom partene har erklært at de ikke ønsker dom i forliksrådet, kan meklingen gjennomføres for lukkede dører hvis begge parter ber om det. Kommer forlik i stand, blir det satt opp en forliksavtale ("rettsforlik"). Forliket underskrives både av partene og forliksrådsmedlemmene, og saken avsluttes med dette. Partene og allmennheten har rett til innsyn i forliksrådets saksdokumenter i den utstrekning det følger av tvistelovens regler om offentlighet og innsynsrett.

Kommer forlik ikke i stand, kan forliksrådet avsi dom hvis begge parter samtykker. Gjelder saken formuesverdier med tvistesum under kr 125 000, kan forliksrådet avsi dom når én av partene ber om det. Domsforhandlingene skjer som regel i samme møte. Etter begjæring fra klageren kan forliksrådet dessuten avsi dom hvis vilkårene for fraværsdom er oppfylt, eller klagemotparten i sak om pengekrav ikke gjør gjeldende annet enn manglende betalingsevne eller andre åpenbart uholdbare innsigelser.

Etter at tilsvar er mottatt, kan forliksrådet innstille behandlingen dersom det er lite sannsynlig at saken vil egne seg for videre behandling i forliksrådet. Videre innstilles saken etter forgjeves mekling dersom forliksrådet ikke vil avsi dom. Når en sak er innstilt i forliksrådet kan den bringes inn for tingretten ved stevning.

Rettsmidler mot forliksrådets avgjørelser

Dommer av forliksrådet, herunder fraværsdommer, kan overprøves ved søksmål for tingretten. Fristen for stevning er én måned.

Les mer om forliksrådets avgjørelser på politi.no

Det kan ikke begjæres oppfriskning mot feil i forliksrådet. Dersom klagemotparten har ugyldig fravær, og fraværsdom avsies, må denne eventuelt angripes ved stevning til tingretten.

Hva koster forliksrådsbehandlingen?

Den som ønsker å få en sak behandlet i forliksrådet, må betale et rettsgebyr. I 2018 utgjør gebyret 1130 kroner. Den som taper saken blir som regel dømt til å betale sakens kostnader. Dette kan i tillegg til gebyret være blant annet reiseutgifter for parter med personlig møteplikt og et beløp inntil halvt rettsgebyr for utgifter til møte for parter uten personlig møteplikt.

Videre kan erstatning for sakskostnader i forliksrådet omfatte et beløp inntil fire ganger rettsgebyret for rettshjelp ved forliksklage eller tilsvar og saksforberedelse ellers, men inntil rettsgebyret dersom klageren i tillegg krever erstatning for kostnader ved utenrettslig inndriving.

Mer informasjon:

Til toppen