Arktisk råd

Arktisk råd er det eneste sirkumpolare politiske samarbeidsorgan på regjeringsnivå. Her møtes de åtte arktiske statene og representanter for urfolk for drøfting av saker av felles interesse. Rådets mandat er å bidra til bærekraftig utvikling og beskyttelse av miljøet i Arktis.

Det faglige arbeidet i Arktisk har råd blitt betydelig styrket gjennom årene. Arktisk råd har presentert rapporter, blant annet om klimaendringer i Arktis, som har gitt viktige bidrag til det internasjonale klimaarbeidet. Rådets internasjonale innflytelse og betydning har økt sterkt de senere årene. Arktisk råd fikk sitt eget administrative sekretariat i 2013. Sekretariatet ligger i Tromsø. 

Endringene i Arktis fører med seg både utfordringer og muligheter. Som følge av et varmere Arktis blir havisens utbredelse mindre deler av året. Dette åpner muligheter for ny økonomisk aktivitet som skipsfart og utvinning av olje og gass. Det er viktig å finne rett balanse mellom å utnytte de nye mulighetene og hensynet til miljøet i Arktis. Dette dreier seg også om hvordan vi skal tilpasse oss de klimaendringene som allerede skjer, på en bærekraftig måte, samtidig som utslippene av klimagasser må reduseres. Disse problemstillingene er høyt på agendaen i Arktisk råd.

Formannskapet i rådet rullerer blant de åtte medlemslandene og varer normalt i to år. Norge hadde sist formannskapet i perioden 2007-2009. Det er Ministermøtet som vedtar programmene og prosjektene som skal gjennomføres i regi av Arktisk råd. Ministermøtet avholdes annethvert år. I perioden mellom ministermøtene avholdes det møter mellom ledende embetsmenn (Senior Arctic Officials, SAO). Selve arbeidet foregår i seks arbeidsgrupper som dekker følgende programområder:

  • Handlingsprogram mot forurensing i Arktis
  • Overvåkning av det arktiske miljø
  • Bevaring av arktisk fauna og flora
  • Beredskap mot akutt forurensning 
  • Beskyttelse av det marine miljø 
  • Bærekraftig utvikling

Arbeidet i Arktisk råd har gitt håndfaste resultater. Fra den tiden da rådet ble opprettet, har forurensning vært et viktig tema. Hovedoppgaven i det første tiåret av det arktiske samarbeidet bestod i bekjempelse av forurensing i nord. Til tross for at Arktis ligger langt fra større industriområder, ble det funnet uakseptabelt høye nivåer av flere miljøgifter og tungmetaller brakt med luft- og havstrømmer fra områder lenger sør. Dette er fortsatt en stor utfordring.

Klimaendring ble hovedsaken det andre tiåret i det arktiske samarbeidet. Omfattende studier i regi av Arktisk råd slo fast at det som observeres i Arktis, er de første signaler om det som også vil ramme verden for øvrig. Det viktigste vi kan gjøre for å bremse endringene i Arktis er å redusere de globale utslippene av CO2. Det er anslått at opptil 40 % av oppvarmingen i nord kan komme fra såkalte kortlivede klimadrivere. Tiltak mot slike kortlivede klimadrivere vil raskt kunne merkes og er en prioritert oppgave for Arktisk råd. Økt kunnskap om konsekvensene av forsuring av havet er også sentralt i rådets arbeid.

I den senere tid har Arktisk råd - i tillegg til å håndtere forurensning og klimaendringer - også rettet oppmerksomheten mot hvordan samfunnet kan tilpasse seg endringene som finner sted. Tilrettelegging for næringslivsvirksomhet har også fått økt betydning i rådet. Dette gjenspeiler seg blant annet i at Arktisk råd høsten 2014 tok initiativ til å opprette Arctic Economic Council (AEC). Formålet med AEC er å lage et rammeverk for dialog mellom Arktisk råd og næringslivsaktører i Arktis for å bidra til sette økonomisk utvikling høyere på agendaen i det arktiske samarbeidet.

Arktisk råd er ikke et folkerettslig forpliktende samarbeid, men et råd i ordets bokstavelige forstand. De arktiske statene har imidlertid ved to anledninger benyttet Arktisk råd som en arena for å ta initiativ til bindende avtaler. Den første avtalen undertegnet medlemsstatene i 2011. Avtalen etablerer et forpliktende rammeverk for samarbeid mellom medlemsstatene i Arktisk råd om søk og redning. På ministermøtet i 2013 undertegnet de arktiske statene en forpliktende avtale om beredskapssamarbeid ved oljesøl.  

Arktisk råds internasjonale betydning har økt den senere tiden. For Norge er samarbeidet med observatørene i Arktisk råd viktig. Samarbeidet med land utenfor Arktisk bidrar til økt forståelse for de endringene som skjer i Arktis og gir samtidig innsikt i et regionalt samarbeid der respekt for havretten legger rammene for et politisk samarbeid på et bredt spekter av områder. I tillegg nyter Arktisk råd godt av kunnskapen og kompetansen som observatørene bidrar med i et faglige arbeidet i Arktisk råd. Norge har opprettet dialogforumet Arctic Frontiers Plus for å ytterligere styrke dialogen mellom medlemstatene, urfolkorganisasjonen og observatørene i Arktisk råd.