Om Barentssamarbeidet

Barentssamarbeidet ble etablert gjennom Kirkenes-erklæringen i 1993 og utgjør en bærebjelke i det regionale samarbeidet i nord.

Barentssamarbeidet har gitt et politisk rammeverk for samarbeid med Russland og har bidratt til normalisering og økt tillit på tvers av gamle skillelinjer i nord etter oppløsningen av Sovjetunionen. En ny Kirkenes-erklæring ble vedtatt under 20-årsmarkeringen i 2013.

På Barentstoppmøtet 3.-4. juni 2013 i Kirkenes deltok statsministrene fra Norge, Russland, Finland og Island, Europakommisjonens visepresident, utenriksministrene fra Sverige og Danmark, sammen med representanter på regionalt nivå, urfolk og ungdom. Foto: Kilian Munch.
På barentstoppmøtet 3.-4. juni 2013 i Kirkenes deltok statsministrene fra Norge, Russland, Finland og Island, Europakommisjonens visepresident, utenriksministrene fra Sverige og Danmark, sammen med representanter på regionalt nivå, urfolk og ungdom. Foto: Kilian Munch. 

Barentsregionen

Barentsregionen dekker et område på 1,75 millioner kvadratkilometer (drøyt fem ganger så stort som Fastlands-Norge) og har i overkant av fem millioner innbyggere, inkludert flere urfolksgrupper.

Tretten fylker og andre regionale enheter utgjør Barentsregionen og er representert i Regionrådet:

  • Nordland og Troms og Finnmark i Norge
  • Västerbotten og Norrbotten i Sverige
  • Lapland, Oulu, Norra Karelen og Kainuu i Finland
  • Murmansk, Karelen, Arkhangelsk, Komi og Nenets i Russland  
Oversikt over barentsområdet. Ill.: Arctic Centre, University of Lapland
Oversikt over barentsområdet. Foto: Arctic Centre, University of Lapland

Barentsregionen er rik på naturressurser, særlig skog, mineraler, olje, gass og fisk. Regionen har i tillegg et variert næringsliv og en rekke kunnskapsinstitusjoner. Store avstander, spredt befolkning og utfordrende klima utgjør imidlertid utfordringer for både folk og myndigheter. Det godt etablerte folk-til-folk-samarbeidet er derfor av stor betydning. Barentssamarbeidet bidrar til dialog om – og håndtering av felles utfordringer og muligheter i regionen.

Barentssamarbeidet foregår på to politiske nivåer: et mellomstatlig nivå som ledes av Barentsrådet, og et interregionalt nivå som ledes av Regionrådet. Samhandlingen mellom det mellomstatlige og det interregionale nivået er Barentssamarbeidets styrke.  

Barentsrådet

Barentsrådet (Barents Euro-Arctic Council – Beac) er forumet for mellomstatlig samarbeid når det gjelder spørsmål knyttet til Barentsregionen. Medlemmer i Barentsrådet er Danmark, Finland, Island, Norge, Russland, Sverige og EU-kommisjonen. Ni land har observatørstatus. Formannskapet roterer på toårs basis mellom Finland, Norge, Russland og Sverige. Beac møtes på utenriksministernivå ved slutten av hvert Beac-formannskap, hvor formannskapet overrekkes til det neste landet i rekken.

Norge innehadde formannskapet i Barentsrådet for første gang i perioden 2011-2013. Det norske formannskapet hadde tre hovedprioriteringer: bærekraftig økonomisk og industriell utvikling, kunnskapsbasert miljø- og klimavennlig utvikling samt videreføring av folk til folk samarbeidet.

Fra 2019-2021 innehar Norge igjen formannskapet. Norges hovedfokus har vært på å legge til rette for å bevare en sterk og livskraftig Barentsregion med helse, folk-til-folk og kunnskap som de viktigste satsingsområdene. I tråd med nordområdepolitikken for øvrig har det norske formannskapet også lagt vekt på godt samarbeid med fylkene i nord og Sametinget.

Finland overtar formannskapet fra oktober 2021.  

Regionrådet

Regionrådet (Barents Regional Council – BRC) består av representanter for de 13 regionale enhetene som utgjør Barentsregionen samt representanter for de tre urfolkene i regionen: samer, nenetsere og vepsere. Finnmark hadde formannskapet fra 2017-2019 og Västerbotten har formannskapet fra 2019-2021. Nenets tar over i 2021.

Sekretariatene

Det internasjonale barentssekretariatet (IBS) i Kirkenes ble etablert i 2008. Sekretariatet koordinerer aktiviteter under Barentsrådet, Regionrådet og arbeidsgruppene samt, og har et nettbasert arkiv som inneholder referater fra alle møter i Regionrådet og Barentsrådet. Det norske Barentssekretariatet i Kirkenes er et interkommunalt selskap eid av de to nordligste fylkeskommunene og forvalter prosjektmidler til det grenseregionale samarbeidet med Russland som årlig tildeles fra Utenriksdepartementet.   

Arbeidsgruppene

Størstedelen av det praktiske arbeidet i Barentssamarbeidet gjøres i arbeidsgruppene, og en viktig oppgave for formannskapet er å støtte og stimulere dette arbeidet. Det finnes mellomstatlige, regionale og blandede arbeidsgrupper. Arbeidsgruppen for urfolksspørsmål har en rådgivende funksjon overfor Barentsrådet og Regionrådet.

De konkrete oppgavene er å styrke og fremme regionalt samarbeid over et bredt spekter av tema som inkluderer næringsliv, miljø, samferdsel og kommunikasjon, utdanning og forsking, helse, kultur, urfolk, redningssamarbeid, ungdomsspørsmål m.m.    

Ny Kirkenes-erklæring

20-årsdagen for Barentssamarbeidet ble markert med et statsministermøte i Kirkenes 3. og 4. juni 2013. Blant deltakerne var statsminister Stoltenberg, Finlands statsminister Katainen, Islands statsminister Gunnlaugsson, Russlands statsminister Medvedev og EUs visepresident Kallas. Videre deltok utenriksminister Bildt fra Sverige, utenriksminister Søvndal fra Danmark, medlemmer av Regionrådet, observatørlandene samt urfolks- og ungdomsrepresentanter i markeringen.  

Under møtet ble en ny Kirkenes-erklæring vedtatt. Denne sier noe om hva som er oppnådd etter 20 års samarbeid og setter nye mål for samarbeidet i de kommende tiårene. Samarbeidet som finnes på tvers av grensene i Barentsregionen er et eksempel på det praktiske samarbeidet Norge har med Russland i nord om saker som er i vår nasjonale interesse. Norge vil så langt som mulig bevare det regionale samarbeidet i nord tross endrede politisk forhold etter Russlands folkerettsbrudd i Ukraina og en mer selvhevdende russisk fremferd generelt.