Barentssamarbeidet

Barentssamarbeidet ble etablert gjennom Kirkenes-erklæringen i 1993 og utgjør en bærebjelke i det regionale samarbeidet i nord.

Barentssamarbeidet har gitt et politisk rammeverk for samarbeid med Russland og har bidratt til normalisering og økt tillit på tvers av gamle skillelinjer i nord etter oppløsningen av Sovjetunionen. En ny Kirkenes-erklæring ble vedtatt i 2013.

På Barentstoppmøtet 3.-4. juni 2013 i Kirkenes deltok statsministrene fra Norge, Russland, Finland og Island, Europakommisjonens visepresident, utenriksministrene fra Sverige og Danmark, sammen med representanter på regionalt nivå, urfolk og ungdom. Foto: Kilian Munch.
På Barentstoppmøtet 3.-4. juni 2013 i Kirkenes deltok statsministrene fra Norge, Russland, Finland og Island, Europakommisjonens visepresident, utenriksministrene fra Sverige og Danmark, sammen med representanter på regionalt nivå, urfolk og ungdom. Foto: Kilian Munch. 

Barentsregionen

Barentsregionen har nesten 6 millioner innbyggere og dekker et område på 1,75 millioner kvadratkilometer (drøyt fem ganger så stort som fastlands-Norge).

Tretten fylker og andre regionale enheter utgjør Barentsregionen og er representert i Regionrådet:

  • Nordland, Troms og Finnmark i Norge
  • Västerbotten og Norrbotten i Sverige
  • Lapland, Oulu og Kainuu i Finland
  • Murmansk, Karelen, Arkhangelsk, Komi og Nenets i Russland  

Barentsregionen er rik på naturressurser, særlig skog, mineraler, olje, gass og fisk. I tillegg har regionen et variert næringsliv, høgskoler og universiteter. Store avstander, spredt befolkning og vanskelig klima utgjør imidlertid store utfordringer for folk og myndigheter.

Barentsregionen påkaller stadig større internasjonal oppmerksomhet, både på grunn av klimaendringer og de store forekomstene av fornybare og ikke-fornybare ressurser. En utfordring er derfor å løfte næringslivssamarbeidet til et nytt nivå samtidig som man holder fast ved det godt etablerte folk-til-folk samarbeidet. I tillegg er det helt avgjørende at de lovende utsiktene til økt mineralutvinning på land og olje- og gassutvinning til sjøs ikke legger for stort press på sårbare naturområder. Videre er det viktig å sikre urfolks rettigheter i forhold til ny utvinningsbasert industri.

Barentssamarbeidet foregår på to politiske nivåer: et mellomstatlig nivå som ledes av Barentsrådet, og et interregionalt nivå som ledes av Regionrådet. Samhandlingen mellom det mellomstatlige og det interregionale nivået er et av Barentssamarbeidets særtrekk og styrke.  

Barentsrådet

Medlemmer i Barentsrådet (Barents Euro-Arctic Council – BEAC) er Danmark, Finland, Island, Norge, Russland, Sverige og EU-kommisjonen. Ni land har observatørstatus. Formannskapet roterer på toårs basis mellom Finland, Norge, Russland og Sverige.

Norge innehadde formannskapet i Barentsrådet i perioden 2011-2013. Det norske formannskapet hadde tre hovedprioriteringer: bærekraftig økonomisk og industriell utvikling, kunnskapsbasert miljø- og klimavennlig utvikling samt videreføring av folk til folk samarbeidet. Under det norske formannskapet ble det lagt fram en klimahandlingsplan for Barentsregionen og utkast til felles transportplan for Barentsregionen.

Finland overtok formannskapet 29. oktober 2013. Det finske formannskapet har prioritert økonomisk samarbeid, transport og logistikk, miljø og klima samt ungdomssamarbeid. Russland overtar formannskapet fra oktober 2015.  

Regionrådet

Regionrådet (Barents Regional Council – BRC) består av representanter for de 13 regionale enhetene som utgjør Barentsregionen samt representanter for de tre urfolkene i regionen: samer, nenetsere og vepsere. Arkhangelsk fylke har innehatt formannskapet siden oktober 2013.  

Sekretariatene

Det Internasjonale Barentssekretariatet (IBS) i Kirkenes ble etablert i 2008. Sekretariatet koordinerer enkelte aktiviteter i Barentsregionen, og har et nettbasert arkiv som inneholder referater fra alle møter i Regionrådet og Barentsrådet. Det norske Barentssekretariatet i Kirkenes har en sentral rolle i prosjektarbeidet og i Barentssamarbeidet generelt.  

Arbeidsgruppene

Størstedelen av det praktiske arbeidet i Barentssamarbeidet gjøres i arbeidsgruppene, og en viktig oppgave for formannskapet er å støtte og stimulere dette arbeidet. Det finnes mellomstatlige, regional og blandede arbeidsgrupper. Arbeidsgruppen for urfolksspørsmål har en rådgivende funksjon i forhold til BEAC og BRC.

De konkrete oppgavene har vært å styrke og fremme regionalt samarbeid over et bredt spekter: næringsliv, miljø, samferdsel og kommunikasjon, utdanning og forsking, helse, kultur, urfolk, redningssamarbeid, ungdomsspørsmål m.m.  

Ny Kirkenes-erklæring

20-årsdagen for Barentssamarbeidet ble markert med et statsministermøte i Kirkenes 3. og 4. juni 2013. Blant deltakerne var statsminister Stoltenberg, Finlands statsminister Katainen, Islands statsminister Gunnlaugsson, Russlands statsminister Medvedev og EUs visepresident Kallas. Videre deltok utenriksminister Bildt fra Sverige, utenriksminister Søvndal fra Danmark, medlemmer av Regionrådet, observatørlandene samt urfolks- og ungdomsrepresentanter i markeringen.  

Under møtet ble en ny Kirkenes-erklæring vedtatt. Denne sier noe om hva som er oppnådd etter 20 års samarbeid og setter nye mål for samarbeidet i de kommende tiårene. Selv om de politiske forholdene har endret seg etter Russlands folkerettsbrudd i Ukraina, ønsker Norge så langt som mulig å bevare det regionale samarbeidet i nord.