Økonomiske modeller i bruk i Finansdepartementet

Kvarts er en stor makroøkonometrisk modell som brukes til fremskrivinger og politikkanalyser på kort og mellomlang sikt. Modellen baserer seg på nasjonalregnskapets begrepsapparat og definisjonssammenhenger. Spesielt benytter KVARTS kryssløpsammenhenger som knytter tilgang og anvendelse av produkter til ulike aktiviteter i økonomien. Versjonen som brukes i dag, beskriver utviklingen i 15 fastlandsnæringer og 3 offentlige produksjonssektorer og består av 2259 ligninger. På lang sikt tar modellen utgangspunkt i at den økonomiske utviklingen er styrt av tilbudssideforhold. Adferdsrelasjonene som beskriver tilbudssiden i økonomien, er i stor grad konsistente med etablert økonomisk teori. Konjunktursvingninger på kort sikt er i hovedsak bestemt av utviklingen i samlet etterspørsel. Som i andre store makroøkonometriske modeller, er adferdsrelasjonene i KVARTS estimert hver for seg, og ikke som et system.

KVARTS er utviklet og vedlikeholdt av Statistisk sentralbyrå. En nærmere omtale av KVARTS finner du her

 

Empiriske tidsseriemodeller benyttes til fremskrivinger på kort sikt. Finansdepartementets portefølje av korttidsmodeller er under stadig utvikling. Per dags dato består denne porteføljen av faktormodeller som relaterer utviklingen i fastlands-BNP til en eller flere faktorer. Disse faktorene beskriver variasjonen i en stor mengde makroøkonomiske størrelser som er relevante for norsk økonomi. I tillegg bruker departementet flere små VAR-modeller for å belyse anslagene for fastlands BNP.

Tidsseriemodellene utvikles av Økonomiavdelingen i Finansdepartementet.

 

DEMEC er en numerisk generell likevektsmodell (Computable General Equilibrium – CGE), utformet for å studere langsiktige sammenhenger mellom demografi, makroøkonomisk utvikling og offentlige finanser. Den er særlig egnet til å belyse finanspolitikkens langsiktige bærekraft og ble blant annet brukt i Perspektiv­meldingen 2017. Som i andre CGE-modeller er adferdsrelasjonene som beskriver konsument- og produsentatferden, i tråd med tradisjonell mikroøkonomisk teori. Modellen relaterer eksogene forutsetninger om befolkningsvekst, migrasjon og produktivitet til arbeidstilbudet i forskjellige befolkningsgrupper, inndelt etter alder, kjønn, inntektsnivå, landbakgrunn og botid. Variasjon i yrkesdeltakelse og arbeidsinntekt blant forskjellige befolkningsgrupper kan ha store innvirkninger på offentlige inntekter og utgifter. Modellen beskriver utviklingen i to fastlandsnæringer (varer og tjenester), tre offshorenæringer og 11 offentlige sektorer. Produksjonen anvendes innenlands av bedriftene (produktinnsats og investeringer), av offentlig forvaltning (produktinnsats, investeringer og konsum), og av husholdningene (privat konsum). I tillegg blir det eksportert nok til å finansiere importen og en eksogen netto finansinvestering i utlandet (denne er i hovedsak knyttet til Statens pensjonsfond utland).

DEMEC er utviklet og vedlikeholdt av Statistisk sentralbyrå.

 

SNoW er en numerisk generell likevektsmodell (CGE-modell) som Finansdepartementet har brukt til å studere klimaspørsmål, blant annet i Perspektivmeldingen 2017. I den dynamisk rekursive versjon som foreligger i dag, er statiske (årlige) modeller knyttet sammen med kapitalutviklingen fra en periode til neste.  En dynamisk intertemporal modell med en eviglevende representativ konsument som maksimerer konsum over en uendelig horisont er under utvikling. For å kunne studere utslipp og klimapolitikk er modellen inndelt i 41 næringer med forskjellig faktorintensitet for kapital, arbeid, og energi som knyttes sammen gjennom en kryssløpstabell. Innsatsfaktorer flyter fritt mellom innenlandske sektorer inntil faktorprisene er like (unntatt for olje- og gassressurser). Til forskjell fra forgjengeren, MSG, kan SNoW knyttes opp mot Global Trade Analysis-prosjektet (GTAP), noe som gjør det mulig å studere effekten av multilaterale avtaler og internasjonal klimapolitikk for Norge.

SNoW er utviklet og vedlikeholdt av Statistisk sentralbyrå. 

 

LOTTE er en gruppe mikrosimuleringsmodeller som brukes av Finansdepartementet til å fremskrive skatteinntekter og analysere effekten av skatteendringer.  Modellen LOTTE-Skatt benyttes til å simulere de umiddelbare, direkte effektene på skatteproveny og inntektsfordeling av endringer i inntekts- og formuesskatt for hver person, uten å ta hensyn til adferdseffekter. Modellen LOTTE-Konsum brukes hovedsakelig til å beskrive fordelingseffekter av endringer i den indirekte beskatningen, dvs. endringer i merverdiavgift og særavgifter. LOTTE-Arbeid brukes til å anslå effekter på arbeidstilbudet av endringer i personskatter, tatt i betraktning kompleksiteten i skattesystemet og at det er heterogenitet i adferdsresponsen mellom personer.

LOTTE er utviklet og vedlikeholdt av Statistisk sentralbyrå. En nærmere omtale av LOTTE  finner du her.

 

MOSART er en dynamisk mikrosimuleringsmodell for fremskrivinger og analyser av fremtidig arbeidstilbud, utdanningsnivå og trygd.

MOSART er utviklet og vedlikeholdt av Statistisk sentralbyrå. En nærmere omtale av MOSART finner du her