Referat fra møte 4. februar 2008 med NHO Reiseliv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Finansdepartementet

02.03.2008
KMH


Referat fra møte 4. februar 2008 om utredning av betaling for bruk av areal i kystsonen

Tilstede:

Fra NHO reiseliv:
regiondirektør Bjørn M. Bjerke

Fra departementene:
statssekretær Henriette Westhrin (FIN)
statssekretær Vidar Ulriksen (FKD)
ekspedisjonssjef Magnor Nerheim (FKD)
avdelingsdirektør Ingrid Rasmussen (FIN)
seniorrådgiver Olve Engebrethsen (NHD)
byråsjef Helge Aske (FAD)
seniorrådgiver Ole Todal Jenssen (FIN)
rådgiver Kari Anita Syverud (FIN)
førstekonsulent Karen Marie Heggberget (FKD)
førstekonsulent Christopher Grøvdal Rønbeck (FKD)

Møteleder: Henriette Westhrin

Referent: Karen Marie Heggberget

Westhrin hadde invitert til møtet med NHO Reiseliv på vegne av den interdepartementale arbeidsgruppen som utreder bl.a. betaling for bruk av areal i kystsonen.

Bjerke startet med å vise til NHO Reiselivs svarbrev, og presiserte at de ikke har tatt konkret stilling til om de er for eller imot arealavgift. Bjerke gikk så kort igjennom NHO Reiselivs historie. De har tidligere ikke vært godt nok representert i kystsonen, men er mer aktive nå. Reiseliv i kystsonene blir stadig viktigere og fisketurisme er det viktigste segmentet.

NHO Reiseliv fortalte videre at reiselivet har lite faste installasjoner i kystsonen. De ønsker en avklaring av begrepet ”kystsone” i tilknytning til en eventuell arealavgift. Reiseliv er tyngst representert på land, men er avhengig av tilgangen til sjøen.

På land er reiselivsanleggene som oftest underlagt eiendomskatt, mens de ikke betaler eiendomsskatt i sjø.

Reiseliv er tidligere ikke sett på som en stor aktør i kystsonen, men NHO Reiseliv mener de kommer til å bli en større bruker i fremtida. Reiseliv overtar anlegg fra fiskeindustrien, og gjør dem om til gode reiselivsanlegg. Disse anleggene ligger gjerne dels på land, dels i/på sjø (kaianlegg). NHO lurte på hva beregningsgrunnlaget for en eventuell avgift på sjøareal skulle være. Anleggene overtas relativt billig, men det må ofte gjøres store investeringer. Hvilken verdi vil da ligge til grunn for en eventuell beskatning?

NHO Reiseliv understreket at en fordel med reiselivsanlegg er at dersom man først har et veletablert anlegg, vil det bli værende. Det er det unike ved stedet som gir verdi til anlegget.

NHO Reiseliv tror at det heller ikke fremtiden vil være reiselivsanlegg i sjø som ikke er koblet til land. Dette må tas hensyn til slik at anleggene ikke blir dobbeltbeskattes. NHO Reiseliv synes det er bedre å ta utgangspunkt i det som ligger på land, enn omvendt (altså eiendomsskatt).

NHO Reiseliv kommenterte også litt vedrørende 100 meters-grensen i strandsonen. Det kan komme noen få reiselivsanlegg her, men det er mest utbygging av slike anlegg i tettbebygde strøk.

NHO Reiseliv ser noe positivt i en eventuell avgift, fordi det vil gi større legitimitet for den type næringsvirksomhet de driver. Historisk sett har fiske(matproduksjon) og transport hatt mer legitimitet i kystsonen. Dette innebærer ikke at man ønsker en avgiftsøkning, men det er det totale skatte- og avgiftstrykket som er viktig.

NHO Reiseliv tolker det dit hen at en eventuell avgift kun vil gjelde saltvann, men hvis den også vil gjelde ferskvann kan dette berøre reiselivet.

Etter at NHO Reiseliv hadde holdt sitt innlegg ble det åpnet for spørsmål fra arbeidsgruppen.

Westhrin (FIN) spurte om hvordan NHO Reiseliv vurderte interessekonfliktene i kystsonen.

Bjerke svarte at de har møtt konflikter noen steder, spesielt i tilknytning til akvakulturanlegg (pga. hindret utferdsel med båt). Men disse konfliktene skal ikke overvurderes. Konfliktene går mer på reiselivets legitime rett til å bruke kystsonen. Men NHO Reiseliv synes utviklingen går i positiv retning, og de tolket invitasjonen til å orientere arbeidsgruppen om sine synspunkter i den retningen som at de oppnår stadig mer legitimitet som aktør i kystsonen.

Til slutt takket Westhrin for et godt og informativt møte.