50 år siden halvparten av Svalbard ble vernet

-Opprettelsen av de store verneområdene i 1973 er det største og trolig viktigste skrittet Norge har tatt for å bevare villmarksnaturen på Svalbard. Dette ga et tydelig signal om at Norge ville beskytte og bevare naturen på øygruppen. Det er god grunn til å feire at Norge tok dette fremsynte steget for 50 år siden, sier Eide.

I 1973 var under to prosent av det norske fastlandet vernet - til sammen ca 6000 km2. På Svalbard var ingen områder vernet før 1973. Med vernevedtakene i 1973 ble 35 000 km2, eller 57 prosent av Svalbards landareal, vernet samtidig, i tillegg til det meste av Svalbards territorialfarvann.

-Opprettelsen av de tre nasjonalparkene Sør-Spitsbergen, Forlandet og Nordvest-Spitsbergen, og de to store naturreservatene på Nordaust- og Søraust-Svalbard, var et kvantesprang for norsk naturvern.  Selv om dette var del av en nasjonal «vernebølge» som startet med Rondane nasjonalpark i 1962, var dette vern i en helt annen skala, og det mest omfattende vernevedtaket som noensinne er gjort av en norsk regjering.

Vernet i 1973 inngår i en lang «vernelinje» i norsk svalbardpolitikk som går tilbake til 1925 da Svalbard ble en del av Norge. Svalbardtraktaten av 1920 gir Norge rett og langt på vei plikt til å bevare naturen her. I 1925 overtok Norge en «plyndret villmark», der bestandene av mange arter var sterkt redusert. Allerede i 1925 ble restene av reinsdyrbestanden fredet. Så fulgte en lang rekke fredninger: Gjess i 1928, plantefredninger i 1932, hvalross i 1952 og isbjørn i 1972. Nesten alle disse bestandene er i dag gjenoppbygd eller i god vekst.

Etter hvert har truslene mot naturen på Svalbard skiftet fra jakt og industriell aktivitet til turisme og ferdsel, og ikke minst verdens raskeste klimaendringer. Norge har fulgt opp: Først med en ny svalbardmiljølov i 2002. Deretter med en rekke nye verneområder opprettet fra 2002-2006. Det er innført tungoljeforbud, og en øvre grense for antall passasjerer (200) på cruiseskip på Øst-Svalbard.

Norges største naturrestaureringsprosjekt er nå gjennomført etter nedleggelsen av kullvirksomheten i Svea, og Van Mijenfjorden ved Svea er vernet som nasjonalpark. Dette markerer også at kulldriften på Svalbard går mot slutten.

-Dette viser en sterk vilje både til å verne villmarksnaturen, og til å rydde opp og å la naturen få tilbake viktige områder der det har vært industriell aktivitet - helt i tråd med den nye globale naturavtalen, sier Espen Barth Eide.