Innlegg til Røde Kors’ landsmøte

Trondheim, 3. oktober 2014

Sjekkes mot fremføring

Kjære alle sammen,

Tusen takk for muligheten til å hilse dere her i dag.

Røde Kors representerer noe av det beste i vårt samfunn. Frivilligheten.

Når store branner rammet Lærdal, Frøya og Flatanger, gjorde Røde Kors en viktig innsats i redningsarbeidet.

Når høststormene raser og lokalsamfunn mister strøm og veiforbindelse – da kommer dere til unnsetning.

Og når mennesker ligger begravd i snøskred – da er dere raskt ute for å redde liv.

Røde Kors er sterkt til stede i hele Norge. Men også i hele verden.

Når krigen i Syria fører millioner av mennesker på flukt, er dere på plass for å hjelpe.

 

Today, we are privileged to meet the president of The Syrian Arab Red Crescent, SARC. The Syrian people have undergone inhumane sufferings since the civil war started in 2011.

SARC’s effort to help the innocent people of Syria is beyond words – it is of utmost importance.

Norway has given 790,5 million kroners in financial aid so far in 2014, where the most is humanitarian support. We are glad to support the Syrian people, but we are aware that it is organizations with local presence that works in the front-line, such as SARC, that really helps people in need.

We will continue with financial aid, but that is nothing compared to the job you do in the region.

Dr. Attar – thank you very much for your efforts!

(I will now continue in Norwegian).

Med den urolige verden vi nå lever i er det helt naturlig å berømme dere for den innsatsen dere gjør i dag. Men jeg vil også på et 150-års jubileum takke for den innsatsen Røde Kors har gjort opp igjennom historien.

Uten deres mange initiativ ville ikke dagens Norge vært det samme.

Sammen med en rekke andre frivillige organisasjoner har Røde Kors vært en pioner innenfor beredskap, helse, sosialomsorg og humanitært arbeid.

Det var dere som startet med tjenester som vi i dag regner som lovpålagte offentlige oppgaver – som drift av sykehus, sykehjem og asylmottak eller rusomsorg og barnevern.

Frivilligheten er derfor langt mer enn et supplement til offentlig innsats – den er et likeverdig alternativ. Mange av de tilbudene dere som frivillige og frivillige organisasjoner i dag leverer, er de beste på sine områder.

Når vi nå møter nye utfordringer i velferdsstaten, er det helt nødvendig at vi møter disse i samarbeid med Røde Kors og resten av frivilligheten – som representerer en så viktig kraft i samfunnet vårt.

Folkehelse er et eksempel. Veldig mye av det som virker inn på folkehelsen skjer utenfor helsesektoren. Og veldig mye skjer utenfor offentlig sektor. Hvis vi skal bygge en bedre folkehelse er vi nødt til å samarbeide.

For å ta ensomhet som et eksempel. Hele 21 prosent sier de er ensomme, og mange av disse er eldre mennesker og ungdom.

Besøkstjenesten er et av veldig mange gode tilbud dere har, som svarer på denne utfordringen. Jeg vet at veldig mange får besøk av en frivillig hver uke – en som har tid til å ta den praten de savner så sårt.  Jeg tror dette utgjør en stor forskjell for den enkelte – og for folkehelsen.

Et annet eksempel er det som preger hele Norge og verdenssamfunnet for tiden. Ungdom som radikaliseres, og ekstreme miljøer som truer vår fred og sikkerhet.

Jeg tror ikke det er mulig for politiet alene å bekjempe radikalisering og ekstremisme. Hele samfunnet må engasjere seg for å inkludere dem som ikke føler seg hjemme, og fange opp sårbar ungdom før de fanges av farlige krefter.

I regjeringens handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme er frivillige organisasjoner identifisert som en viktig aktør i det forebyggende arbeidet.

Dere kan gi støtte til ungdom i faresonen, og dere kan gi råd til foreldre. Dere kan skape nye møteplasser for unge mennesker som mangler en fra før.

Mulighetene er mange. Og frivilligheten har så mye å tilby.

Derfor er et viktig punkt i handlingsplanen en egen tilskuddsordning for frivillige organisasjoner som vil jobbe med forebygging.

 

Frivilligheten gjør oss sterkere og tryggere. Verdimessig, men også bokstavelig.

I et langstrakt land som Norge ville ikke det vært mulig å holde vårt beredskapsnivå uten frivillige organisasjoner som Røde Kors. Det er umulig å tenke seg at alt rednings- og beredskapsarbeid i alle lokalmiljøer skal kunne dekkes av det offentlige. Vi er helt avhengige av lokale bidrag og frivillighet.

Den norske redningstjenesten er ansett som en nasjonal dugnad. Kombinasjonen av profesjonalitet og høy kompetanse hos de frivillige, er unikt for norsk redningstjeneste. Det er noe å være stolt av.

Under Arendalsuka i sommer fikk jeg overrakt et eksemplar av deres rapport «Felles beredskap – Felles ansvar».

Jeg synes det er bra at dere setter deres erfaringer med mer ekstremvær ned på papiret og gir gode innspill til hvordan klimaendringene utfordrer den lokale beredskapen.

Slik akuttberedskap er kanskje det Røde Kors er mest kjent for. Men som jeg har vært inne på – dere gjør en formidabel innsats for dem som rammes av personlige kriser og katastrofer.  

Røde Kors’ omsorgsarbeid i regi av frivillige har enorm betydning for mennesker, som er nye i Norge, som trenger en støtte ut av et liv i rus, eller som sitter i fengsel eller som nettopp er løslatt. 

Like mye som vi har behov for en frivillig beredskap over hele landet, har vi behov for et bredt spekter av frivillighet i alle lokalsamfunn.

Frivillighet er limet som holder samfunnet vårt sammen. Frivillighet har en egenverdi i kraft av at den er basert på menneskers empati, engasjement, initiativ og pågangsmot. Når mennesker med disse egenskapene går sammen, kan man få til det utrolige. Det viser dere i Røde Kors hver dag.

Vi har kunnet stole på Røde Kors i 150 år – og vi stoler på dere i de neste 150.

Lykke til med landsmøtet og jubileumsåret.