Byvekstavtalen for Trondheimsområdet: Behov for justeringer

Dette innholdet er mer enn 2 år gammelt.

Byvekstavtalen for Trondheimsområdet ble inngått i 2019 og det er nå behov for å se på justeringer. Dette skjer i lys av nye utfordringer og endrede forutsetninger siden avtalen ble fremforhandlet.

– Byvekstavtalene er viktige verktøy for å nå nullvekstmålet og god arealutvikling. Vi ser at avtalen som vi i dag har for Trondheimsområdet gir gode resultater. Jeg er imponert over innsatsen som gjøres. Nå ser både vi og våre avtalepartnere i Trondheimsområdet at det er naturlig med en gjennomgang og reforhandling, sier statssekretær Mette Gundersen i Samferdselsdepartementet.

Pandemien har hatt store konsekvenser for kollektivtrafikken, og den nye normalen for reisehverdager er ikke kjent.

– Det er også utfordringer med framdrift på viktige prosjekter som tilsier en gjennomgang. Blant annet har arbeidet med Metrobussen stoppet opp, et tiltak som må på plass for å kunne nå nullvekstmålet., sier Gundersen.

Det var politisk styringsgruppe for byvekstavtalen som torsdag ble enige om å ta en fot i bakken nå. I styringsgruppen sitter ordførerne i Trondheim, Melhus, Malvik og Stjørdal og fylkesordfører i Trøndelag fylkeskommune, sammen med staten.

– De lokale partene har en offensiv tilnærming til å finne gode løsninger for grønnere transport og god arealbruk. Jeg er glad for at det er full enighet om en gjennomgang av avtalen med mål om enkelte tilpasninger, slik at vi kan få best mulig måloppnåelse og effektiv bruk av de store midlene. Så må jeg understreke, slik jeg også sa i møtet i styringsgruppa, at en slik gjennomgang ikke innebærer økte statlige midler, sier Gundersen.

Byvekstavtalen ble inngått i 2019 mellom staten og kommunene Trondheim, Melhus, Malvik og Stjørdal og Trøndelag fylkeskommune. Avtalen gjelder for perioden 2019–2029.

– Byvekstavtalene er viktige for å sikre utviklingen i og rundt våre største byer. For Trondheimsområdet innebærer det at vi må samarbeide godt om effektiv arealbruk som bygger opp under god by- og stedsutvikling, sier Kjersti Bjørnstad, statssekretær i Kommunal- og distriktsdepartementet.

Byvekstavtalene er gjensidig forpliktende avtaler mellom partene, og et viktig verktøy for å nå nullvekstmålet. Bedre fremkommelighet samlet sett og attraktive alternativer til privatbil er viktige mål, sammen med mer effektiv arealbruk og mer attraktive bysentre.