En motstandsdyktig og effektiv finanssektor

Regjeringen legger i dag frem årets finansmarkedsmelding for Stortinget. Meldingen legges frem hvert år og gir oversikt over utviklingen i finansmarkedene og finansmarkedspolitikken.

– I årets finansmarkedsmelding redegjør vi for tilstanden i finanssektoren og løfter frem aktuelle spørsmål og prioriteringer. Regjeringen vil legge til rette for videreutvikling av en motstandsdyktig og effektiv finanssektor som tjener resten av økonomien på best mulig måte, sier finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp).

Risikobildet

Koronapande­mien har preget den økonomiske utviklingen de siste to årene, både i Norge og internasjonalt. Etter gjenåpningen har det vært sterk oppgang i norsk økonomi, og økonomien er på vei inn i en høykonjunktur. Bankenes lønn­somhet bedret seg betydelig i 2021 og var tilbake på om lag samme nivå som før pandemien. Høy gjeld i husholdningene og høye eiendomspriser er fortsatt de viktigste sårbarhetene i det norske finanssystemet, samtidig som krigen i Ukraina innebærer stor usikkerhet om den økonomiske utviklingen fremover.

– Det går godt i norsk økonomi og i finanssektoren. En velfungerende finanssektor gir trygghet for folk og bedrifter, særlig i utfordrende tider. Norske banker har blitt mer solide i årene etter finanskrisen. Regjeringen legger stor vekt på å videreføre denne utviklingen. Samtidig er det viktig med likest mulig regulering av norske og utenlandske banker i Norge, og av små og store banker, sier finansministeren.

Trygge og gode finanstjenester i hele landet

Samlet sett har kredittverdige kunder og lønnsomme prosjekter over hele landet god tilgang til lån og annen finansiering. I meldingen peker departementet på at de norske bank- og verdipapir­markedene fungerer godt, og at offentlige tilbud er tilgjengelige for dem som ikke får dekket sitt finansieringsbehov i markedet. Mens større bedrifter kan hente kapital i verdi­papirmarkedene og fra norske og utenlandske banker, kan nye og mindre bedrifter i større grad være avhengig av lokale sparebanker.

– God tilgang på finansiering er viktig for verdiskaping i hele landet. Sterke og solide sparebanker er spesielt viktig for kapitaltilgangen i distriktene og for mindre og nyere bedrifter, sier finansministeren.

Hensynet til forbrukerne er et sentralt tema i finansmarkedsreguleringen og i årets melding. Finansmarkedene er komplekse, og ikke-profesjonelle kunder har behov for et særlig vern og gode rettigheter. Veksten i forbrukslån har de siste årene bremset opp, bl.a. som følge av innføringen av gjeldsregistrene og utlånsreguleringen. I årets melding omtales arbeidet med ytterliggere tiltak, herunder utvidelse av gjeldsregistrene, mulig regulering av tilleggsfordeler og behovet for rentetak. Videre er kontanter fortsatt viktige for mange, selv om de fleste betalingene i dag skjer med elektroniske løsninger. Regjeringen tar i 2022 sikte på å sette ned et utvalg som skal vurdere kontantenes rolle i samfunnet fremover.

Et digitalt finanssystem

Digitaliseringen av finansielle tjenester bidrar til lavere kostnader, bredere tjenestetilbud og i mange markeder økt konkurranse. Samtidig med at det utvikles nye digitale tjenester, er det viktig at det opprettholdes eller utvikles løsninger som ivaretar kunder med andre behov. Nye tjenester og økt avhengighet av IKT-systemer gir også opphav til nye risi­koer og sårbarheter. Omfanget av cyberangrep mot finansforetakene og deres kunder er økende både i Norge og internasjonalt. Krigen i Ukraina påvirker også trusselbildet. Departementet viser i meldingen bl.a. til at den norske finansielle infrastrukturen er robust, og at finanssektoren er underlagt et omfat­tende regelverk for håndtering av digital sårbar­het. Meldingen omhandler også bankbyttetjenester, kryptovaluta og finansiell teknologi.

 – Vi legger til rette for videre digitalisering og innovasjon i finanssektoren, men dette må ikke gå på bekostning av sikkerheten, forbrukervernet og den finansielle stabiliteten. Finanssektoren er i dag godt rustet til å håndtere digitale sårbarheter og risikoer, sier finansministeren.

Bærekraftig finans og klimarisiko

De fysiske effektene av klimaendringene og omstillingen til et lavutslippssamfunn kan få betydelige konsekvenser for finansmarke­dene. Finansforetak må selv identifisere klima- og miljørela­tert risiko de er eksponert mot, mens overvåking og tiltak mot systemvirkninger er en viktig opp­gave for myndighetene. For at finansforetak og investorer skal kunne vurdere og prise klima- og miljørelatert risiko, er god selskapsrapportering avgjørende.

Omstillingen til en bærekraftig økonomi vil kreve store investeringer, og i EU har det de siste årene kommet flere regelverksendringer som skal legge til rette for at kapitalmarkedene i større grad finansierer bærekraftige prosjekter og aktivi­teter. EUs klassifise­ringssystem (taksonomi) for bærekraftig økono­misk aktivitet er et sentralt tiltak for å gjøre det lettere å identifisere bærekraftige investeringer. Regjeringen vil arbeide for å ivareta norske interesser i EUs arbeid med å videreutvikle taksonomien, med mål om at systemet skal være et verktøy for norske virksomheter som ønsker å finansiere bærekraftig virksomhet.