Endringer i lover og forskrifter fra 1. juli 2022 fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Ny forskrift om arbeid i arbeidsgivers hjem

Det er fastsatt en ny forskrift om arbeid som utføres i privat arbeidsgivers hjem og husholdning, med virkning fra 1. juli 2022. Forskriften har regler om de fleste sider ved et arbeidsforhold, for eksempel om arbeidsavtale, fast og midlertidig ansettelse, arbeidsmiljø, arbeidstid og opphør av arbeidsforhold. Forskriften bygger på en tidligere forskrift, men gir blant annet styrkede rettigheter knyttet til diskriminering, permisjon, arbeidstid og vern mot vold og trusler, samt adgang til å bringe inn saker om blant annet permisjonsrettigheter for Tvisteløsningsnemnda. I tillegg gis Arbeidstilsynet myndighet til å føre tilsyn med at reglene følges.

Endringer i forskrift om arbeid som utføres i arbeidstakers hjem

Endringene innebærer blant annet at regjeringen opphever forskriftens særregler om arbeidstid. Endringene trer i kraft fra 1. juli 2022.

Endringene omfatter:

  • en tydeliggjøring av når forskriften gjelder.
  • et unntak fra kravet til skriftlig avtale der hjemmearbeid skyldes pålegg eller anbefaling fra myndighetene. Arbeidsgiver kan i slike tilfeller i stedet gi informasjon etter drøftinger med tillitsvalgte.
  • en tydeliggjøring av at krav til det psykososiale arbeidsmiljøet også gjelder når arbeidstakeren jobber hjemmefra.
  • at Arbeidstilsynet gis myndighet til å føre tilsyn med forskriften. Dette innebærer ikke at Arbeidstilsynet skal føre tilsyn i arbeidstakers hjem, men at tilsyn gjennomføres på annen måte.
  • at de samme reglene for arbeidstid skal gjelde ved hjemmekontor som ved arbeid på arbeidsplassen.

Endringer i arbeidsmiljølovens regler om midlertidig ansettelse

Den generelle adgangen til midlertidig ansettelse i arbeidsmiljøloven § 14-9 andre ledd f oppheves. Formålet med lovendringen er å styrke arbeidstakernes rett til fast ansettelse. Etter 1. juli 2022 vil adgangen til å ansette midlertidig i all hovedsak være begrenset til situasjoner der det foreligger et særlig og tidsavgrenset behov for arbeidskraft.

Regler om kollektiv søksmålsrett gjeninnføres i arbeidsmiljøloven

Fra og med 1. juli 2022 gjeninnføres det regler om kollektiv søksmålsrett i arbeidsmiljøloven. Reglene innebærer at fagforeninger som har medlemmer i en virksomhet som har leid inn arbeidstakere fra bemanningsforetak, kan reise søksmål om lovligheten av slik innleie.

Forskrift om offentlig godkjenning av virksomheter som tilbyr bilpleie, dekklagring og dekkskift

Det er fastsatt en forskrift som etablerer en godkjenningsordning for virksomheter som tilbyr manuell bilpleie, dekklagring og dekkskift. Forskriften trer i kraft 1. juli 2022. Ordningen innebærer at virksomhetene må dokumentere overfor Arbeidstilsynet at de oppfyller enkelte allerede lovpålagte krav, herunder at de har godkjent bedriftshelsetjeneste, oppfyller kravet om vernetjeneste, har skriftlige arbeidsavtaler, og har gyldig utslippstillatelse etter forurensningsregelverket (der det er relevant). I tillegg skal virksomhetene sørge for å være registrert i ulike offentlige registre, og at ansatte har HMS-kort. Virksomhetenes status som godkjent/ikke godkjent/søknad under behandling vil fremgå av et offentlig tilgjengelig register hos Arbeidstilsynet. Virksomhetene skal også ha et godkjenningsbevis godt synlig både i lokalene og på digitale plattformer. Det vil ikke være lovlig å kjøpe tjenester fra virksomheter som ikke er godkjent eller har søknad under behandling etter reglene i forskriften.

Opphevelse av taket på summen av barnetillegg og uføretrygd fra folketrygden

Mottakere av uføretrygd som forsørger barn kan få et barnetillegg. Barnetillegget behovsprøves mot inntekt etter nærmere regler. Fra 2016 ble det innført en bestemmelse om at summen av barnetillegg og uføretrygd ikke kan overstige 95 prosent av inntekt før uførhet. Denne bestemmelsen (taket) oppheves fra 1. juli 2022. 

Forlengelse av enkelte tiltak i midlertidig forskrift om unntak fra folketrygdloven og arbeidsmiljøloven i forbindelse med covid-19-pandemien

Den midlertidige forskriften oppheves 1. januar 2023, men flere av bestemmelsene er opphevet eller vil bli opphevet 1. juli 2022. Enkelte tiltak forlenges t.o.m. 31. desember 2022. Tiltakene som forlenges er knyttet til unntak fra krav til legeerklæring, sykepenger og omsorgspenger.

Endringer i regelverket for arbeidsavklaringspenger

Fra og med 1. juli 2022 gjøres det endringer i regelverket for arbeidsavklaringspenger. Endringene innebærer at bestemmelsen om karensperiode på 52 uker før det er mulig å søke arbeidsavklaringspenger på nytt for de som har gått ut maksimal stønadsperiode oppheves. Videre endres bestemmelsene for unntak fra maksimal varighet, slik at det etableres et nytt arbeidsrettet unntak til erstatning for eksisterende unntaksbestemmelser. Det innføres også en overgangsordning for å sikre at mottakere av arbeidsavklaringspenger ikke blir stående uten ytelse inntil eventuell rett til arbeidsavklaringspenger etter nye regler har blitt vurdert. Overgangsordningen vil gjelde fra 1. juli til 31. oktober 2022.

I forlengelsen av endringene som innføres i folketrygdloven kapittel 11 om arbeidsavklaringspenger, vil det også bli gjort enkelte mindre endringer i forskrift om arbeidsavklaringspenger.

Endringer i velferdstjenestelovgivningen og forskrift om individuell plan

Fra 1. august trer en rekke endringer i velferdstjenestelovgivningen i kraft. Det innføres harmoniserte regler om samarbeid mellom velferdstjenestene, en plikt for kommunen til å bestemme hvilken kommunal tjenesteyter som skal ivareta samordningen dersom dette er uklart, samt en lovfestet rett til barnekoordinator som skal gjøre det enklere for familier som har eller venter barn med alvorlig sykdom, skade eller nedsatt funksjonsevne. Fra 1. august trer også en felles forskrift om individuell plan i kraft. Forskriften innebærer harmoniserte regler om individuell plan som opprettes i helse- og omsorgstjenesten, barnevernstjenesten og arbeids- og velferdsforvaltningen.

Endringer i sosialtjenesteloven

1. september 2022 trer en endring i sosialtjenesteloven § 18 tredje ledd i kraft. Endringen innebærer at det ved vurdering av søknad om økonomisk stønad ikke skal tas hensyn til barnetrygd. Med virkning fra 17. juni 2022 har sosialtjenesteloven § 9 første ledd fått et nytt andre punktum, slik at tilsynshjemmelen også omfatter internkontroll etter kommuneloven § 25-1 når dette er knyttet til de individuelle tjenestene etter sosialtjenesteloven kapittel 4. Med virkning fra 17. juni 2022 er også sosialtjenesteloven § 51 a fjerde ledd opphevet. Sosialtjenesteloven § 51 a første ledd har fått ordet smittsom tilføyd i første ledd.

Midlertidige endringer i lovverket som følge av ankomst av fordrevne fra Ukraina

Det gjøres endringer i ti lover, hvorav to på Arbeids- og inkluderingsdepartementets område. I integreringsloven innføres det et nytt kapittel 6A i integreringsloven med midlertidige regler for personer som har fått oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 34. Kravene til innhold og omfang i kvalifiseringstilbudet reduseres. I folketrygdloven gis det sykepengerett til dem som har full AFP og som jobber med fordrevne fra Ukraina der vedkommende mottar pensjonistlønn. Endringene trådte i kraft 15. juni 2022 og oppheves 1. juli 2023.

Midlertidige endringer i integreringsforskriften

Det gis forskriftsregler til det midlertidige kapitlet i integreringsloven med regler for personer som har fått oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 34. Forskriften presiserer hva som regnes som utdanning på videregående nivå etter integreringsloven § 37 c, gir regler om avkorting av introduksjonsstønaden ved introduksjonsprogram på deltid og gir unntak fra kompetansekravet for lærere som skal undervise i norsk etter integreringsloven § 37 d. Forskriften oppheves 1. juli 2023.

Endringer i arbeidsmiljøloven (lovens anvendelse for yrkesdykking og losing)

1. juli trer lov 7. mai 2021 nr. 29 om endringer i arbeidsmiljøloven (lovens anvendelse for yrkesdykking og losing) i kraft. Dette innebærer at loser og losaspiranter også vil omfattes av arbeidsmiljøloven.

Arbeidsmiljøloven er den sentrale vernelovgivningen for arbeidstakere i Norge. Loven gjelder i utgangspunktet for alle arbeidstakere, med mindre det er gjort unntak. Losene har vært en av gruppene som har vært unntatt fra loven. Det er prinsipielt uheldig at grunnleggende rettigheter som vern av helse, velferd og sikkerhet i arbeidslivet ikke har vært regulert i lov og forskrift for loser og losaspiranter. Dette er derfor et viktig grep for vern også for denne yrkesgruppen. Av hensyn til lostjenestens særpreg og organisering, vil arbeidstid, på tilsvarende måte som i dag, reguleres i tariffavtale mellom Norsk Losforbund og Kystverket.

Lovendringen har kommet på plass som følge av et samarbeid mellom Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet.