Enighet om nye globale tiltak mot kvikksølv

Partene til Minamata-konvensjonen om kvikksølv ble i begynnelsen av november enige om nye globale forbud mot kvikksølv. Kvikksølv er et stoff med alvorlige konsekvenser for mennesker og miljø, og som vi fortsatt finner i norsk natur. Med nye tiltak sikres ytterligere utfasing av bruken på globalt nivå.

Det femte partsmøtet under Minamata-konvensjonen ble avholdt i Genève 30. oktober til 3. november 2023.

- Kvikksølv er en av de aller farligste miljøgiftene og transporteres på tvers av landegrenser. Internasjonalt samarbeid er avgjørende for om vi skal beskytte mennesker og miljø mot dette stoffet. Det er positivt at vi nå har fått gjennomslag for flere tiltak mot stoffet globalt, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen.

Minamata-konvensjonen er en global avtale som har til hensikt å beskytte helse og miljø mot kvikksølvforurensning. Konvensjonen trådte i kraft i 2017, og 147 land har sluttet seg til avtalen. Norge regulerte tidlig bruk og utslipp av kvikksølv og var en sterk pådriver for etablering av avtalen.

Partsmøtet vedtok å forby hele elleve nye kvikksølvholdige produkttyper, blant annet full utfasing av kvikksølvholdige lamper og strengere regulering av kosmetikk, som hudblekingsmidler og -kremer.

Partsmøtet vedtok krav om at alle parter til konvensjonen skal utarbeide en nasjonal handlingsplan for utfasing av kvikksølvholdig tannamalgam, men utsatte vedtak om en bindende dato for et forbud. Det ble også enighet om å forby bruk av kvikksølv i to industriprosesser. I tillegg vedtok partsmøtet å etablere grenseverdier for hva som skal regnes som kvikksølvavfall når noe er kontaminert med kvikksølv eller kvikksølvforbindelser.

Selv om kvikksølv har vært strengt regulert i Norge gjennom mange år, er også tiltak på internasjonalt nivå nødvendig for å sikre beskyttelsen av helse og miljø også her i landet. Miljøgifter som kvikksølv kan spres på tvers av landegrenser, gjennom luft- og havstrømmer, og ved handel med produkter. Dette gjør også at noe av kvikksølvet vi finner i Norge har blitt transportert hit fra andre steder i verden, og at vi finner kvikksølv selv langt nord i Arktis der det er lite menneskelig aktivitet.

Om kvikksølv

Kvikksølv kan gi mange alvorlige skadevirkninger både for mennesker og miljø. Kvikksølv og kvikksølvforbindelser er lite nedbrytbart og oppkonsentreres i næringskjeder. Eksponering for selv små mengder kan forårsake alvorlige helseproblemer, og blant annet påvirke hjernen til fosteret, barns utvikling og føre til nevrologiske forandringer hos voksne.

Mennesker kan blant annet få i seg kvikksølv fra fisk og skalldyr, og det er generelle advarsler mot å spise noen fiskearter fra ferskvann over en viss størrelse og egne advarsler for gravide, ammende og små barn.