Europaparlamentet godkjente avtale med EØS-landene

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Europaportalen

Europaparlamentet godkjente avtalen om EØS-finansieringsordningene og EUs frihandelsavtale med Sør-Korea. Parlamentarikerne diskuterte også blant annet asylpolitikk, medlemskapsforhandlingene med Kroatia og situasjonen i Egypt da de møttes til plenumssamling forrige uke. Ambassaderåd Inge Hausken Thygesen rapporterer fra Strasbourg.

Europaparlamentet gjennomført sin månedlige plenumssesjon i Strasbourg 14-17. februar. Sesjonen vil neppe gå inn i historien som den mest minneverdige, men enkelte forhold kan likevel være verdt å nevne:

·         Parlamentets godkjenning av avtalen om EØS-finansieringsordninger for perioden 2009-2014  (med Norge, Island og Liechtenstein). Gjennom Lisboa-traktaten har parlamentet fått myndighet til å godkjenne avtaler EU gjør med tredjeland, inkludert avtaler som denne. Selve avtalen ble vedtatt med håndsopprekking, uten foregående debatt, og ble følgelig ansett som ukontroversiell.

 

·         Frihandelsavtale mellom EU og Sør-Korea: Dette var en avtale som ble gjenstand for betydelig mer oppmerksomhet, noe som kanskje er naturlig ettersom det er den klart største i sitt slag som er fremforhandlet mellom EU og et tredjeland. Kommisjonen mottok mye skryt for sitt arbeid, og handelskommissær Karel de Gucht gjengjeldte dette da han takket for parlamentets konstruktive bidrag i prosessen. Selve avtalen ble så vedtatt med stort flertall (kun de grønne stemte mot av de store partiene)

 

·         Debatt om EUs asylpolitikk og om den siste strømmen av flyktninger fra Tunisia: Innenrikskommissær Cecilia Malmström deltok under sesjonen i to separate debatter. Den ene omhandlet EUs felles asylpolitikk, og var initiert av dommen fra Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg, hvor belgiske myndigheter ble dømt til å betale erstatning for å ha sendt en asylsøker tilbake til Hellas, i tråd med reglene i Dublin II-forordningen. Malmström uttalte at den aktuelle dommen er svært viktig, og at den bør få betydning for de pågående forhandlingene om en ny Dublin-forordning. Både Kommisjonen og et bredt flertall i parlamentet synes i denne forbindelse å være tilhenger av at det bør innformes en form for krisemekansime til støtte for land som opplever stor tilstrømning av asylsøkere. Videre viste hun til det pågående arbeidet med å reformere systemet for behandling av asylsøknader i Hellas, hvor både Kommisjonen og en rekke medlemsland nå bistår grekse myndigheter. Kommissæren opplyste også i en påfølgende debatt at Kommisjonen er i ferd med å utvikle en hjelpepakke for Italia, for å hjelpe til med behandlingen av den store strømmen tunisiske flyktninger som har ankommet landet de siste dagene. Man vil også søke forstreket samarbeid med tunisiske myndigheter om dette spørsmålet.

 

·         Situasjonen i Egypt: Utvidelseskommissær Stefan Füle representarte høyrepresentant for EUs utenriks- og sikkerhetspolitikk Catherine Ashton, som selv var på reise i området (om enn ikke i selve Egypt, som hun etter planen skal besøke førstkommende mandag). Både Ashton og Kommisjonen fikk mer ros for sin håndtering av situasjonen enn det tilfellet var under en tilsvarende debatt for noen uker siden, og Kommisjonens planer for bistand til arrangering av demokratiske valg og oppbygging av rettsstat og det sivile samfunn ble positivt mottatt. Fra flere hold ble det imidlertid uttrykt behov om langt større midler til dette formålet (samt til økonomisk utvikling), og de liberales leder Guy Verhofstadt utfordret Ashton til også å gå ut med klar og utvetydig støtte til folket i de andre landene i Midtøsten og Nord-Afrika hvor det nå foregår demonstrasjoner mot ulike diktatoriske regimer. For øvrig ble det fra mange hold pekt på behovet for en grundig gjennomgang av EUs partnerskapspolitikk med landene sør for Middelhavet og også til arbeidet med den såkalte Middelhavsunionen.

 

·         Gjennomgang av medlemskapsforhandlingene med Kroatia: Parlamentet vedtok med stort flertall en resolusjon som gratulerer Kroatia med betydelig fremgang i reformarbeidet, og som anslår at forhandlingene vil kunne avsluttes i løpet av andre halvdel av 2011, forutsatt at trykket i dette arbeidet opprettholdes. Det uttrykkes likevel klar bekymring over korrupsjonsbekjempelse, hvor parlamentet oppfordrer Det Europeiske Kontor for bedrageri­bekjempelse (Olaf) til å spille en mer aktiv rolle i samarbeidet med kroatiske myndigheter. Parlamentets største bekymring er imidlertid at det synes å være økende motstand mot medlemskap i den kroatiske opinionen, og kroatiske myndigheter og det sivile samfunn oppfordres til å ta oppgaven med å ”selge” fordelene med medlemskap til den kroatiske befolkningen.

 

·         Medieloven i Ungarn, orientering fra Kommisjonen om utfallet av forhandlingene med ungarske myndigheter: Kommissær for digital agenda Neelie Kroes kunne opplyse om at ungarske myndigheter har gått med på å endre viktige deler av sin mye omtalte medielov, blant annet i forhold til bestemmelsen som påla medieaktører å sørge for ”balansert” dekning av nyhetshendelser. Høyresiden i parlamentet, representert ved EPP, var ikke uventet fornøyd med de tillyste endringene. De øvrige partiene uttrykte imidlertid bekymring over at dette ikke gikk langt nok, og at det fremdeles fantes problematiske bestemmelser, blant annet i forhold til (den politiske) utnevnelsen av representanter til det mektige medierådet. Avstemmingen over en resolusjon om den aktuelle loven ble utsatt, slik at partiene kunne få tid til å studere de aktuelle endringene nærmere.

 

·         Europa 2020-strategien og Kommisjonens retningslinjer for arbeidsmarkedspolitikk: Utgangspunkt for debatten var Kommisjonens arbeid med det ”europeiske semester” (kontrollen med medlemsstatenes nasjonale budsjettpolitikk), samt forslaget til nye retningslinjer for arbeidsmarkedspolitikk. Ikke uventet ble det fra flere hold i parlamentet uttrykt bekymring for at hensynet til budsjettkonsolidering i mange sammenhenger fullstendig vil ta overhånd, og at dette vil umuliggjøre gjennomføring av nødvendige investeringer og tiltak i Europa 2020-strategien, både på nasjonalt og på europeisk nivå. Parlamentet vedtok også en resolusjon med støtte til de nye retningslinjene for arbeidsmarkedspolitikk, men advarte samtidig mot for store inngrep i forhold til den sosiale dialogen i de ulike medlemslandene.

 

I tillegg kan det nevnes at Kommisjonspresident José Manuel Barroso orientere om forslaget til endring av traktatteksten i forhold til innføring av den permanente kriseløsingsmekanismen for eurosamarbeidet. De fleste partigruppene uttrykte forståelse for nødvendigheten av en slik traktatendring, men det ble også uttrykt skepsis til fremgangsmåten, hvor dette rent teknisk blir plassert utenfor rammene av fellesskapsmetoden. Barroso understreket imidlertid at dette ikke vil ha noen innvirkning for forståelsen av den såkalte solidaritetsklausulen, hvor medlemslandene forplikter seg til å stille opp for hverandre i krisesituasjoner.

 

Neste plenumssesjon finner sted i Strasbourg i tidsrommet 7.-10. mars. Delegasjonen vil dekke denne på vanlig måte.