Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Fakta om frihandelsavtalen med Mercosur

Dette innholdet er mer enn 1 år gammelt. Informasjonen kan derfor være utdatert.

EFTA-landene Sveits, Island, Liechtenstein og Norge ble 23. august 2019 enige med Mercosur-landene Argentina, Brasil, Paraguay og Uruguay om utkast til en frihandelsavtale.

  • Avtalen sikrer tollfri markedsadgang for 99,3 prosent av norske varer innen 15 år etter avtalens ikrafttredelse, og gir betydelig forbedret markedsadgang for en rekke viktige produkter.
  • 59 prosent av norske vareeksport er unntatt toll fra avtalens ikrafttredelse. For andre varer vil det være en gradvis nedtrapping av tollen over en periode på mellom fire og 15 år.
  • Avtalens bestemmelser om ikke-tariffere handelshindre, inkludert veterinære- og plantesanitære tiltak, tekniske handelshindre, kvantitative restriksjoner, importlisensprosedyrer, handelsfasilitering og andre tollspørsmål, gir samlet sett økt forutsigbarhet for norsk eksport.
  • Avtalen gir forutsigbare rammevilkår for norske tjenesteytere og investorer som gis adgang til like god behandling som nasjonale tjenesteytere og investorer i en rekke sektorer.
  • Avtalen gir markedsadgang og likebehandling for en rekke maritime tjenester samt forpliktelser om at Mercosur skal trappe ned enkelte handelshindringer overfor norske tilbydere

Gjennomgang og signering

Når alle elementene i avtalen er nedfelt skriftlig og distribuert mellom avtalepartene, vil hele avtalen bli gjennomgått teknisk og juridisk. Deretter vil det bli lagt opp til at avtalen blir signert av partene. Det er ikke avtalt tid eller sted for signering. Tidligere frihandelsavtaler inngått gjennom EFTA har normalt blitt signert 3-6 måneder etter at avtalen er ferdigforhandlet. Utbruddet av covid-19 har forsinket prosessen med teknisk og juridisk gjennomgang av avtalen, og skapt usikkerhet om når signering av avtalen vil kunne finne sted.

Ratifikasjon og ikrafttredelse

Etter at avtalen er signert av alle avtalepartene vil det bli lagt fram en proposisjon for Stortinget hvor regjeringen vil be om samtykke til at Norge ratifiserer avtalen.

Først når Stortinget har gitt sin tilslutning til at avtalen inngås, vil avtalen bli ratifisert av Norge. Frihandelsavtalen vil tre i kraft for de statene som har ratifisert avtalen etter at minst en Mercosur-stat og en EFTA-stat har ratifisert avtalen. For øvrige avtaleparter vil avtalen deretter tre i kraft etter at de har ratifisert.  Signering av avtalen og fremme av en proposisjon til Stortinget ventes å kunne skje i løpet av 2020.

Offentliggjøring av avtaletekster

Det er ikke tradisjon i EFTA for å offentliggjøre avtaletekster før en frihandelsavtale har vært gjenstand for teknisk og juridisk gjennomgang, og er signert.

Nærmere om kapitlene i avtaleutkastet


Handel med varer og relaterte tema

Markedsadgang

Årlig eksporterer norske bedrifter varer verdt over 5 mrd. kroner til landene i Mercosur. Norges viktigste eksportartikler til dette markedet er i dag kunstgjødsel, petroleum, sjømat, maskineri, elektriske komponenter og innsatsfaktorer til prosessindustrien. Frihandelsavtalen mellom EFTA og Mercosur vil sikre tollfri markedsadgang for 99,3 prosent av handelen med norske varer til Mercosur, og gir en betydelig forbedret markedsadgang for en rekke viktige produkter. Over 76 prosent av den norske handelen vil oppnå tollfri markedsadgang allerede innen fire år etter avtalens ikrafttredelse. For andre varer vil det være gradvis nedtrapping av toll over en periode på opptil 15 år.

Sjømat

Med unntak av torskeprodukter, som i dag er tollfritt, har norsk sjømat vært gjenstand for 10 prosent toll ved eksport til Mercosur. Frihandelsavtalen dekker tilnærmet 100 prosent av sjømatproduktene som i dag eksporteres til Mercosur, og sikrer tollfri markedsadgang for disse. Fra dag én etter avtalens ikrafttredelse kan klippfisk, saltfisk av sei, lange og brosme, samt hel fersk laks og fryst filet av laks eksporteres tollfritt. Andre sjømatprodukter, med unntak av enkelte arter som f.eks tilapia, pangasius og karpe, kan eksporteres tollfritt etter gradvis tollnedtrapping over en periode på mellom 4 og 15 år.

Jordbruk

For jordbruk har det vært viktig å gi konsesjoner innenfor eksisterende landbrukspolitikk. Sensitive jordbruksprodukter er derfor skjermet. Dette gjelder eksempelvis for de grasbaserte produksjonene (storfe og sau) der det ikke er etablert nye kvoter hverken for meierivarer eller kjøttvarer.

Norge har i hovedsak gitt Mercosur bilaterale importkvoter og tollettelser på jordbruksvarer der vi har import i dag, og der importen ikke går på bekostning av norsk produksjon. Dette gjelder eksempelvis mais, melasse og soyamel. Soya importeres generelt tollfritt inn til Norge. Det er derfor ikke blitt ytterligere liberalisering av importen gjennom handelsavtalen med Mercosur.

I tillegg er det gitt bilaterale kvoter for hester, kylling, honning, epler utenom norsk sesong, bearbeidet potet (tørket), durumhvete til pastaproduksjon og eplejuice. Kvotestørrelse for de bilaterale kvotene og tollbehandling for disse kvotene går frem av tabell 2 nedenfor.

Fra norsk side har en også gitt tollfrihet, ved avtalens iverksettelse, til Mercosur innenfor enkelte WTO-kvoter. Dette er eksisterende globale kvoter og mange av disse kvotene brukes allerede i dag.

Utover dette har Norge generelt gitt tollreduksjoner for tropiske produkter og norske produkter utenfor norsk sesong.

Norge eksporterer i dag lite jordbruksvarer til Mercosur, men har fått bedre markedsadgang for produkter av interesse for Norge. Dette gjelder eksempelvis tollfri markedsadgang for levende svin, storfesæd, ost (990 tonn), bearbeidede produkter som sukkervarer og sjokolade (kvoter), vann, øl, akevitt, kosttilskudd, huder og skinn.