Forskningens bidrag til utviklingen av landbruket i EU

EUs satsing på forskning skal bidra til at landbruket blir klimanøytralt i 2035 og EU i 2050. Videre at jorda som har status «god jordhelse» skal økes fra dagens nivå på om lag 35 prosent til 100 prosent i 2050.

Denne rapporten er skrevet av landbruksråd ved den norske EU-delegasjonen i Brüssel, Magnar Sundfør.

1. Innledning

EU har vedtatt den nye landbrukspolitikken som skal iverksettes den 1. januar 2023. Dette betyr at det blir fastsatt nye landbrukspolitiske målsettinger for bruken av 160 millioner hektar jordbruksareal, og 10 millioner gårdsbruk i EU.

De sentrale målsettingene i den nye landbrukspolitikken er at jordbruket skal bli bedre knyttet til konkurransekraft, klima og miljø, og utvikling av landbruket på bygdene.

Den 1. januar 2021 ble EUs store forskningsprogram, Horisont Europa, iverksatt. Dette er verdens største forskningsprogram. Totalt er det bevilget 95 mrd. Euro for 2021 – 2027. Dette er om lag 9 prosent av EUs totale budsjett for perioden. I EUs forskningsprogram er det avsatt midler til høyverdig forskning, globale utfordringer og et innovativt Europa. Knyttet til området globale utfordringer er det avsatt 52 mrd. Euro. Av dette skal 8,9 mrd. Euro brukes på mat, bioøkonomi, naturressurser, landbruk og miljø.

2. Landbruksforskning

Kommisjonen har utarbeidet en strategisk plan for forskning for perioden 2021 – 2024. Planen skal være et strategisk kompass som skal brukes til å styre i retning Kommisjonens politiske prioriteringer som er miljø og bærekraft, en digital fremtid, en økonomi som er god for befolkningen i EU, og styrking av demokratiet i Europa.

I EUs strategiplan for forskning og innovasjon legges det betydelig vekt på utvikling av ny teknologi, forbedring av økosystemer og biodiversiteten og forvaltning av bærekraftige naturressurser, utvikling av en sirkulær og klimanøytral økonomi og et demokratisk samfunn.

Innenfor forskningsområdet mat, bioøkonomi, naturressurser, landbruk og miljø, skal det iverksettes programmer som kan bidra til at ødelagte økosystemer blir reparert, reversere tap av biologisk mangfold, redusere sykdomsrisiko og bidra i klimakampen. Det vil også bli forsket på tiltak som kan gjøre landbruket og matsystemene mer bærekraftige. Nærmere informasjon om prioriterte forskningsoppgaver innenfor området mat, bioøkonomi, naturressurser, landbruk og miljø  framgår her.

3. Klima og miljø

EU skal redusere sine klimagassutslipp i 2030 med 55 prosent sammenlignet med 1990 – nivå, og være klimanøytrale i 2050. Prioriterte forskningsområder vil derfor være å fremme tiltak som kan redusere utslippene av klimagasser fra jordbruket og matvarekjeden, og øke opptaket av karbon fra jordbruket og skogbruket. Et klimasmart jordbruk og skogbruk, og en bærekraftig sirkulær og klimanøytral biobasert industri, må derfor utvikles.

Jordbruket i EU har totale utslipp av snaut 400 millioner tonn CO2 - ekvivalenter. Dette er ca. 10 prosent av de totale utslippene av klimagasser i EU. De viktigste utslippene fra jordbruket er metangass og utslipp fra jord og gjødsling.

Ifølge Kommisjonen vil 70 prosent av EUs forskningsmidler knyttet til jordbruk og skogbruk være i samsvar med EUs prioriteringer knyttet til den grønne given. EUs strategiplan for forskning følger dette opp ved strategiske orienteringer innenfor forskningsområdet mat, bioøkonomi, naturressurser, landbruk og miljø, der det sies at det må prioriteres forskning knyttet til jordbruk og skogbruk som bidrar til å reparere EUs økosystemer og biodiversitet, og forvalte naturressursene på en bærekraftig måte.

For å redusere utslippene av klimagasser vil det bl.a. bli forsket på landbrukssystemer som er mere klimavennlige. Dette vil bety at utslippene av klimagasser fra jordbruket må reduseres, og opptaket av karbon må økes.

Selv om EU mener at de har mindre klimagassutslipp i sin produksjon av kjøtt og melk fra husdyr enn andre land i verden, mener de at det er viktig å forske på praksis og innovative løsninger som reduserer utslippene av klimagasser. Forskningsoppgaver vil bl.a. være å se på hvordan riktig fôring, fôrtilsetninger og avl kan redusere utslipp av klimagasser fra husdyr.

Økt opptak av karbon fra jordbruket og skogbruket er også svært viktig for å gjøre landbruket mere bærekraftig. EU vil derfor iverksette forskning knyttet til karbonopptak fra landbruket, utvikle plattformer der kunnskap kan deles, og utarbeide metoder som kan verifisere opptak av karbon i jord.

Innenfor forskningsområdet om mat, bioøkonomi, naturressurser, landbruk og miljø, vil det også bli forsket på bærekraftig forvaltning av skog og muligheter for økt opptak av karbon i skogen.  Bedre formidling av kunnskap fra forskere til skogbrukere er også viktig i denne sammenheng.

4. Et bærekraftig matsystem

I omtalen av forskningsområdet om mat, bioøkonomi, naturressurser, landbruk og miljø, vises det til  utfordringer som er knyttet til bærekraftig matproduksjon- fra produsent til forbruker. Strategien fra jord til bord skal svare på disse utfordringene, og levere tiltak som er bra for miljøet, helsen, samfunnet og økonomien for bøndene.

Endringer i matsystemet i en mer bærekraftig retning vil etter Kommisjonens mening kreve endringer i alle berørte sektorer, og omfatte produksjonen fra land og sjø, næringsmiddelindustri, distribuering, salg i butikk, mattjenester og mat hos forbrukeren.

EU har ambisjoner om at det skal skje en global endring i matsystemet. Forskningsprogrammet Horisont Europa skal bidra til at EU når disse målsettingene. Det legges også til grunn at når det vurderes tiltak, så skal disse ikke underminere noen av de seks målsettingene som er satt i EUs taksonomiregelverk knyttet til redusert klimagassutslipp, et endret klima, bærekraftig bruk av vann og marine ressurser, overgang til sirkulær økonomi, redusere forurensning og beskyttelse av økosystemer.

Innenfor et bærekraftig matsystem skal det forskes på tiltak som gjør at EU kan nå sine målsettinger i den nye landbrukspolitikken fra 1. januar 2023 til 2027. Det skal spesielt forskes på tiltak som gjør at EU når sin målsetting om 25 prosent økologisk jordbruksareal i 2030, økt produksjon av proteinvekster, digitalisering for å få mer presis bruk av plantevernmidler og gjødsel, og utvikling av et agro-økologisk jordbruk som tar bedre hensyn til økologiske prosesser. Dette siste skal bidra til at hele matvarekjeden blir mer bærekraftig.

En bærekraftig matvarekjede krever også at det forskes mer på bruk av andre beskyttelsestiltak enn plantevernmidler for plantehelsen, forbedring av dyrevelferden og redusert bruk av antibiotika.

5. Jordhelse

Over 80 prosent av EUs arealer brukes til jordbruksproduksjon og skogbruksproduksjon. Forvaltningen av disse arealene er svært viktige for å produsere sunn og god mat, redusere klimautslipp og skape arbeidsplasser.

I horisont Europa er det en egen satsing  på forbedring av jordhelsen. 320 mill. Euro er avsatt til dette programmet for perioden 2021 – 2023.

Ut fra at kun 35 prosent av EUs jord er sunn nok, og EU har en målsetting om at 75 prosent av jorda i 2030 skal være i god stand, og 100 prosent i 2050, er det viktig å få forskningsresultater knyttet til hva som er mest effektivt med hensyn til jordhelse, slik at en kan iverksette nødvendige tiltak de neste 10 år og fram mot 2050.

Knyttet til programmet jordhelse er det åtte målsettinger. Dette er å redusere ørkenspredning, bevare mer karbon i jord, stoppe nedbygging av jord, redusere forurensing i jord, forebygge erosjon, forbedre jordstrukturen og biodiversiteten i jorda, redusere klimagassutslipp fra jord og gi bedre kunnskap om betydningen av jorda i samfunnet, rapporterer landbruksråd Magnar Sundfør ved den norske Delegasjonen til EU.

Landbruksråd Magnar Sundfør ved den norske EU-delegasjonen i Brüssel
Landbruksråd Magnar Sundfør ved den norske EU-delegasjonen i Brüssel . Foto: Norges delegasjon til EU