Norge prioriterer beskyttelse, helse og kampen mot sult i fordeling av humanitær reserve

– De globale humanitære behovene var rekordhøye ved begynnelsen av året, og de har fortsatt å øke. Derfor prioriterer vi å bekjempe sult og styrke matsikkerhet, beskytte sivile og bedre helsetjenester når vi utbetaler resten av den humanitære reserven på om lag 113 millioner kroner, sier utenriksminister Anniken Huitfeldt.

For 2022 anslås det at 274 millioner mennesker vil trenge humanitær bistand, ifølge FN, og behovene er økende. Dette er en betydelig økning sammenlignet med 235 millioner mennesker i 2021. Det er særlig politiske kriser, konflikt, konsekvenser av klimaendringer og koronapandemien som bidrar til økte humanitære behov.

– Vi har en humanitær reserve som vi fordeler i løpet av året for å kunne respondere raskt på nye akutte kriser eller underfinansierte kriser ved behov. Det har vært et særlig høyt press på reserven i år, med økte humanitære behov i mange langvarige kriser, i tillegg til nye og forverrede kriser i land som Etiopia og Afghanistan, sier utenriksminister Huitfeldt.  

Beskyttelse av kriserammet befolkning mot vold og overgrep er sentralt i Norges humanitære innsats, inkludert i oppfølgingen av arbeidet med beskyttelse av sivile og barn i væpnet konflikt i Sikkerhetsrådet. Dette arbeidet mangler finansiering i en rekke av FN og Den internasjonale Røde Kors-komiteen (ICRC) sine innsatser. Derfor er arbeidet med beskyttelse prioritert. Dette innebærer blant annet beskyttelse av barns tilgang til utdanning, beskyttelse av helsetjenester og helsearbeidere og å finne savnede.

– Særlig bekymringsfullt er den sterke økningen i matusikkerhet og sult verden over. Tallene stiger måned for måned. Ifølge FN er nå rekordmange 283 millioner mennesker i 80 land i en situasjon med akutt matkrise, mens 45 millioner mennesker i 43 land står på randen av sultkatastrofe. Dette er ufattelige tall, sier utenriksminister Huitfeldt.

Den humanitære reserven går til ICRC, FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR), Verdens matvareprogram (WFP) og mineryddeorganisasjonen Halo Trust. Støtte til Verdens helseorganisasjon (WHO) bidrar til respons på akutte sykdomsutbrudd og helsekriser, herunder koronapandemien som fremdeles har alvorlige konsekvenser i land rammet av humanitære kriser. I tillegg gir Norge et ekstraordinært bidrag til FNs nødhjelpsfond (Cerf). Cerf er en viktig del av den internasjonale førstelinjeresponsen i humanitære kriser, og utløser raskt midler til innsats i akutte og underfinansierte kriser.

I tillegg til den humanitære reserven, ble 222,8 millioner kroner nylig omdisponert fra langsiktig utviklingsbistand til humanitær innsats i Afghanistan og Etiopia. Den pågående krisen i Nord-Etiopia er blant de mest alvorlige og komplekse humanitære krisene i verden, og over åtte millioner mennesker har behov for humanitær beskyttelse og assistanse. I Afghanistan er den humanitære situasjonen alarmerende og forverres i vintermånedene. Sulten er altomfattende. Det ble også nylig gitt om lag 130 millioner kroner til den humanitære innsatsen i Syria og nabolandene.

Flyktninger og fordrevne utgjør en stor andel av menneskene som har behov for humanitær bistand. Mennesker fordrevet fra sine hjem er særlig utsatte, både når det gjelder behov for beskyttelse, tilgang til mat og helsetjenester. Mer enn én prosent av verdens befolkning er fordrevet fra sine hjem. Hele 42 prosent av disse er barn. 

Norges humanitære strategi