Klimaspørsmål i norsk utenrikspolitikk

Oslo, 27. november 2014

- Deres visjon om at avfall er en ressurs som skal håndteres til det beste for klima, helse og miljø, er musikk i mine ører, sa statssekretær Hans Brattskar da han innledet på Avall Norges førjulssamling.

Kjære Nancy, kjære venner i Avfall Norge, 

La meg starte med å takke for invitasjonen til denne faglige førjulssamlingen i regi av Avfall Norge. Det er hyggelig å være her. Deres visjon om at avfall er en ressurs som skal håndteres til det beste for klima, helse og miljø, er musikk i mine ører. 

Jeg er invitert for å si noe om klimaspørsmål i norsk utenrikspolitikk. Som statssekretær i UD er dette et av de områdene jeg følger tett. Jeg vil også prøve å se klima og norsk utenrikspolitikk i sammenheng med det dere arbeider med. 

La meg først si noe om hva vitenskapen sier om menneskeskapte utslipp av klimagasser og hva som er konsekvensene av økt konsentrasjon av klimagasser i atmosfæren. 

Vi har nylig hørt sterke ord fra FNs klimapanel i deres femte hovedrapport. 

Klimapanelet slår fast at utslipp av klimagasser i perioden fra 2000-2010 er de høyeste noensinne. Realitetene er ufravikelige. Den globale gjennomsnittstemperaturen har allerede økt med 0,85 grader siden førindustriell tid.

Rapporten viser samtidig at klimaendringer vil skape nye risiki for natur og samfunn, og forsterke eksisterende risiki i alle land. Men risikoen rammer ulikt avhengig av hvor robust natur og samfunn er i utgangspunktet. 

Marginaliserte grupper rammes hardere, og spesielt for fattige mennesker vil klimaendringene kunne forverre andre stressfaktorer og ha negativ påvirkning på levebrødet. 

Det forventes at klimaendringene vil redusere økonomisk vekst, gjøre fattigdomsreduksjon vanskeligere og opprettholde og skape nye fattigdomsfeller. Flere mennesker kan bli drevet på flukt, og risiko for voldelige konflikter kan bli indirekte påvirket.

Klimaendringene vil fram til midten av århundret forsterke eksisterende helseproblemer og deretter føre til dårlig helse i mange områder og spesielt i utviklingsland med lav inntekt.

I byområder vil luftforurensning i tillegg være en risiko. Innendørs og utendørs luftforurensning er allerede et stort helseproblem i utviklingsland og medfører årlig over sju millioner dødsfall. Av disse er en-to millioner barn under fem år. For deler av Asia representerer luftforurensning den største helserisikoen. En viktig årsak til luftforurensningen er utslipp av kortlevde klimaforurensere, spesielt sot (svart karbon). 

Virkningene av klimaendringer kjennes over hele verden

Fortsetter vi som nå, vil det i 2100 bli vanskelig å gjøre normale utendørsaktiviteter, som dyrking av mat og arbeid, i noen deler av verden i deler av året.

Kortversjonen er at klimaendringer som følge av global oppvarming er det alvorligste globale problemet vi står overfor i dag. Virkningene av klimaendringer kjennes allerede på kroppen over hele verden. Konsekvensene for mennesker, samfunn og natur er overveldende.

Dette er jo en dyster framtidsutsikt. Det er ikke meningen at dere skal sette kaffen i halsen. Dette er tross alt en førjulssamling, og julen er jo tiden for gode budskap. 

Det gode budskap i denne sammenheng er at Klimapanelet også slår fast at vi kan begrense klimaendringene. Hva vi gjør over de neste fem til ti årene blir avgjørende. Vi må kutte utslippene av klimagasser mye og raskt, og innenfor alle sektorer. Dette inkluderer også avfallssektoren. Skadevirkninger kan reduseres hvis det handles nå. Det vil koste oss dyrt å vente.

Norge er ressurssterkt og blant de landene i verden som har best forutsetninger for å omstille seg til et lavutslippssamfunn og håndtere klimaendringene som kommer. Uansett vil det komme både forventede og overraskende situasjoner som vil bli krevende å håndtere. Norge vil bli berørt av klimaendringens effekter i andre land, derfor er det viktig at vi aktivt engasjerer oss i internasjonalt arbeid. 

La meg så si litt om klima i norsk utenrikspolitikk og hva vi gjør internasjonalt. Det vi vet er at klimaendringene i økende grad vil få implikasjoner for internasjonalt samarbeid og for hvordan vi tenker og handler i utenriks- og utviklingspolitikken fremover. Klimaendringer er et globalt problem. Løsningene må finnes globalt, og iverksettes lokalt. 

Klimainstruks for utenrikstjenesten

Klima er derfor et prioritert område både for norsk utenriks- og utviklingspolitikk. Dette er slått fast av statsminister Erna Solberg og av utenriksminister Børge Brende, som har lansert en Klimainstruks for hele utenrikstjenesten, der hele utenriksapparatet anmodes om å engasjere seg på klimaområdet.

Den kanskje aller viktigste internasjonale oppgaven det neste året er å få vedtatt en ny global klimaavtale i Paris i 2015. Forhandlingene som pågår er intensive og krevende.

Norge er aktiv i forhandlingene og en pådriver for en ny avtale. Norges overordnede mål i klimaforhandlingene er å bidra til en ambisiøs klimaavtale og bidra til å holde den gjennomsnittlige globale temperaturøkningen under 2 grader Celsius.

Forhandlingene for å få på plass en ny, global klimaavtale er imidlertid komplekse og framdriften har så langt ikke vært god nok.

Noe av det vanskeligste med forhandlingene er å bryte ned skillet mellom i-land og u-land. De som tradisjonelt er klassifisert som u-land står i dag for mer enn 50 prosent av de globale klimagassutslippene. De må også forplikte seg til å ta utslippskutt. Klimaproblemet kan ikke løses gjennom å bare endre økonomien i industrilandene.

Samtidig har vi den siste tiden sett noen oppmuntrende utviklingstrekk. Det har vært en positiv første påfylling av Det grønne klimafondet. Samlet er man nå oppe i rundt ti milliarder dollar til klimatiltak i utviklingsland. USA og Kina annonserte nylig i felleskap mål og tiltak for å begrense sine klimagassutslipp. Begge disse hendelsene kan endre spillet frem mot Paris og gi et positivt dytt til forhandlingene. Det er også tegn til oppmykning av det skarpe skillet mellom i-land og u-land.

Likevel er det slik at vi rike land må vise vilje til å gå foran, og leve opp til de forpliktelser vi allerede har tatt på oss. Ikke minst når det gjelder finansiering av klimatiltak i utviklingsland.

Ga 4,8 milliarder kroner til klimatiltak i u-land i 2013

Norge er en langsiktig og betydelig giver av klimafinansiering. Vi viser vilje til å gå foran. I 2013 ga Norge om lag 4,8 milliarder til klimatiltak i u-land.

Hovedvekten av vår innsats ligger på skogbevaring, tilgang til ren energi og tilpasning til klimaendringer.

Den store norske klima- og skogsatsingen, som nå ligger i Klima og miljødepartementet, vil vi videreføre, med årlig støtte på inntil tre milliarder kroner frem til 2020.

I 2015 vil Norge bruke ca. 1,1 milliarder kroner på fornybar energi-prosjekter i utviklingsland gjennom bilaterale og multilaterale kanaler. I tillegg vil Norfund investere i størrelsesorden 700 millioner på fornybar energi i privat sektor regi.

Videre vil vi bidra med ca. en milliard norske kroner til utfasing av fossile subsidier, kortlevde klimaforurensere, og klimatilpasning, særlig gjennom satsningen på mat- og ernæringssikkerhet, vær- og klimatjenester, landbruksforskning, forebygging av naturkatastrofer og bevaring av naturmangfold. I denne pakken ligger også vårt bidrag til Det grønne klimafondet.

Samtidig må vi erkjenne at mobilisering av privat kapital er nødvendig hvis vi skal nå to-gradersmålet. Det vil da være særlig viktig å bruke offentlige midler strategisk for å mobilisere privat klimafinansiering i større skala. Fra norsk side vil vi øke satsingen gjennom Norfund for å gi rom for større investeringer i fornybar energi og derigjennom stimulere til mobilisering av privat kapital. Norfund er statens investeringsfond for næringsvirksomhet i utviklingsland.

Fra norsk side jobber vi også for å få etablert en global pris på utslipp av klimagasser i en ny klimaavtale – en global pris på karbon. Det vil være det «enkleste» og mest effektive tiltaket, og helt avgjørende for å redusere utslippene i tilstrekkelig omfang. Når forurenser betaler, bidrar det til at forbruk og produksjon legges om og at teknologi utvikles og tas i bruk.

Internasjonalt er vi altså aktive på klimaområdet. Gjennom deler av vår utviklingspolitikk søker vi å hjelpe utviklingsland i å redusere sine utslipp av klimagasser og tilpasse seg et endret klima.

Grunnleggende med grønt skifte innen avfallshåndtering

Avslutningsvis vil jeg si litt om det dere gjør til daglig og prøve og sette det inn i en internasjonal kontekst:

For å nå våre klimamål er et grønt skifte også innen avfall og avfallshåndtering helt grunnleggende. Avfall er også en ressurs, og det er viktig at det settes klare og langsiktige mål som stimulerer til høy ressursutnyttelse og nyskapning.

Per Espen Stoknes fra BI holdt en workshop i UD i forrige uke. Basert på en studie fra 2010 kunne han presentere følgende tall, som dere kanskje er kjent med, og som viser vestlige økonomiers ressurssløsing:

  • Vi utvinner og høster materialer som tilsvarer 20 ganger hver persons vekt hver dag!
  • 93 prosent av ressurs-flyten blir borte, og kun 7% igjen i produkter som når sluttbruker
  • 85 prosent av produktene (målt i kg) blir avfall etter én eller ingen gangers bruk
  • Kun en prosent av ressurs-massen blir igjen i varige produkter
  • Kun 1/50 del av de varige produktene resirkuleres for ytterligere verdiskapning.
  • Det betyr at våre vestlige økonomier er ca. 99.98 prosent avfallsgenererende / ineffektive 

Hva viser disse tallene oss? Jo, vi må utnytte ressurser bedre. De sier også at vi må utnytte vårt avfall bedre. Avfall er en ressurs! 

Å korrigere denne ineffektiviteten er en av 21. århundres største business-muligheter! Her ligger det selvsagt også god butikk for de som håndterer avfall. Dette gjøres jo allerede i dag, men det må gjøres mere. Det må også utvikles god politikk på området.

Norge arbeider tett med EU på dette området. Avfallsfeltet er en del av EØS-avtalen og får direkte innvirkning på norsk avfallspolitikk. Regjeringen har derfor et ønske om å bidra til en ambisiøs avfallspolitikk i Europa.

I EUs Europa 2020-strategi står den såkalte ressurseffektive og sirkulære økonomien sentralt - at ressurser og materialer brukes om igjen. Målet er å sitte igjen med tilnærmet null avfall. Dette bidrar også til nye, grønne jobber. 2. juli 2014 la EU-kommisjonen frem en omfattende politikkpakke på dette området. Kommisjonen har forslått lovforslag som blant annet setter ambisiøse krav til materialgjenvinning og forbud mot deponering av visse typer avfall innen 2025.

Det er vel og bra at vi i Norge og EU forbedrer våre rutiner for avfallshåndtering og utnyttelse av ressursen som ligger i avfallet. Det er behov for et globalt normativt rammeverk for avfallshåndtering. Det finnes ikke i dag, med unntak av noe spesialavfall og for transport av farlig avfall.  Det er synd. Avfallshåndtering er et viktig tema, sammen med bedre ressursutnyttelse – men som dessverre ikke har hatt stort fokus internasjonalt. Økt grad av innflytting til storbyer gjør ikke avfallshåndtering mindre aktuelt. Fremtidig mangel på enkelte ressurser vil også øke viktigheten av avfallshåndtering og utnyttelse av råstoffene som ligger gjemt i avfallet.

Avfall er globalt en relativt stor og kanskje unødvendig kilde til utslipp av klimagasser. Og da er det primært snakk om metan utviklet av organisk materiale. Metan er også en mere potent drivhusgass enn CO2, men med kortere levetid i atmosfæren. Globalt utgjør utslipp fra avfallssektoren ca. tre prosent. I utviklingsland varierer det mellom 1 og åtte prosent av landenes totale utslipp. Her er det rom for forbedring.

I Norge vet vi at utslipp fra avfallsdeponier nå utgjør under to prosent av klimagassutslippene, og rundt en fjerdedel av metangassutslippene.

Matavfall gjenbrukes

En rekke virkemidler er igangsatt for å redusere utslippene fra avfallssektoren. I Oslo kommune er det for eksempel bygd opp et søppelsorteringssystem der matavfallet gjenbrukes som biogass og biogjødsel.

Det er en vinn-vinn situasjon: Avfallet blir gjenbrukt til noe fornuftig, og klimagassutslippene blir redusert. Slik legger politikken til rette for å handle miljøvennlig i hverdagen. Det gir en god følelse å vite at matavfall kan bli et nyttig klimatiltak når du putter det i den grønne posen.

Fra 1990 har utslippene av metan fra avfallsdeponier gått ned. Mindre nedbrytbart avfall har blitt levert til deponi og mer metangass har blitt tatt ut fra deponiene. Vi ønsker selvsagt at dette kan reduseres ytterligere.

Det er også slik at bedre gjenbruk av annet avfall kan bidra til reduksjon av utslipp, for eksempel gjennom mindre behov for utvinning av ressurser og mindre produksjon av varer. Her er det potensiale. Også internasjonalt. Også i utviklingsland.

Kanskje avfall er noe Norge kan gjøre mer på internasjonalt? Man kan både se på politikkutvikling og overføring av gode eksempler fra håndtering av avfall i Norge.

Det er noe å tygge på for resten av kvelden. Alle gode innspill er velkommen.

Tusen takk.